Redegjørelse i Stortinget om nordiske grensehindre 30. mai 2017

President,

Nordisk råd spiller en aktiv rolle i arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden.

Bakgrunnen for min redegjørelse her i dag er det finske formannskapet i Nordisk råds prisverdige initiativ om å avholde debatter om grensehindre i alle de nordiske parlamentene i 2017.

I egenskap av å være nordisk samarbeidsminister holder jeg denne redegjørelsen på vegne av regjeringen.

Siste debatt fant sted i 2012 under Norges forrige formannskap i Nordisk ministerråd.

De nordiske statsministrene er enige om at arbeidet med
å bekjempe grensehindre er en av de viktigste oppgavene i det nordiske samarbeidet for å skape vekst og arbeid i Norden.

Dette gjelder ikke minst et felles ønske om å hjelpe ungdom inn i arbeidslivet.

Dette er også et viktig tiltak for å gjennomføre de nordiske statsministrenes ambisjon fra møtet på Åland i september 2016 om at Norden skal være «verdens mest integrerte region».

Norge prioriterer grensehinderarbeidet i sitt formannskap i 2017,
i tråd med ambisjonene om å styrke nordisk konkurransekraft («Norden i omstilling»), og i likhet med Finland i 2016 og Danmark i 2015.

Grensehinderrådet ble etablert i 2014 og har fokus på å fjerne grensehindre som hemmer mobilitet, fri bevegelighet og verdiskaping både for enkeltpersoner og bedrifter,  så vel som å forebygge at nye grensehindre oppstår.  Rådet ledes i 2017 av Norges representant Svein Ludvigsen.

Regjeringen er opptatt av å utnytte de mulighetene det nordiske samarbeidet gir for vekst og utvikling i nordområdene. Grensehinderrådets arbeid er derfor omtalt i den nye nordområdestrategien.

Hovedformålet med redegjørelsen vil være å gi en oversikt over det nordiske grensehinderarbeidet, med særlig vekt på Grensehinderrådet.

I tillegg vil redegjørelsen gi eksempler på grensehindre Norge prioriterer og også på saker som er løst, i tillegg til å klargjøre hvilke grensehinderutfordringer som av ulike grunner ikke er mulige å løse.

President,

En fullstendig nedbygging av grensehindre er verken realistisk eller ønskelig, kort og godt fordi de nordiske land har ulike lover og regelverk.

Grensehinderrådet ble til som svar på behovet for en struktur for å håndtere felles grensehindre i Norden.

Grensehinderrådet skal også tilrettelegge for et åpent og velfungerende arbeidsmarked, og for å skape best mulig forutsetninger for videreutvikling av den allerede tett integrerte nordiske økonomien.

Grensehinderrådet har langt på vei lykkes i sitt arbeid. Målsetningen om å løse fem-ti grensehindre årlig er mer enn oppfylt.

I perioden 2014-2016 har i alt 27 hindre blitt avklart, dvs. at 20 er løst og sju er avskrevet. Avskrevet innebærer at sakene ikke er mulige å løse f.eks. pga. kravet om resiprositet, men også av nasjonale politiske hensyn.

Vi må imidlertid alltid tenke fremover og tilpasse virksomheten etter behov.

Ministerrådet har gjennomgått omfattende reformer de senere år. Sist under finsk formannskap i 2016, med det såkalte «Nytt Norden 2.0». Effektivisering og fleksibilitet preger nå samarbeidet i langt større grad enn før.

Da de nordiske samarbeidsministrene møttes i Oslo 9. februar, hadde vi en diskusjon om veien videre for Grensehinderrådet. Bakgrunnen var et felles ønske om effektivitet og gode resultater.

Konklusjonen på møtet var at det skal gjennomføres en ekstern evaluering av Grensehinderrådets arbeid i løpet av 2017.  Jeg mener en slik evaluering er viktig for å sikre legitimitet for Grensehinderrådets arbeid.

Evalueringen forventes ferdigstilt i løpet av høsten.

Deretter vil samarbeidsministrene komme med forslag til eventuelle endringer i Grensehinderrådets mandat og struktur.

Det norske formannskapet i Grensehinderrådet har lagt vekt på en dialog med arbeidslivets parter og næringslivsorganisasjoner om håndtering av grensehindre på arbeidsmarkedsområdet.

Jeg hadde et slikt dialogmøte med arbeidslivets parter i april og vi ble enige om å møtes jevnlig for å gå gjennom felles utfordringer. 

Norge skal i løpet av året prioritere nye hindre innenfor Grensehinderrådet. Spennvidden på sakene er stor, men langt de fleste omfatter fortsatt sosiale ytelser for grensependlere og i mindre grad problemer for næringslivet.

Eksempler på to grensehindre som ble løst fra norsk side i 2016 var avvikling av norske toll- og momsregler for nordiske bedrifter og godkjenning av sertifikat for snøscootere i norsk-svenske grensetrakter.

Ett eksempel på grensehindre som ikke kan løses er pasientreiser for pendlere. En grensependler med bopel i Finland eller Sverige med arbeid i Norge er trygdet og skattepliktig i Norge. Vedkommende får ikke erstatning for sine pasientreiser/ behandlingsreiser fra hjemme i Finland / Sverige til sykehus i Norge, til forskjell for sine arbeidskolleger med bopel og arbeid i Norge.

Norge mener saken ikke kan løses ensidig fra Norge og krever resiprositet, dvs. gjensidige avtaler.

Grensehinderrådet arbeider også med problemstillingen rundt godkjenning av yrkeskvalifikasjoneri enkelte sektorer hvor det er ulike nasjonale krav.

Taperne i slike tilfeller er unge nyutdannede fagarbeidere som ikke får praktisere utenfor sitt eget land.

Sverige har formannskapet i det nordiske samarbeidet i 2018.

Det svenske Kommerskollegium presenterte nylig en rapport om grensehindre hvor Norge utpekes som det land hvor svenske bedrifter møter størst problemer.

Det trekkes frem at Norge har ulike momsregler og tollbarrierer fordi Norge ikke er medlem av EUs tollunion.

Det er mitt bestemte inntrykk at liten eller manglende kunnskap om Norges posisjon som EØS-medlemsland, særlig når det kommer til handel med landbruks- eller sjømatprodukter kan fremstå som et handelshinder i seg selv.  Vi har overfor Sverige gitt utrykk for at vi er åpne for en tettere dialog om disse problemstillingene.

Grensehinderrådet skal også se nærmere på konkrete saker i Kommerskollegiets rapport.

President,

La meg ikke unnlate å nevne at informasjonstjenestene spiller en nøkkelrolle i grensehinderarbeidet.

Mangelen på informasjon kan i seg selv være en alvorlig grensehinder.

Informasjonstjenestene kan fremlegge høye tall både for personlige besøk og for besøk på internett.

Samene er et urfolk som bor i flere land. Det er derfor viktig å legge til rette for samhandling over landegrensene.

Vi har sammen med Sverige og Finland framforhandlet en nordisk samekonvensjon.

Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur med minst mulig hinder av landegrensene.

Konvensjonen er nå til behandling hos sametingene i de tre landene.

Arbeidet med å fjerne grensehindre setter Norden i fokus.

Det gjelder ikke minst i EU, der man lenge har arbeidet med grensehinderproblematikk.

I EU utarbeides nå en oversikt over grensehinderarbeidet. Ministerrådet bidrar aktivt til dette arbeidet med våre erfaringer, og EU er svært interessert i våre eksempler.

Digitalisering er også sentralt for å løse grensehindre i Norden.

I erklæringen fra den nordisk-baltiske konferansen om digitalisering, ‘Digital North’ 25. april, heter det bl.a. at man streber etter å utvikle en grenseoverskridende infrastruktur for digitale tjenester med henblikk på «å støtte fri flyt av mennesker varer, tjenester, kapital og data i regionen».

Samtidig ønsker man å gjøre det mulig å bruke unike ID-numre på tvers av landegrensene, i tillegg til bruk av elektronisk godkjenning (eID).

Jeg vil understreke at arbeidet med grensehindre hovedsakelig foregår i departementene.

Inntrykket er departementene og de underliggende etater arbeider godt med grensehindre og at bevisstheten rundt disse problemene har økt de senere år.

Etableringen av Grensehinderrådet har vært med på å bidra til dette.

Før jeg avslutter, vil jeg nevne et av de grensehindre som er mest synlige akkurat nå.

Passfriheten har vært en selvfølge i Norden siden midten av femtitallet. Dette har også vært noe som er unikt for Norden.

Vi har imidlertid måttet venne oss til å legitimere oss ved flere grenseoverganger i Norden, selv om Sverige nå avvikler ID-kontrollene over Øresund.

Vi følger aktivt med på hvordan disse midlertidige kontrollene påvirker det nordiske samarbeidet.

Og det er viktig å understreke at passfriheten for nordiske statsborgere ikke settes til side ved innføring av midlertidige ID- og grensekontroller ved de felles nordiske grensene.

Det danske formannskapet skapte i 2015 utrykket «hindre for vekst». Grensehindre kan ikke lenger bare anses som hindre for fri bevegelighet, men noe som hemmer veksten i våre økonomier.

Jeg vil understreke at vi har skapt svært gode forutsetninger for å rydde av veien hindre som hemmer sysselsetting og vekst i de nordiske landene.

Jeg er også overbevist om at vi kan forbedre og utdype samarbeidet om å løse og forebygge grensehindre i årene som kommer.