Innlegg om EØS-midlene

Kjære alle sammen!

Takk til Sørlandets Europakontor for invitasjon til møte om en av mine hjertesaker, nemlig EØS-midlene. Og takk for muligheten til å møte så mange som er interessert i å bidra inn i dette samarbeidet.

Gjennom EØS-avtalen er Norge del av det indre marked som sikrer fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital, og gir norske bedrifter adgang til et marked med over 500 millioner mennesker. Dette er den viktigste internasjonale avtalen Norge har, rett og slett fordi den på en fantastisk måte regulerer det behovet vi har for kontakt med de nærmeste nabolandene våre. En viktig del av dette samarbeidet er EØS-midlene. De har et todelt formål: De skal bidra til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). For det andre skal de styrke Norges samarbeid med det enkelte mottakerlandet – de bilaterale relasjonene. Derfor er EØS-midlene et sentralt og konkret Europapolitisk verktøy.  

Europa står i dag overfor en rekke utfordringer. Håndtering av Brexit og migrasjon er to av dem. I enkelte land utfordres også felles europeiske verdier i de veivalg som gjøres av den politiske ledelsen. Vi har de siste ukene særlig fulgt tilstrammingene i justissektoren i Polen med økende bekymring. Også utviklingstrekk i Ungarn gir grunn til uro.

I den sammenheng er det viktig å minne om de verdier det europeiske samarbeidet er tuftet på. I 2012 ble EU tildelt Nobels freds. Begrunnelsen var at EU og dens forløpere gjennom 60 år hadde brakt fred, forsoning, demokrati og utvikling i Europa. Dette er et verdigrunnlag som er svært viktig også i dag, og det er verdier som er med i avtaletekstene og danner fundamentet også for EØS-midlene.

Og tenk på det: Gjennom konkret prosjektsamarbeid mellom norske institusjoner, bedrifter og NGOer og partnere i andre land kan dere være med på å bygge videre på et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa, et sterkt og demokratisk Europa.

Det er i vår interesse å bidra til utjevning og tettere europeisk samarbeid. Det er Europa vi handler med. Det er til Europa om lag 80 prosent av vår eksport går. Det er fra denne handelen det skapes inntekter som legger grunnlag for vår egen velferdsstat.

Men hva er egentlig EØS-midlene? Dette er en ordning som Norge har vært med på siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Dersom vi ser på ordningen fra 2004, og inkluderer den nye perioden hvor vi nå er i oppstartsfasen, så snakker vi om over 50 milliarder norske kroner til over 7000 prosjekter i 16 land i Europa.  DET er aktiv europapolitikk med konkrete resultater! For den perioden vi nå går inn i har regjeringen besluttet å prioritere tre sektorer:

1. Mer innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft
2. For det andre vil vi prioritere miljø, energi, klima og lav-karbon økonomi.
3. Og for det tredje vil vi jobbe mer med justis- og innenrikssaker inkludert asyl og migrasjon.

Samtidig ønsker vi fortsatt å støtte sivilt samfunn, sårbare grupper slik som integrering av rom, i tillegg til helse og kultur.

Vi har kommet et godt stykke i forhandlingene om den nye perioden. Vi har siden oktober i fjor signert samarbeidsavtaler med seks av totalt femten land: Romania, Slovakia, Bulgaria, Malta, Estland og Portugal. 4. september signerer vi med Tsjekkia. Målet er å komme i mål også med de åtte siste landene innen utgangen av året.

I de avtalene vi hittil har signert er over 2 milliarder norske kroner er satt av til økt vekstkraft med vekt på innovasjon, næringsutvikling, forskning og utdanning. Det er viktig at EØS-midlene som skal til næringslivssamarbeid går til prosjekter som leder til nye jobber og mer miljøvennlig industri. Vi har et godt eksempel på dette i Romania. Her har Green Business Norway og norske TOMRA i samarbeid med rumenske partnere utviklet innovative løsninger for sortering av avfall. Prosjektet har resultert i 120 nye arbeidsplasser og åpnet nye markeder for Tomra.

Det er også mange muligheter innen forskningssektoren. I den nye finansieringsperioden, har vi så langt avtalt det største forskningsprogrammet med Romania (EUR 40 millioner). Det ligger dessuten an til forskningsmidler i Estland (vi er ikke kommet langt nok med flere land til å si noe sikkert om sektorfordelingen der).

Erfaringen er at norsk deltakelse skaper nettverk og kontakter som igjen drar med seg norske organisasjoner inn i nye partnerskap inn mot EUs forskningsprogram Horisont 2020. EØS-midlene kan dermed fungere både som en læringsarena og mobilisere innovasjons- og forskningsprosjekter i Horisont 2020 i mottakerlandene.

Særlig i Romania og Bulgaria er justissektoren viktig i samarbeidet om EØS-midler. Her er nærmere 1.2 milliarder norske kroner satt av til i første rekke samarbeid innen kriminalomsorg, effektivisering av domstolene og ikke minst styrket politisamarbeid.  Vi har mange gode eksempler på EØS-støttede prosjekter innen justissektoren. I Bulgaria har vi jobbet med å styrke kompetansen i landets rettsapparat. Med støtte fra EØS-midlene har ni dommere hospitert ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Disse dommerne tar med seg verdifull erfaring tilbake om hvordan man for eksempel kan sikre vern av individers menneskerettigheter i bulgarsk lovgivning.  Det vi har gjort gjennom denne prosjektet er dermed å styrke menneskerettighetene i Bulgaria.

Migrasjon er et annet og også dagsaktuelt tema hvor vi har flere eksempler på konkret nytte av EØS-midlene. I samarbeid med greske myndigheter, har UDI vært aktivt og konkret involvert i arbeidet med å bygge opp en gresk asylforvaltning som i praksis ikke eksisterte tidligere og vi har også bidratt til å forbedre velferd- og mottaksforholdene i Hellas.

Miljø- og klimautfordringer er en sentral sektor for EØS-midlene. I forrige periode satte vi av mer enn 430 millioner euro til dette arbeidet som fortsatt prioriteres høyt fra norsk side. I den neste finansieringsperioden vil alle mottakerlandene ha egne programmer som retter seg mot ulike miljø- og klimautfordringer. Et konkret eksempel på hva vi gjør på dette området, er et kullkraftverk i Warszawa i Polen. Her har EØS-midlene gjort det mulig å erstatte kullbasert fyring med biomasse i et prosjekt som skal resultere i en reduksjon av CO2-utslipp på totalt 228 000 tonn per år. Dette tilsvarer utslipp fra rundt 114 000 personbiler i løpet av ett år. Rom-befolkningen i Europa er en utsatt gruppe. En stor andel lever i fattigdom og utsettes for diskriminering. I den nye finansieringsperioden har vi derfor lagt vekt på programmer for inkludering av og kompetansebygging for rom både i Romania, Bulgaria og Slovakia. Da jeg besøkte Tsjekkia tidligere i år, ble jeg nærmere kjent med et prosjekt hvor politifolk får spesialopplæring i å kommunisere med rom-minoriteten. Jeg ble imponert både over hvor åpne politifolkene var for å gå inn for alternative måter å snakke på, og ikke minst hvor mye det kan bety for dem det gjelder.      

Jeg sa innledningsvis at EØS-midlene er et av de viktigste og mest konkrete verktøyene vi har i europapolitikken. Et tydelig eksempel på dette er at Norge, gjennom EØS-midlene, faktisk er en av de største og viktigste bidragsyterne til sivilt samfunn i våre mottakerland. I avtalen med EU er vi forpliktet til å sette av 10 prosent av EØS-ordningen, dvs. om lag 160 millioner euro, til egne fond til sivilt samfunn. Vi ser dette som et minimum og opplever også at de fleste land vi forhandler med, er enige i å sette av mer enn 10 prosent av midlene til sivilt samfunnsprogrammene. Utover den konkrete støtten, er det fra norsk side viktig at vi blir enige om betingelser som faktisk stryker sivilsamfunnet – i alle mottakerland. Vi setter derfor som betingelse at støtten til sivilt samfunn skal være uavhengig av myndighetene.  Vi – og myndighetene i mottagerlandene -må akseptere at ikke alle er enige med oss og at det stilles kritiske spørsmål til offentlige myndigheter. Vi kan ikke akseptere at organisasjoner må være vennlig innstilt mot myndighetene for å få støtte. Vi arbeider også med to nyvinninger; et regionalt fond på over 60 millioner euro for prosjekter mot ungdomsledighet ble lansert den 26. april i Brussel. Dette fondet har vi samarbeidet tett med EU om å utvikle. Vi håper også å kunne lansere et Regionalt fond med en ramme på litt over 30 millioner euro i løpet av de neste månedene.  

Som jeg nevnte i innledningen, så er en likeverdig målsetting med midlene å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og våre mottakerland. Dette er viktig for Norge og norske interesser. Et styrket faglig samarbeid og nettverk med mottakerlandene er noe vi kan trekke på for å få økt gjennomslag for regjeringens europapolitiske målsettinger – og det gjelder også mulighet for påvirkning, det å gjøre oss gjeldende.  Det er satt av egne midler for å styrke bilateralt samarbeid, midler som blant annet skal brukes til finne fram til mulige partnere til prosjekter og til å utvikle samarbeid. Allerede har over 1550 prosjekter en partner fra giverlandene – i all hovedsak Norge. Vi hører ofte fra mottakerlandene at kapasiteten er sprengt i giverlandene og at det er vanskelig å engasjere relevante partnere. At dere er her i dag, viser at dere er nysgjerrige på og kanskje allerede klare til å bli en relevant partner i samarbeidet om EØS-midlene. Med deres hjelp kan vi nå ambisjonen om å bli bedre – og få til flere partnerskap. Vi er stolte av resultatene som er oppnådd med EØS-midlene hittil. ((Dere har kanskje sett at Dagbladet har hatt en serie med artikler om EØS-midlene i sommer. Vi vil gjerne ha omtale og oppmerksomhet rundt EØS-midlene. Jeg er likevel opptatt av å understreke at vi har hatt over 7000 EØS-finansierte prosjekter i 16 land frem til nå. Resultatene er meget gode, og det er kun meget et lite fåtall prosjekter som blir problematiske. I de to gamle sakene i Polen som Dagbladet har tatt opp er midlene for lengst krevd tilbake, og ikke en norsk skattebetalerkrone er gått til spille. Og jeg vil legge til at hvis Dagbladet - etter et halvt års intensivt arbeid med sikte på å avdekke store tap av norske midler– kun har funnet tre saker fra mange år tilbake hvor vi ikke har tapt en eneste krone, så tar vi det som et tegn på at systemet fungerer bra.

Jeg håper at det jeg har sagt her i dag vil få de av dere som har erfaring fra arbeide med EØS-midlene til å bli våre «ambassadører» og spre fortellingene om de gode resultatene og nytten av å delta som partnere – og selvfølgelig at dere er blitt enda mer motivert for nye oppgaver nå som vi er i startfasen av en ny finansieringsperiode. I tillegg håper jeg også å ha inspirert og motivert enda flere til å bli med i det videre arbeidet; dette er konkret og aktiv europapolitikk i praksis! Sammen skal vi arbeide for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa.  

Lykke til og takk for oppmerksomheten!