Regionens muligheter i Europa

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen og tusen takk for invitasjonen til å komme hit. Det er bestandig inspirerende for meg å besøke min landsdel og få innsikt i hva som rører seg lokalt.

I dag handler det om hvordan vi sammen kan spille hverandre gode. Gratulerer med et godt og bredt sammensatt program, som spenner fra næringsliv, offentlige aktører og støtteapparatet for EU-samarbeidet. Det er dere som sammen skal utvikle ideene og støtte opp under søknadsprosessene til EU, slik at de gode ideene blir realisert.

Dere har bedt meg innlede dette seminaret med noen betraktninger om hvor EU står akkurat nå, og særlig når det gjelder brexit.

Det er ingen tvil om at Europa står overfor fundamentale utfordringer. Kontinentet har gjennomgått en kraftig og langvarig økonomisk resesjon. Tendensen er nå noe mer positiv, men veksten er ujevn og sårbar. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, krisen har avslørt store strukturelle utfordringer og manglende konkurranseevne i flere land og dessuten svakheter i den økonomiske koordineringen landene imellom.

Jeg kunne nevnt mange andre viktige temaer i samme åndedrag. Sikkerhetsspørsmål i nærområdene, terrorbekjempelse, klimaforhandlingene, handelspolitikken med motvind for TTIP, er bare noen eksempler.

President Trump har prioritert handelspolitiske grep i sine første dager som president i tråd med sitt «America First»-program. Han trakk USAs underskrift fra TPP - handelsavtalen med elleve andre land rundt Stillehavet. I tillegg har han sagt at han vil reforhandle Nafta-avtalen med nabolandene Mexico og Canada.

Retorikken i presidentvalgkampen i USA har vært preget av antiglobalisering og motstand mot handelsavtaler.

Økt proteksjonisme og et svekket internasjonalt handelsregime vil undergrave norsk (og global) økonomi, det gir lavere priser og etterspørsel for mye av vår eksport og det gjør omstilling mer krevende.

Historien viser at en verden preget av økonomisk rivalisering er mer utrygg enn en verden preget av økonomisk samarbeid. Nettopp derfor er det så viktig at Norge spiller rollen som en konstruktiv handelspolitisk aktør i den utfordrende perioden vi nå står overfor. EØS-avtalen er i så måte helt sentral for oss. Den gir oss stabile rammebetingelser i denne uforutsigbare situasjonen.

Samtidig må vi ikke se oss blinde på utfordringene og krisene – Europa er fortsatt mulighetenes kontinent – også for Norge.

Brexit-spørsmålet

La meg gå nå litt nærmere inn i brexit-spørsmålet: Folkeavstemningen 23. juni i Storbritannia synliggjorde en splittelse i befolkningen, og hvor ulikt EU-prosjektet oppfattes av ulike lag i samfunnet.

Arbeidsinnvandring viste seg å bli det avgjørende temaet i folkeavstemningen, fortjent eller ikke.

Forhandlingene med EU om britisk uttreden vil først komme i gang etter at britene har utløst artikkel 50 i EU-traktaten. Statsminister May har nå sagt at det vil skje innen utgangen av mars 2017.

I sin brexit-tale 17. januar sa hun at regjeringen aksepterer EUs posisjon om at de fire friheter ikke er gjenstand for forhandlinger. Britene vil derfor ikke være medlem av det indre marked etter brexit. Den britiske regjeringen ser det som nødvending å gå ut av det indre marked for å kunne gjennomføre de to sentrale målsetningene om 1) å begrense arbeidsinnvandringen fra EU og 2) ikke lenger være underlagt EU-domstolens myndighet.

May ønsker å forhandle frem en avtale som gir mest mulig adgang til EUs indre marked. May sa videre at den nye avtalen som skal erstatte EU-medlemskapet vil bli lagt frem for det britiske parlamentet for avstemning.

Vi ser dermed konturene av en britisk posisjon som innebærer en løsere tilknytning til EU i fremtiden enn det vi har gjennom EØS.

Når artikkel 50 er utløst, har partene en frist på to år på å bli enig om en utmeldingsavtale.

Denne fristen kan forlenges ved et enstemmig vedtak av de 27 EU-landene. Er det ikke enighet om en avtale eller en forlengelse av fristen, opphører Storbritannias medlemskap automatisk etter to år.

I tillegg til utmeldingsavtalen skal det forhandles en ny avtale som regulerer forholdet mellom britene og EU, og også britiske handelsavtaler med tredje-land etter at de er ute av EU. Denne prosessen er komplisert og vil bli tidkrevende.

Statsminister May har gjort det klart at «hyllevare» som EØS-avtalen eller den sveitsiske modellen ikke er aktuelt. Det er likevel meget stor interesse for EØS-avtalen og Norges forhold til EU i Storbritannia.

EØS-avtalens betydning

Ett av mine hovedprosjekter som ny EØS/EU-minister vil være å sikre fortsatt oppslutning om EØS-avtalen. Å minne nordmenn, det være seg bedrifter, studenter eller virkemiddelaktører, om avtalens betydning for oss alle.

EØS-avtalen er den mest omfattende internasjonale avtale som Norge har inngått. Den er også blitt stående som et nasjonalt politisk kompromiss mellom tilhengere og motstandere av norsk medlemskap i EU.

EØS-avtalen er ikke perfekt, blant annet fordi den gir begrenset innflytelse. Men den sikrer markedsadgang og forutsigbarhet for norske bedrifter, studenter og forskningsaktører.

Den gir oss vekst og arbeidsplasser, og den gir oss alle noen grunnleggende rettigheter og muligheter i Europa, som vi nok ofte tar for gitt.

Regjeringen er opptatt av at alle vi her i Norge som er engasjert i europapolitiske spørsmål spiller på lag. Vi har fra arbeidet med næringsfremme og utenriksstasjonenes engasjement hentet merkelappen 'Team Norway.' Vinkelen er den samme, godt lagarbeid gir bedre resultater.

Med alle de utfordringene vi nå står overfor, er det viktig at vi bruker våre ressurser best mulig. Ikke minst de dørene som EØS åpner inn mot arbeidet i Brussel.

Norske aktører i Brussel

Dagens seminar har besøk fra to sentrale norske aktører i Brussel, Nord-Norges Europakontor og det nye kunnskapskontoret. Nord-Norges Europakontor kjenner dere fra før som regionens stemme, ører og øyne i Brussel.

Jeg ønsker å berømme den rollen regionkontorene, og da spesielt Nord-Norges Europakontor, spiller med å knytte norske fylkeskommuner og kommuner tettere til beslutninger, kompetansemiljøer og nettverk i Brussel.

Regionskontorene i Brussel ser etter muligheter for å finne løsninger på de samfunnsoppgaver en står overfor lokalt, er lyttepost og døråpner i Brussel, kort sagt et sentralt bindeledd mellom Norges befolkning på grasrotplan og befolkningen på grasrotplan i andre europeiske land. Dere opererer på andre arenaer enn sentralforvaltningen og representerer derfor en egen, spesielt viktig dimensjon i EØS-samarbeidet.

Det nye norske Kunnskapskontor for forskning, innovasjon og utdanning i Brussel vil bidra til å styrke det norske påvirkningsarbeidet overfor EU. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er nå i samme båt.

Jeg så under mitt besøk til kontoret i januar hvordan de arbeider sammen for å hjelpe norske aktører for å bistå med aktuelle prosjekter, herunder også tidlige innspill til EUs prosess.

Budskapet var at norske aktører har godt renommé i Brussel. Dørene for innspill er åpne, men krever at norske aktører er aktive. Fra vår side vil vi aktivt støtte opp og bidra til å synliggjøre kontorets aktivitet.

Vi må bli flinkere til å dele hverandres kanaler og nettverk inn i dette arbeidet. Og her har vi en jobb å gjøre. Dette er kjernen av hva "Team Norway" betyr - et godt norsk lagarbeid for å oppnå enda bedre resultater til beste for norske interesser. Et godt "Team Norway" krever ikke nødvendigvis felles posisjoner for aktørene, men via deling av informasjon og kunnskap kan vi "spille hverandre gode".

Muligheter i Nord

I fjor kom det ut en del betraktninger på mulighetsrommet for økt næringsutvikling i Nord. Blant annet var rapporten fra Menon Economics «Nord-Norge i verdensklassen» spennende lesning.

Her slås det fast at ved å kombinere naturressurser, kompetanse og investeringsvillig kapital er det mulig å akselerere en allerede positiv utvikling i Nord.

Vi står foran en stor og fremtidsrettet industribygging og næringsutvikling i Nord-Norge som omfatter mange fremtidsrettede vekstnæringer.

Petroleumssektoren flytter nordover, mineralindustrien har fått nye rammevilkår og nye ressurser kartlegges. Vekstpotensialet i sjømatnæringen og akvakulturteknologien- og kompetansen ligger i Nord-Norge. Det samme gjelder fornybar kraft og ikke minst turistnæringen.

I Regionmeldingen slår vi fast at det er viktig at regionalt nivå har et aktivt engasjement og deltakelse i europeiske programmer og nettverk.

En av målsettingene er å sikre strategisk forankring politisk og administrativt for å bruke europeisk samarbeid og EUs programmer for å løse samfunnsoppdrag en står overfor. Det andre sporet er å bedre tilrettelegging av arbeidet på praktisk nivå. Regjeringen ønsker resultater.

I dagens arbeidsliv er det helt nødvendig å ha kunnskap og kompetanse til å ta del i et internasjonalt arbeidsliv. Det vil bare bli viktigere i fremtiden.

Jeg er glad for at dere har valgt å fokusere på Erasmus+ i dagens program. Internasjonalisering starter med de unge og det er viktig å få internasjonal erfaring tidlig slik at det blir en naturlig del av yrkeslivet.

Institusjonene bør utnytte synergiene mellom Erasmus+, stipendprogrammene under EØS-midlene og Horisont 2020, bedre. Sterke fagmiljøer bør kjenne og benytte virkemidlene i de ulike programmene.

Regjeringen er opptatt av at fremtidens konkurransekraft sikres gjennom forskning og innovasjon. Vi kommer aldri til å bli billigst. Derfor må vi være smartest. Derfor må vi satse på innovasjon og forskning.

Sterk norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet er en del av denne satsningen.

Horisont 2020 – er Europas store innovasjons- og kunnskapsløft. Et løft som skal ruste Europa for fremtiden. Derfor settes løsning av samfunnsoppgaver i sentrum.

Det betyr at vi må videreutvikle et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjonene, næringsliv og offentlig sektor, både på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Seminaret i dag er et forum som skal bidra til at dette skjer. Igjen er samspillet mellom aktørene viktig og at vi jobber som et team. Etter at 30 prosent av midlene til Horisont 2020 er delt ut ser vi at Nord-Norge ligger litt bak andre norske regioner når det gjelder norske suksesshistorier innen Horisont 2020. Men det er flere år igjen, så interesserte nordnorske aktører har fortsatt tid til å score bedre med sine Horisont 2020-søknader.

Det er derfor vi er her i dag, for å sette fart slik at flere søknader kommer gjennom nåløyet. Her kan vi også lære av hverandre.

Troms og Nordland har fått samlet kontrakter for over elleve millioner euro i Horisont 2020 så langt. Her kan Finnmark få god råd og veiledning.

I tillegg må vi være flinkere til å bruke de nasjonale mobiliseringsarenaene innen forskning og innovasjon som et springbrett til videre prosjektutvikling for søknader til Horisont 2020. Finnmark har for eksempel aktive prosjekter for om lag 53 millioner kroner under ulike programmer i Forskningsrådet. Flere av disse egner seg for å bygge videre på i Horisont 2020-sammenheng.

En annen arena for internasjonalt prosjektsamarbeid er EØS-midlene. Gjennom flere perioder med EØS-midler har både norske kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og forskningsaktører tatt aktivt del i prosjektsamarbeid innenfor ulike sektorer med de 15 samarbeidslandene. Dette er gledelig og vi håper at dette kan fortsette også i neste periode med EØS-midler.

For perioden (2014-2021) ønsker vi et styrket fokus på innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft.

Vi vil også fokusere på miljø, energi, klima og lavutslippsøkonomi, samt justis- og innenrikssaker, herunder flyktninge- og migrasjonstiltak.

Vi mottar gjerne innspill på områder der dere ser muligheter, og hvordan vi kan arbeide sammen om å få flere norske partnere inn i prosjekter finansiert av EØS-midler. Vi ønsker å få til mer og enda bedre bruk av de programmer vi er med i, og ikke minst frigjøre synergiene mellom de ulike programmene.

Nordisk formannskap

Norge har tatt over formannskapet for Nordisk Ministerråd i 2017. Utgangspunktet er at de nordiske landene er viktige for hverandre. Norden er verdens mest integrerte og ellevte største økonomi med til sammen 27 millioner innbyggere. Et tett og velfungerende nordisk samarbeid er viktig for Norge og høyt prioritert i regjeringen. Formannskapet organiseres langs tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden.

Vi er opptatt av å utnytte mulighetene for en mer aktiv nordisk europapolitikk – og også se hvordan Interreg og det grenseregionale samarbeidet kan bidra – som innen klima og energi.

Vi ser også muligheten av tema som en i fellesskap kan benytte for å profilere Norden i Brussel og ønsker innspill fra dere.

Det er mange mørke skyer over dagens samarbeid i Europa. Men vi må ikke miste av sikte at det foregår en positiv og løpende politikkutvikling av betydning for oss – det være seg utviklingen av det indre marked, den digitale agendaen eller forskning og innovasjon. EØS-avtalen er vår forankring.

Det er viktig å styrke 'Team Norway'. Arbeidet er godt i gang blant annet under Europapolitisk Forum – der neste møte i mars legges til Brussel.

Vi setter stor pris på den verdifulle jobben dere gjør lokalt for å lykkes med EU-arbeidet. Ved samspill skal vi spille hverandre gode og i fellesskap med dere styrker vi det norske EU/EØS-arbeidet.