Finland, Norge og Norden

Sjekkes mot framføring

Kjære venner,

Først vil jeg rette en stor takk til Stortinget og Finlands riksdag for å sette søkelyset på norsk-finske forbindelser i Finlands store jubileumsår. For Norge som Finlands nabo, er Finlands 100-årsjubileum en god anledning til å være med å feire våre finske venner og hente inspirasjon til videre utvikling av våre mangslungne forbindelser.

Norge og Finland er mer enn kun gode naboer. Ser man nøye på kartet, kan man se at vi ikke bare deler en lang grense i nord - 736 km for å være nøyaktig – men våre land omfavner faktisk hverandre. Norges nordøstligste punkt ligger nord og øst for Finland og Norges sørligste punkt ligger sør og vest for Finland.

Jeg har også tatt med meg et kart som viser den nordlige halvkule fra et uvanlig perspektiv. Landegrensene er ikke så tydelige her, noe som er meningen. Nordområdene har vært en møteplass for ulike folk og kulturer i århundrer. Både på norsk og finsk har begrepet for «nord», «Norden», «pohja» både en geografisk, historisk, politisk og mytologisk mening. Det handler om visjoner, forjettede land- og havområder. Ja tenk bare på beskrivelsene i «Kalevala» - om ferden til «Pohjola!», naturens livsviktige ressurser!

Hvorfor henter jeg fram dette? Jo, i historien om det norsk-finske, har folk-til-folk-dimensjonen vært et dominerende perspektiv. Folk-til-folk dimensjonen gir samarbeidet substans og karakter.

Selv er jeg fra Båtsfjord, 125 km fra finskegrensen. En kort kjøretur for oss som bor i nord.

Nordområdesamarbeidet er grunnleggende viktig for oss begge. Finland er viktig for Norge som pådriver for den nordlige dimensjon innen EU. I Arktisk Råd overtar Finland formannskapet etter USA senere i vår. Vi spiller på lag i Barentssamarbeidet.

Vårt bilaterale arktiske partnerskapet er i god gjenge. Selv kommer jeg rett fra Arctic Frontiers, som har utviklet seg til en viktig møteplass, og hvor også statsminister Sipilä deltok tidligere denne uken.

Felles historie

Og for å forstå det norsk-finske kommer vi ikke utenom vår felles historie.

Midt på 1600-tallet innvandret finske svedjebrukere til Norge via Sverige. Norsk skogfinsk museum i Grue er et knutepunkt for skogfinsk kultur. Som ledd i feiringen av de årlige Finnskogdagene erklæres Republikken Finnskogen med eget flagg og president.

Jeg er ikke bekymret for dette, men har tillit til at Stortinget og våre øvrige statsmakter rydder opp i de eventuelle konstitusjonelle forviklinger som måtte oppstå!

Fra slutten av 1860-årene dro norske sagbruksentreprenører og -arbeidere andre veien. På øya Halla utenfor Kotka fantes en skole for norske barn helt frem til 1909. En av dem som utvandret til Kotka-distriktet var sagbruksarbeider Adolf Olaus Jakobsen fra Tistedalen. Hans sønnesønn Frank Adolfsen fikk finsk statsborgerskap i 1929. Frank Adolfsens sønn, Oiva Adolfsen, byttet i 1935 etternavn til Ahtisaari. Hans sønn Martti ble født to år senere og har regnet ut at han er 12,5 prosent norsk. I tillegg til Nobels fredspris, fikk Martti også sin høyst fortjente språkpris av Foreningen Norden i 2015.

Finsk innvandring har satt særlig dype spor etter seg i den landsdelen jeg kommer fra. I første halvdel av 1700-tallet utvandret finner til Nord-Norge. Uår i Finland og rike fiskerier i Norge lokket. På slutten av 1800-tallet utgjorde de finsktalende en fjerdedel av det totale folketallet i Finnmark. For hundre år siden snakket flertallet av folk i Vadsø by finsk. Finske veiskilt og stedsnavn var og er det mange av, som det i dag står nye veiskilt på russisk i Kirkenes.

Selv om samarbeidet mellom våre land kan føres mange århundre tilbake, er det likevel grunn til å minne om at vi er to unge nasjoner. Norge og Finland ble selvstendige nasjoner med tolv års mellomrom. Og det finnes mange fellestrekk i våre lands vei til selvstendighet. Våre nokså samtidige arrangerte ekteskap med henholdsvis Sverige og Russland gikk jo begge i oppløsning. Og de falt også sammen med en rivende nasjonal utvikling som la grunnlaget for vår selvstendighet og fulle uavhengighet.

Vi har nettopp lagt bak osset særdeles godt statsbesøk til Finland. Besøket befestet våre svært gode bilaterale relasjoner. Samarbeid om næringslivsvirksomhet, forskning og innovasjon, utdanning, kultur og aktuelle samfunnsspørsmål sto sentralt. Besøket bekreftet også Norge og Finland som strategiske partnere i Norden og Europa, i nordområdene og globalt.

I dag står norsk og finsk næringsliv overfor krevende omstillinger. Samtidig finnes det i begge land en rekke miljøer som teknologisk er verdensledende på sine felter. Norge og Finland utfyller hverandre. Det bør ligge godt til rette for et enda tettere økonomisk samkvem. Den store norske næringslivsinteressen under statsbesøket i fjor høst tyder også på at norsk næringsliv har fått øynene opp for Finland.

Venner,

Det nordiske samarbeidet er en bærebjelke så vel i vårt utenrikspolitiske engasjement som i vårt tette samspill på nært sagt alle områder som berører vår kultur og vårt samfunnsliv.

Finland fortjener stor ros for sitt aktive formannskap i det nordiske samarbeidet i året som har gått, selv om dere med dette har lagt listen høyt for oss som nettopp har overtatt. Men vi har hatt en god veksling med våre finske venner, vi har et ambisiøst formannskapsprogram og vi går på med krum nakke!

Tre hovedspor

Vårt formannskap i det nordiske samarbeidet 2017 har tre hovedspor: «Norden i omstilling», «Norden i Europa» og «Norden i verden». Disse reflekterer en tro på at samarbeid gjør Norden bedre i stand til å møte de store utfordringer i vår tid.

Gjennom «Norden i omstilling» ønsker vi å utvikle felles konkurransekraft. Vi skal sikre en sentral plass for Norden i det globale, grønne skiftet. Utgangspunktet er godt! Den høye nordiske mobiliteten, den tette økonomiske integrasjonen og det sterke samarbeidet om forskning og innovasjon er en suksess-historie.

Nå behøver vi enda tettere samarbeid mellom kompetanseklynger, dypere digital integrasjon og et kontinuerlig fokus på å fjerne hindre for vekst.

Arbeidet for å fjerne grensehindre er en prioritering for norsk formannskap. Dette er et krevende arbeid, men vi gyver videre. La meg i denne sammenheng også få vise til en gladnyhet fra norsk side.

Fra norsk side avviklet vi pr. 1. januar i år norske toll- og momsregler på arbeidsmaskiner for nordiske bedrifter, og avviklet med dette et momsdeponeringskrav som har forårsaket klager fra finske firmaer som bringer utstyr midlertidig over grensen.

Omstilling handler også om at samfunnene våre endrer seg, og et tettere nordisk samarbeid om integrering vil derfor være et annet satsingsområde.

Gjennom "Norden i Europa" ønsker vi å forsterke det europapolitiske samarbeidet. Vi bygger videre på Finlands prioritering under sitt formannskap av «Mer nordisk nytte i EU». En tydelig nordisk stemme i den europeiske debatten tjener både Europa og Norden.

Gjennom EU- og EØS-samarbeidet deler vi grunnleggende interesser knyttet til utviklingen av det indre marked.

For Norges del har EØS-avtalen vært avgjørende viktig for at vi kan høste rikt av det nordiske økonomiske samkvemmet. Nordiske eksempler kan også tjene som inspirasjon innenfor klima, miljø, digitalisering og andre områder hvor vi har felles interesser.

På klimaområdet bidrar de nordiske land til en ambisiøs og effektiv europeisk klimapolitikk, ikke minst i forhold til felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene med EU. For Norge og Finland, som har store skogressurser, er det også viktig å sørge for at EUs nye regelverk for klimavirkninger bidrar til god klimapolitikk og godt skogbruk.

Det er viktig at brexit ikke svekker Europas evne til å fremme samarbeid om økonomisk omstrukturering, sikkerhetsutfordringer og migrasjon. Gitt de store utfordringer vi står overfor, er det avgjørende at vi står sammen og utvikler felles europeiske løsninger.

Finland er for Norge en nær samarbeidspartner opp mot EU. Norge er en tilsvarende nær partner for Finland opp mot Nato.

Gjennom "Norden i verden" vil vi videreutvikle det strategiske utenrikspolitiske partnerskapet for å møte de store globale utfordringene. Norden er permanente venner i utenrikspolitikken og har et sterkt omdømme. Det gir oss påvirkningskraft. I dag kommer verden til Norden raskere enn noensinne. Endringene blir mer umiddelbare. Da er Norden tjent med et strategisk internasjonalt engasjement.

Norden er i økende grad en sentral aktør i regionens utenriks- og sikkerhetspolitiske dialog. Årsakene er mange. Det handler om økonomiske realiteter, og om gode kontakter mellom regjeringer og parlamenter, men også om et stadig bredere internasjonalt samarbeid på tvers av organisasjonene Nato og EU.

Mye godt praktisk samarbeid

Vi har de siste årene fått til mye godt praktisk samarbeid mellom de nordiske land i det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, bl.a. innenfor rammen av Nordefco (Nordic Defence Cooperation) og på forsvarsindustriområdet.

Men det nordiske samarbeidet er ikke bare tuftet på dette. Det handler også om respekt og forståelse for ulikhetene våre. For meg som nordisk samarbeidsminister er det viktigere at vi lærer av hverandre enn at vi blir som hverandre. Kvaliteten og relevansen til samarbeidet må stå i sentrum. Samarbeidet bør bidra til at vi som bor i Norden fortsatt kan være fremtidsoptimister. For å lykkes med dette må vi mobilisere til nye fellesinnsatser på de områder som utfordrer oss mest.

Det er helt sentralt at nordisk samarbeid gir resultater på områder som er viktig for oss alle, som helse, arbeidsplasser, vekst og sikkerhet.

Jeg er glad for å ha en god dialog med Finland og våre finske venner om videre fordypning av det nordiske samarbeidet. Det samme gjelder for vårt bilaterale samarbeide. Geografien ligger godt til rette for norsk-finsk nettverksbygging, særlig i nord. Personlige nettverk er viktige både for å se og for å realisere mulighetene. Det er nylig opprettet et finsk hus i Tromsø for å hjelpe finsk næringsliv der. Jeg har også stor tro på verdien av å få til større utveksling av studenter og lærlinger. Til syvende og sist er det enkeltmenneskene som krysser grenser som er bærebjelkene i våre forbindelser.

Den finske arven og påvirkningen er blitt holdt varm. Og ingen andre steder i Norge enn i Øst-Finnmark er det så tett med saunaer! Takk for oppmerksomheten!