Vårt viktigste marked i krevende tider

Sjekkes mot fremføring

  

• Kjære alle sammen. Tusen takk for invitasjonen. Et privilegium å være her. Et viktig – ja, eksistensielt tema på dagsorden: omstilling og innovasjon. Eksistensielt for Stavanger, for Norge, for Norden og for Europa.  
• Flott å være i Stavanger/ i denne regionen. Her skjer det mye spennende. Her gripes muligheter. Her tenkes nye tanker. Jeg har merket meg en fersk konjunkturrapport  som bekrefter at optimismen er tilbake til oljeindustrien. Arbeidsledigheten i regionen er også på vei ned.  
• Vi i Norge kommer aldri til å bli billigst. Derfor må vi være smarte. Derfor må vi vi satse på forskning og innovasjon. Derfor må vi samarbeide og gjøre hverandre gode.  
• Eksempel: I vår besøkte jeg Norwegian Smart Care Cluster her i Stavanger, hvor mer enn 90 bedrifter og 30 kommuner og andre offentlige aktører samarbeider om utvikling velferdsteknologi. Aldring av befolkningen er en utfordring for hele den vestlige verden og for Kina og Japan. Teknologisk fremskritt på dette området kan bli verdifullt for oss - også som næring med stort eksportpotensiale.  
• Et annet eksempel: Stavanger kommune, i hard konkurranse, lyktes med å få et såkalt fyrtårnprosjekt – Triangulum – under Horisont 2020 som er EUs store forsknings- og innovasjonsprogram. Det har de gjort sammen med Manchester og Eindhoven for å utvikle smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer. Det er intet mindre enn svært imponerende.  
• I dag ønsker jeg å si noe om hvordan vi sammen kan gripe de mulighetene som Europa og det indre marked gir oss. Vårt viktigste marked i en urolig tid.

Europa i brytningstid  

• Det er ingen tvil om at Europa er i en brytningstid. Mediebildet preges av brexit, av flyktninger, av ytterliggående politiske krefter og sosiale spenninger. Trumps proteksjonistiske signaler gir en følelse av usikkerhet og uforutsigbarhet.  
• Samtidig er det gledelig at valgene i Nederland, Frankrike og Østerrike viser at flertallet av menneskene i Europa slår ring rundt det europeiske byggverket, og at europeisk økonomi nå utvikler seg positivt.  
• Historien viser at en verden preget av økonomisk isolasjonisme er mer utrygg enn en verden preget av økonomisk samarbeid.  
• Gode rammebetingelser er eksistensielt – i Europa og globalt. Vi er helt avhengig av felles spilleregler på det handelspolitiske området. Det skaper forutsigbarhet. Det skaper trygghet for den som ønsker å satse.

 EØS-avtalen  

• I urolige tider er det er ekstra viktig å følge nøye med på - og slå ring om det internasjonale avtaleverket som Norge er en del av. Og her har jeg særlig lyst til å trekke frem EØS-avtalen. Den er vår viktigste, dypeste og mest omfattende internasjonale avtale som skaper forutsigbarhet og markedsadgang for norske borgere og bedrifter i Europa.  
• Men EØS-avtalen handler om mye mer enn markedsadgang. Den handler om muligheter og rettigheter for oss alle. Til å studere, til å forske og til å jobbe. Den handler om trygg mat og om å samarbeide for å ta vare på miljøet, og ikke minst om tilgang til de beste forsknings- og innovasjonsmiljøene i Europa og i resten av verden.  
• Hvor viktig åpne grenser og EØS-avtalen er, demonstreres ved de mange trailerne av norsk fisk som hver dag går til EU-markedet, uten forsinkende grensekontroller. Ja, faktisk serverer vi 35 millioner måltid pr dag. Tenk hva dette har å si for fiskeri- og havbruksnæringen og innovasjonen og velstanden som dette gir langs hele kysten. At dette går så bra skyldes det omfattende veterinærsamarbeidet i EØS-avtalen, sammen med vår gode innovasjonskultur. Ingen WTO-avtale kan erstatte dette.  
• Det indre marked i EØS omfatter mer enn 250 millioner arbeidstakere. Ti prosent av alle sysselsatte i Norge er arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-land – de fleste fra de nye medlemslandene. Norge trenger disse menneskene. De fyller jobber hvor norske arbeidssøkere mangler, og de bidrar til positiv utvikling i mange norske regioner og lokalsamfunn.  
• I går besøkte jeg Kryddergården på Klepp. Der ble jeg vist rundt blant krydderplanter og tomater i alle fasonger, som igjen finner kortreist vei til restauranter og butikker i Stavanger-regionen. På Kryddergården fikk jeg klar beskjed om at de var helt avhengige av sine medarbeiderne fra Polen om de skulle holde driften i gang.

Brexit  

• Etter brexit-avstemningen er Storbritannias befolkning gradvis i ferd med å oppdage hvor omfattende deres samarbeid med resten av Europa er. De har åpenbart ikke overskuet dette mens de hadde det, men nå – når de skal forlate det – begynner engstelsen å melde seg i befolkningen og i næringslivet.  
• Det er ingen tvil om at Brexit vil få stor betydning – både for landet selv, for EU og for Norge. Hvor omfattende konsekvensene vil bli er det for tidlig å si noe presist om.  
• Det vi vet er at EU mister et stort medlemsland som har satt sitt tydelige preg på EUs utvikling i snart 45 år. Britene har vært særlig opptatt av EU som et frihandelsprosjekt. De har vært mindre begeistret for den politiske integrasjonen som Tyskland og andre toneangivende land på kontinentet har ønsket. Om brexit vil bety mer politisk integrasjon i EU er foreløpig uklart.  
• Brexit betyr at Storbritannia må redefinere sin rolle som global aktør. Og ikke minst må landet finne en annen tilknytning til EU på det økonomiske området enn det har i dag. Hvordan landet i fremtiden skal være knyttet til EUs indre marked – og til oss gjennom EØS-samarbeidet – er et sentralt, men fortsatt uavklart spørsmål.  
• Storbritannia er Norges største handelspartner for varer, tredje størst om olje- og gass holdes utenom. Storbritannia er videre det viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport, og det viktigste utenlandske enkeltmarked for norsk skipsfartsnæring. Her i Stavanger-regionen er det kort vei over til Storbritannia, og det er mye samarbeid på tvers av Nordsjøen.  
• Noen praktiske eksempler av mulige konsekvenser dersom vi ikke får til en god avtale med britene:
• Markedsadgangen for norske bedrifter blir dårligere
• Gjeldende regler for trygdekoordinering og rett til helsetjenester faller bort
• Det samme gjelder regler for gjensidig godkjenning av leger, sykepleiere og en rekke andre yrker
• Retten til fri bevegelse for personer forsvinner.  
• Regjeringen vil gjøre alt den kan for å sikre gode løsninger. Vårt overordnede mål er å opprettholde et best mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet, samtidig som EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas.  
• Vi har en løpende politisk dialog med Storbritannia og står klare til å diskutere konkret vårt fremtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det.  
• Vi har også en tett dialog med EU om de deler av de kommende forhandlingene som berører EØS-samarbeidet og andre relevante områder, inkludert mulige overgangsordninger.  
• Det er verdt å merke seg at de store utfordringene britene nå oppdager i brexit-forhandlingene, fører til at stadig flere i Storbritannia signaliserer at de fortsatt ønsker å være med i det indre marked, til tross for ønsket om å gå ut av EU. Vare-, tjeneste- og arbeidsmarkedene henger sammen.  
• Like regler om offentlig støtte og anskaffelser, og like krav til helse, sikkerhet og miljø, bidrar til felles spilleregler for næringslivet i Europa. Britene kan ikke plukke det de ønsker og utelate det de misliker, som for eksempel arbeidsmarkedsreglene.

Nordisk samarbeid 

• Jeg har snakket om EØS-avtalen og det indre marked. Men jeg har også en annen hatt: nordisk samarbeidsminister. Og den hatten er vel så relevant å ha på hodet når omstilling og innovasjon står på dagsorden.  
• De nordiske landene er svært viktige for hverandre som verdens mest integrerte region og ellevte største økonomi med til sammen 27 millioner innbyggere.  Bevegelsen av arbeidskraft og direkte investeringer er omfattende. Et tett og velfungerende nordisk samarbeid er derfor viktig for Norge.  
• Norge har i 2017 formannskapet i det nordiske samarbeidet. Vi arbeider langs tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden. Gjennom Norden i omstilling har vi ønsket å utnytte høy nordisk kompetanse og innovasjonsevne til å fremme omstilling og styrket nordisk konkurransekraft i det grønne skiftet. Nettverkssamarbeid mellom kunnskaps- og næringsklynger i de nordiske land, det være seg innen maritime næringer, grønn transport, helse, IKT, smart energi og smart byutvikling blir viktig, slik dere i Stavanger-regionen har forstått.  
• Gjennom Norden i Europa ønsker vi å fremme en felles nordisk stemme for å påvirke utviklingen av det indre marked på viktige områder som digitalisering, energi, klima og miljø. I tillegg til vårt engasjement for å påvirke nytt EØS-regelverk i en tidlig fase, er vi opptatt av å redusere grensehindre i Norden.  
• For meg er det en gåte at politikere som er imot EØS-avtalen og vår deltakelse i det indre marked ikke ser hvilke skadevirkninger det ville få for den nordiske integreringen dersom Norge ikke var del av det felles nordiske og europeiske regelverket for det indre marked.  Det er nettopp EØS-avtalen som har gjort det mulig for Norge og Island å delta i videreutvikling av det nordiske felleskapet på linje med de øvrige nordiske EU-medlemslandene.  

EØS-midlene  

• En annen arena for internasjonalt prosjektsamarbeid er EØS-midlene. Her kan norske institusjoner, bedrifter og NGOer sammen med partnere i andre land kan dere være med på å bygge videre på et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa, et sterkt og demokratisk Europa.  
• Gjennom flere perioder med EØS-midler har både norske kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og forskningsaktører tatt aktivt del i prosjektsamarbeid innenfor ulike sektorer med de 15 samarbeidslandene. Innovasjon Norge ligger an til å bli en ledende aktør i programsamarbeid om innovasjon og næringsutvikling i en rekke sentrale mottakerland i den nye fasen av EØS-midler (2014-2021), som innledes nå. Innovasjon og næringsutvikling, med vekt på grønn industriell utvikling, blå vekst og IKT blir et viktig innsatsområde, med kopling til forskning, utdanning og konkurransekraft.  
• Vi mottar gjerne innspill på områder der dere ser muligheter, og hvordan vi kan arbeide sammen om å få flere norske partnere inn i prosjekter finansiert av EØS-midler. Vi ønsker å få til mer og enda bedre bruk av de programmer vi er med i, og ikke minst frigjøre synergiene mellom de ulike programmene.  

Avslutning

• Kjære venner. I en tid hvor Europa er i endring, er det viktig å gjøre slik dere gjør i Stavangerregionen – å gripe mulighetene. Å tenke nytt. Å samarbeide og handle med gode krefter over landegrensene. Slik skapes både fremtidens arbeidsplasser- og sykehjemsplasser.  
• Jeg gleder meg til å lytte og lære av dere på konferansen i dag. Takk for oppmerksomheten!