Rohingyaene: Misforstått kritikk av Norges holdning til Myanmar

Dagbladet tar opp den desperate situasjonen for rohingyaer i Myanmar på lederplass 22. november og kritiserer meg for å valgt en «altfor høflig linje» overfor Aung San Suu Kyi. Dette er en kritikk som bygger på sviktende forutsetninger.

At Dagbladet i tillegg valgte å underbygge kritikken med grovt feilaktige sitater av Aung San Suu Kyi (som de senere rettet), bidrar ytterligere til å skape et fordreid bilde av virkeligheten.

Dagbladet burde være kjent med at regjeringen gjennom flere år har uttrykt sterk bekymring over behandlingen av rohingyaene og situasjonen i Rakhine. Dette har vi gjort tydelig i offentligheten, i FN og ikke minst har vi tatt dette opp i direkte dialog med Myanmars myndigheter, både den sivile regjeringen og militæret.

Krisen i Rakhine var et hovedtema da jeg møtte Aung San Suu Kyi i Myanmar denne uken, slik det var da utenriksminister Brende møtte henne i juli. Jeg har i tillegg i løpet av møtene i Myanmar kommunisert våre krav og forventninger til myndighetene gjennom intervjuer med norske medier som dekket reisen. Det er mildt sagt overraskende at Dagbladet ikke har greid å fange opp noe av dette.

Norge har særlig vektlagt tre punkter: Sivilbefolkningen må beskyttes, humanitære aktører må få full tilgang og det må legges til rette for trygg retur både for dem som har flyktet internt i landet og for dem som har flyktet til Bangladesh. Videre må spørsmålet om statsborgerskap for rohingyaer avklares, slik også FNs generalsekretær har understreket.

Situasjonen for rohingyaene var et svært viktig tema under utenriksministermøtet i Asem i Myanmar denne uken, der jeg deltok sammen med utenriksministre og representanter for 50 europeiske og asiatiske land.

Spørsmålet var også gjenstand for et langt møte mellom Aung San Suu Kyi og utenriksministre fra om lag 15 land i forkant av konferansen, der jeg også deltok. Jeg drøftet dessuten situasjonen med en rekke ulike organisasjoner som er aktivt engasjert i Rakhine, og med lederne for flere berørte land i regionen.

Hvis målet er å bedre situasjonen i Rakhine og for royhingyaene, så må man faktisk gå i dialog med landets lovlig valgte regjering. Ja, det skal stilles tydelige krav, men det bør også støttes opp om mulige løsninger. I møtet med Aung San Suu Kyi understreket jeg Norges og hele det internasjonale samfunnets klare forventninger til at det kommer en løsning. Den sivile, folkevalgte regjeringen har et klart ansvar for å finne en løsning på situasjonen.

I tillegg understreket jeg at det ikke er nok med en trygg retur av flyktningene - de må også ha noe å komme tilbake til og de må være trygge når de kommer tilbake. Jeg la også vekt på viktigheten av engasjement for å bidra til en positiv utvikling både i Rakhine og i landets pågående freds- og demokratiseringsprosess.

Når vi holder landets myndigheter ansvarlige, gjør vi det vel vitende om at de sivile myndighetene ikke har kontroll over hæren og sikkerhetsstyrkene. Etter dagens grunnlov har militæret stor kontroll ikke bare i Rakhine, men over store samfunnsområder i landet generelt. Å utsette landets sivile myndigheter for politisk isolasjon, kan svekke deres stilling ytterligere og faktisk bringe de militære tilbake til makten. En slik utvikling vil ikke hjelpe rohingyaene.

Det kom signaler fra Aung San Suu Kyi og Myanmars myndigheter som gir grunnlag for forsiktig optimisme. Blant annet har Myanmar og Bangladesh kommet langt i arbeidet med en avtale om retur. Dette er i seg selv positivt, selv om store utfordringer gjenstår både formelt og praktisk.

Norge har siden august bidratt med over 80 millioner kroner i nødhjelp i Myanmar og Bangladesh knyttet til rohingya-krisen. Vi vil løpende vurdere hvordan vi kan bidra ytterligere på det humanitære området.

Når det gjelder mer langsiktige løsninger for Rakhine, støtter Norge anbefalingene i rapporten til Rakhine-kommisjonen, som ble oppnevnt av regjeringen i Myanmar og ledet av Kofi Annan. Det sier også myndighetene at de vil gjøre, men det gjenstår å se dette gjennomført i praksis. Jeg understreket at vi er rede til å støtte iverksettelsen av anbefalingene, slik vi også støttet kommisjonens arbeid finansielt.

Konflikten er på ingen måte løst. Norge og det internasjonale samfunnet vil fortsette å følge nøye med og stille tydelige krav til Myanmar.