Historisk arkiv

Redegjørelse om forhold knyttet til sikkerhetssituasjonen i Afghanistan

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug redegjorde for forhold knyttet til debatten om umiddelbar stans i returen av asylsøkere til Afghanistan.

Sjekkes mot framføring

President,

Norges deltakelse i den internasjonale innsatsen for stabilisering og utvikling av Afghanistan er både langsiktig og omfattende.

Tidligere utenriksminister Brende og jeg, som daværende forsvarsminister, redegjorde bredt i Stortinget om Afghanistan og den norske innsatsen 10. januar i år.

Ine Eriksen Søreide
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide under redegjørelsen for Stortinget. Foto: fra stortinget.no

Utgangspunktet er det samme i dag som da redegjørelsen ble holdt: Det er gjort framskritt i Afghanistan på en rekke felt, men det er fortsatt store utfordringer knytta til både sikkerhet og økonomisk utvikling. Utviklingstrekka er blanda og gir ikke grunnlag for entydige eller enkle konklusjoner.

Behandlingen av redegjørelsene knytta til Afghanistan-utvalgets rapport i vår viste brei enighet i Stortinget om at nettopp nyansene er viktige i beskrivelsen av situasjonen i Afghanistan.

En samla utenriks- og forsvarskomité uttrykte bekymring for situasjonen i landet, men komitéens flertall understreka samtidig at det til tross for en rekke vedvarende svakheter og mangler, likevel hadde vært en positiv utvikling. Og videre: «å utvikle en moderne, stabil og demokratisk stat tar tid, og for at målet skal nås kreves det en langvarig innsats i Afghanistan.» Regjeringa deler fullt ut denne vurderinga.

***

På fjorårets store giverkonferanse i Brussel ble Afghanistan og giverne enige om et gjensidig forpliktende rammeverk for fortsatt internasjonal bistand i bytte mot reelle reformer og forbedra styresett.

Fra det internasjonale samfunns side – inkludert fra norsk hold – er det et uttalt krav at den afghanske regjeringa intensiverer reformarbeidet og leverer enda bedre framover, inkludert i kampen mot korrupsjon.

De positive resultatene har ikke kommet raskt nok, eller vært store nok, til å inngi håp og fremtidstro for de brede lag av den afghanske befolkninga.

Den væpnede konflikten mellom den afghanske regjeringa og opprørsgrupper fortsetter med stor styrke. Det pågår jevnlig kamphandlinger i mange av Afghanistans 34 provinser, og vi er vitne til gjentatte terrorangrep både på landsbygda og i byene. Både sivile og militære tap er fortsatt betydelige.

Konflikten rammer også Kabul by.

I likhet med foregående år har det også i 2017 blitt gjennomført en rekke komplekse angrep i Kabul. De har vært rettet mot strategisk viktige og høyprofilerte mål, inkludert symboler på det internasjonale nærværet.

Dette inkluderer flere angrep gjennomført av IS.

En FN-rapport fra august i år beskreiv sikkerhetssituasjonen i 2016 og 2017 som forverra: Taliban var på frammarsj og hadde vært i stand til å utøve innflytelse og kontrollere et stadig større geografisk område, med en større andel av den afghanske befolkninga.

Ifølge FN var tallet drepte og skadde sivile som følge av krigshandlinger på topp i 2016. En nedgang på seks prosent for de tre første kvartala i 2017 er et framskritt, men likevel en beskjeden trøst. De menneskelige konsekvensene av den vedvarende konflikten forblir uakseptable.

Den negative sikkerhetssituasjonen gir grunn til fortsatt bekymring, og den illustrerer hvorfor vedvarende internasjonal innsats og bistand er nødvendig i lang tid fremover.

***

President,

Det er brei internasjonal enighet om at konflikten i Afghanistan må løses politisk.

Norge har lenge engasjert seg i arbeidet med å formidle kontakter mellom de stridende partene. Vi har også arbeida for å legge grunnlaget for kvinners deltakelse i en fredsprosess og bidratt til regional dialog om støtte til en fredelig løsning i Afghanistan.

I dette krevende bildet er det viktig å opptre langsiktig og forutsigbart. Dette har hele tida vært regjeringas linje og det vil det fortsatt være. Denne politikken har brei støtte i Stortinget.

Afghanistan vil forbli en av våre største mottakere av bistand. Vi vil også opprettholde vårt viktige bidrag til opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker som ledd i Resolute Support Mission. Og i september i år forlenga vi vår strategiske partnerskapsavtale med Afghanistan.

***

President, la meg si noe om UDs reiseråd, som har blitt omtalt i forbindelse med returene.

Det er viktig å presisere hva reiserådene er, og hvem som er målgruppe for reiserådene. Beslutning om reiseråd for norske statsborgere og sikkerhetsvurderinger knyttet til retur av personer til eget hjemland er ulike prosesser med forskjellig formål og ulik målgruppe.

Utenrikstjenestelovens § 1 pålegger Utenriksdepartementet et ansvar for å gi bistand til norske statsborgere i utlandet.

Som en del av den konsulære bistanden tilbyr Utenriksdepartementet råd og veiledning til norske borgere som er på reise i utlandet.

Reiseråd og reiseinformasjon publiseres på regjeringen.no og er retta mot norske reisende som antas ikke å ha inngående kunnskap om lokale samfunnsmessige forhold, språk og sikkerhet.

Reiseråd og reiseinformasjon er ikke retta mot lokalbefolkningen i et land, som har helt andre forutsetninger for å oppholde seg i de aktuelle landene enn det norske reisende har.

Vi må ta inn over oss at i mange land står norske reisende overfor andre trusler enn den lokale befolkninga. Kidnapping er et slikt eksempel, som vi dessverre har en del erfaringer med fra de seinere åra.

Utenriksdepartementet utsteder offisielle reiseråd når det anses å være grunn til å råde nordmenn fra å reise til et bestemt land, et område eller en region, eller til å forlate stedet.

Årsaken er vanligvis krig, krigslignende tilstand eller andre former for uroligheter, som etter en samla vurdering av sikkerhetsrisikoen tilsier at norske borgere ikke bør reise til stedet eller oppholde seg der.

Det er som regel ambassadene som tar initiativ til å anbefale innføring av reiseråd, men innføring av reiseråd er en faglig beslutning som tas i Utenriksdepartementet. UDs reiseinformasjon om sikkerhet for norske statsborgere er basert på ambassadens kunnskap om lokale forhold og informasjon som er tilgjengelig fra lokale myndigheter og andre relevante informasjonskilder. Reiserådene er i stor grad utarbeida i samarbeid med andre nordiske land.

Det opereres med tre ulike nivåer for reiseråd:

  • Laveste nivå: «Der man bes om å utvise aktsomhet ved reiser til eller opphold i landet»
  • Mellomnivå: «Fraråde reise eller opphold som ikke er strengt nødvendig til landet»
  • Høyeste nivå: «Fraråde alle reiser til eller opphold i landet»

Det er for tida utstedt reiseråd for 49 land på ulike nivåer. For Afghanistan er det utstedt et reiseråd på mellomnivå, og lyder som følger:

«Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Afghanistan som ikke er strengt nødvendig».

Vi har utstedt reiseråd på mellomnivå også til hele eller deler av andre land som for eksempel Algerie, Aserbajdsjan, Burkina Faso, Venezuela, Den demokratiske republikken Kongo, Egypt, Pakistan og Filippinene.

Utenriksdepartementet vurderer ikke om asylsøkere har et beskyttelsesbehov som tilsier at de ikke kan sendes tilbake til sitt hjemland.

For å treffe denne type beslutninger har vi helt andre prosesser og vurderinger, og det er prosesser og vurderinger som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet og som innvandrings- og integreringsministeren nettopp har redegjort for.

Landinfo mottar i noen tilfeller rapporter i kopi fra utenriksstasjonene om relevante forhold, for eksempel om menneskerettighetssituasjonen i landet.

Men det er Landinfo, og ikke Utenriksdepartementet, som utarbeider rapporter til utlendingsforvaltningen (UDI og Une) om forhold i land som Norge mottar asylsøkere fra. UDI og Une vurderer asylsøknader på bakgrunn av bl.a. tilgjengelig landinformasjon innhenta av Landinfo. Disse etatene er våre nasjonale eksperter på å innhente asylrelevant informasjon og avgjøre asylsaker etter nasjonal og internasjonal rett.

Asylrelevant informasjon skiller seg altså fra UDs generelle reiseråd til norske statsborgere som skal reise til et land eller område.

UDs reiseråd er ikke et signal til befolkningen i et land om å unngå opphold i eget land.