Lansering av boken og åpning av utstillingen "Sikkerhetsrådets sal"

Selv om Norge ikke har et fast sette i FNs sikkerhetsråd, er Rådets seter og de øvrige rammene likevel norske.

Salen var en gave fra Norge til FN i 1952, og i 2013 tok Norge på seg å restaurere salen.

Det viser konkret og tydelig den betydning FNs sikkerhetsråd har for Norge, helt siden FN ble opprettet og frem til i dag.

Og nå som Norge snart intensiverer vår egen kampanje for å komme inn i Sikkerhetsrådet for 2021-2022, er det sjeldent god timing på denne nye boken om sikkerhetsrådssalen.

***

I sikkerhetsrådssalen håndteres noen av de vanskeligste situasjonene verden står ovenfor, som Syria, Nord-Korea og Iran-avtalen. Og her fattes noen av de viktigste beslutningene om internasjonal fred og sikkerhet.

Utformingen og utsmykkingen av salen skaper en høytidelig og verdig ramme for Sikkerhetsrådets møter.

Per Krogh-maleriet av en føniks som stiger opp fra asken symboliserer hvordan verden kunne gjenoppbygges etter den andre verdenskrig – og, med Kroghs ord, hvor viktig Sikkerhetsrådets arbeid var for å så håp om en bedre fremtid.

Samtidig inspirerer Else Poulssons design på rommets tapet og tekstiler - med et anker for tro, et voksende korn for håp og et hjerte for godhet.

Da Arnstein Arneberg tegnet salen, ønsket han et design med en nøytral karakter som kunne stå imot tidens test. Og salen er i dag lik som da den første resolusjonen ble vedtatt i 1952.

Siden da har sikkerhetsrådssalen vært arena for noen av historiens viktigste diskusjoner og beslutninger.

• Fra overgangen til en ny verdensorden i etterkrigstiden tidlig i 50-årene,
• til oppløsningen av koloniene,
• den intense spenningen rundt Cuba-krisen i 62,
• opprettelsen av FNs fredsoperasjoner og
• beslutninger om å intervenere eller ikke intervenere i vanskelige konflikter og kriser rundt i verden.

***

I dag står verden overfor nye utfordringer.

Samtidig ser vi at det knaker i sammenføyningene til de internasjonale strukturene vi har for å håndtere disse.

I alt for stor grad har vi hittil kunnet ta den etablerte verdensordenen for gitt.

Nå må vi mobilisere for å forsvare verdiene vi bygger vår velferd og sikkerhet på - fra demokrati og menneskerettigheter, til frihandel og respekt for internasjonale kjøreregler.

For Norge er det å videreutvikle en multilateral orden basert på FN-pakten og folkeretten helt til kjernen av våre interesser.  Folkeretten, særlig havretten, har vært avgjørende for utviklingen av vår økonomi og for vår sikkerhet. 

I en tid med økende press på det internasjonale samarbeidet må vi ta ansvar for å forsvare verdien av felles løsninger. For Norge er dette en god og helt nødvendig investering.

Regjeringen prioriterer derfor høyt å få Norge inn i Sikkerhetsrådet i 2021 og 2022.

Dermed tar Norge sin del av et internasjonale ansvaret, og vi får mulighet til å påvirke verdenspolitikkens retning.

I det perspektivet er det også viktig å fortelle historien om sikkerhetsrådssalen og jeg vil takke Nasjonalmuseet – Arkitektur og riksantikvaren for det arbeidet de har lagt ned i å gi ut en bok og produsere en utstilling om sikkerhetsrådssalen. 

Til slutt har jeg en liten nyhet: Jeg kan annonsere i dag at Utenriksdepartementet vil sørge for at denne utstillingen også vil bli stilt ut i FN-bygget i New York.

***

Med det er det en ære å erklære boken med tittelen «Sikkerhetsrådets sal - verdens viktigste rom" og utstillingen om Sikkerhetsrådets sal som åpnet.