Ny giv med ny EU-strategi. Hva betyr det i praksis?

Kjære alle sammen,

Jeg har gledet meg til å møte dere som drar det daglige EØS-lasset – eller for å si det i den nye strategiens ånd – dere som hegner om EØS-avtalen i hverdagen.

Jeg var 13 år da Berlin-muren falt. Det er den enkelthendelsen som i størst grad har formet meg politisk, og som i sin tur gjorde at jeg ble politisk aktiv i EU-kampen i 1994. EU som freds- og demokratiprosjekt vekket mitt engasjement for Europa. Et engasjement som ikke har blitt mindre, selv om det ikke ble norsk medlemskap i 1994.

Europa er vårt kontinent. Norge er en del av Europa og Europas skjebne er vår skjebne.

Da sier det seg selv at vi må ta aktivt del i utviklingen av vår egen verdensdel, og føre en europapolitikk med det som mål.

                                               ***

Bare tre år etter at Berlin-muren falt, underskrev daværende handelsminister Bjørn Tore Godal EØS-avtalen på vegne av Norge i byen Porto i Portugal.

Under forhandlingene med EU den gang, var det avgjørende for Norge at norske varer og tjenester skulle selges på samme vilkår i EUs indre marked som varer og tjenester fra Danmark, Tyskland og Spania

Vårt nasjonale hjemmemarked ikke er av de største, og våre varer og tjenester eksporteres derfor i stor grad ut av landet. 80 % av vår eksport går til EU. Vi er et land med fem millioner innbyggere som har tilgang til et hjemmemarked på 500 millioner innbyggere på like vilkår. Det vil faktisk si at andelen av vår eksport som går til EU, er høyere enn for en del EU-land selv!60 % av importen vår kommer fra EU.

Vi i Norge har vært gode på å tilpasse oss den internasjonale arbeidsdelingen.

Vi har utnyttet våre komparative fortrinn - på å være god på noen områder og benytte oss av at noen andre er gode på andre områder.

Enkelt sagt er mye av vår velferd bygget på å selge og eksportere det vi er gode på å lage, og å kjøpe og importere vi ikke er like konkurransedyktige på -
som å eksportere gass fra Stavanger til Storbritannia, og importere biler fra Bayern til Bergen.

Vi trenger derfor en avtale som både sørger for at vi har tollfrihet og at vi er en del av et felles regulatorisk rammeverk. Det gjør bare EØS-avtalen.

Samtidig er, som dere vet, EØS-avtalen noe langt mer enn bare en handelsavtale.

EØS-avtalen er hovedfundamentet i vårt samarbeid med EU.

Den gjør oss til en helt integrert del av det indre marked, med de fire frihetene - fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital. Det gir felles regelverk og standarder.

Den gir Norge og nordmenn de samme rettigheter og plikter som EUs egne borgere - når det gjelder handel med varer, investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester.

Den gir også rett til å ta arbeid, studere og bo i EØS-land, både for oss og EU-borgere.

Det siste har ikke minst vært viktig for norsk bedrifter – ettersom det betyr at både fiskemottak i Finnmark og oljebedrifter i Rogaland kan ansette den arbeidskraften de trenger fra EU.                            

                                               ***

Nå som internasjonal handel er under press, er en dyp og inkluderende avtale med vårt absolutt største marked enda viktigere enn tidligere. Jeg mener det er en ren illusjon å tro at det å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale vil ivareta norske interesser bedre.

Dette bekreftes ikke minst av EUs vedtak om beskyttelsestiltak mot import av stål.

EU gjorde et unntak for Norge og de to andre EØS/EFTA-statene, men ikke for eksempel for et land som Sveits, som har en bred frihandelsavtale med EU.

Begrunnelsen fra EU var tydelig: det er fordi vi er så tett integrerte i EUs indre marked. Og hvordan er vi det? Jo, gjennom EØS-avtalen.

Eventuelle tiltak ville ha fått svært negative konsekvenser for næringen, ettersom EU er det klart største markedet for norske produsenter av stål.

Jeg er klar over at jeg snakker til menigheten her, men la meg likevel understreke: EØS-avtalen skaper en helt avgjørende forutsigbarhet for norsk næringsliv.

                                               ***

Undersøkelser gjennomført nylig viser at oppslutningen om EØS-avtalen ikke kan tas for gitt.

Det samme gjelder kunnskap om avtalen.

Det er muligens en klisje, men det er faktisk slik at for å forstå samtiden, må man kjenne fortiden.

At flere ser ut til å tvile på betydningen av EØS-avtalen, kan rett og slett skyldes at det er manglende kunnskap om den.

Generasjonene som har vokst opp etter murens fall, kjenner ikke noe annet enn et Norge med de fordelene EØS-avtalen og de nærmere 70 andre avtalene vi har med EU, gir oss. Og det er lett å glemme at de fordelene avtalene gir oss er et resultat av politiske valg.

Her har vi en jobb å gjøre. Vi må bli flinkere til å fortelle hva EØS betyr for landet vårt.

For ofte lar vi de som tegner et uriktig bilde av Norges samarbeid med EU stå uimotsagt.

Vi i regjeringen og alle dere her i dag har derfor en viktig jobb for å synliggjøre hva EØS betyr i hverdagen og hvilke konsekvenser det ville få å stå utenfor.

For sysselsettingen, for nordmenns kjøpekraft, for statens skatteinntekter, og dermed for hva slags velferd vi har råd til i dette landet.

Storbritannias uttreden av EU gir oss en påminnelse om hva europeisk samarbeid gir.

Når vi ser hva den britiske regjeringen ber om, så er det i stor grad å knytte seg så tett som mulig opp til det samarbeidet de skal ut av.

Det er et paradoks, men jeg mener samtidig at det viser hvor mye vi får ut av å være en del av et fellesskap. Og det er vanskelig å dele opp.

Det indre markedet er en pakke. Rettigheter og plikter håndheves på lik måte, ikke bare på nasjonalt nivå, men også for den enkelte bedrift og for den enkelte innbygger.

Det er ikke mulig med en stykkevis og delt løsning som fragmenterer det indre markedet.

                                               ***

Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa.

Strategien for samarbeidet med EU som Regjeringen lanserte i vår, har fire visjoner for Europa:

Et trygt, fritt, og økonomisk sterkt Europa som tar felles ansvar for felles utfordringer.

Strategien er et taktskifte.

Det er et kraftfullt forsvar for EØS-avtalen og de andre avtalene som knytter oss til EU.

Den er fremoverlent, og klar på at vi ønsker et styrket samarbeid med EU. Ikke fordi vi må, men fordi vi ønsker det. Fordi det tjener norske interesser.

Strategien har flere funksjoner og målgrupper. Den er et styringsdokument internt i regjeringen, og den er en presentasjon av vår europapolitikk for publikum her hjemme. Strategien har også en «søster»: Det årlige arbeidsprogrammet.

Men den er også et verktøy i dialogen med EUs institusjoner og medlemsland. Og i Europa har den blitt lagt merke til! Politico har beskrevet strategien som «Norway’s love letter to the EU». Og sikre kilder forteller at Donald Tusk ble så sjarmert av strategien at han ba statsministeren om et signert eksemplar.

                                               ***

Strategien skisserer videre fire hovedelementer i en effektiv europapolitikk for å sikre størst mulig gjennomslag for norske prioriteringer. Det vanlige for vekslende regjeringer har vært å snakke om en aktiv europapolitikk. Men det ikke nok med aktivitet.

Det første, og kanskje aller mest grunnleggende, er politisk engasjement – både fra regjering og Storting.

Det er helt nødvendig for å ivareta norske interesser. Vi må tidlig utarbeide posisjoner når EU utvikler sin politikk og sitt regelverk.

Derfor kommer vi også til å legge om måten vi jobber med europapolitikk i regjeringen på, blant annet ved å engasjere fagdepartementene mer.

Allerede nå har vi innført at fagdepartementene må rapportere systematisk til regjeringen om større og krevende saker som kommer i EU det neste halvåret.

De nasjonale ekspertene i EU-kommisjonen som kommer fra fagdepartementene og etatene er verdifulle for Norge, og gjennom dem får vi et godt nettverk av tilfang av informasjon fra EU.

                                               ***

Vi må sørge også for at den europeiske dimensjonen er den del av vår nasjonale politikkutvikling.

For å lykkes er samspill det andre elementet i en effektiv europapolitikk.

Mange tar del i og berøres av samarbeidet med EU - nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, enkeltbedrifter, universiteter og høyskoler, kommuner og fylkeskommuner, for å bare nevne noen.

Skal vi fremme norske interesser på en effektiv måte, trenger vi samordning og dialog mellom alle aktørene i Norge som jobber med EU.

Vi har allerede møtepunkter. Jeg ser ikke behovet for å opprette nye utvalg eller institusjoner. Men vi kan bli flinkere til å bruke de møteplassene vi har.

Et viktig signal i strategien er at terskelen for å invitere til saksspesifikke samråd skal være lav.

Eller sagt på en annen måte: vi som jobber med EU på kryss og tvers av departementer og fylker og næringsliv må snakke enda mer sammen, og bli mer samkjørt!

                                               ***

Dette vil også bidra til å styrke den tredje ingrediensen i en effektiv europapolitikk; kanaler for medvirkning og påvirkning.

Vi må verdsette og bruke de europeiske nettverkene vi har tilgang til.

Forvaltningen har kanaler inn mot Europa, men vi må også være mer bevisste på de mulighetene som åpnes for norske aktører gjennom deres deltakelse i europeiske paraplyorganisasjoner.

Vi må identifisere viktige saker så tidlig som mulig og utforme norske posisjoner jo tidligere, jo bedre.

Et eksempel på arbeid i tidlig fase som er viktig for EØS-arbeidet – er EUs programmer.

De er med på å koble det norske samfunnet opp mot Europa - fra elever til forskningsinstitusjoner og universiteter.

Arbeidet som nå innledes med å vurdere muligheter og utfordringer i programmene i EUs nye langtidsbudsjett 2021-2027 blir en viktig oppgave i året som kommer.

Her må vi synliggjøre hva deltakelsen betyr for Norge, og hva vi får ut av dette samarbeidet.

                                               ***

Kunnskap er den fjerde ingrediensen i en effektiv europapolitikk.

Vi må bygge og bevare kunnskap om EU og europeisk integrasjon i Norge, både i og utenfor forvaltningen.

Regjeringen vil bidra til at vi har sterke vitenskapelige miljøer på dette feltet i Norge. De siste årene har vi økt satsingen på europaforskning.

Men vi har også en jobb å gjøre når det gjelder kunnskap om EU og EØS i befolkningen og i den offentlige debatten.

                                               ***

For å kunne påvirke EU i saker som er viktig for oss, er Brussel selvfølgelig viktig, men det er også hovedstedene i medlemslandene.

Det er derfor viktig at dere kartlegger fra sak til sak hvilke medlemsland Norge bør søke samarbeid med for å få gjennomslag.

De nordiske landene i EU er ofte en naturlig samarbeidspartner, men vi må også jobbe for tette bånd med andre likesinnede europeiske land. Og hvem som er likesinnede varierer jo ofte, som dere vet, fra sak til sak.

I strategien slår regjeringen fast at vi særlig vil prioritere samarbeidet med tre grupper av medlemsland framover:

1. Vi skal fordype det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet med utvalgte europeiske allierte: Tyskland, Nederland og Frankrike, men også Storbritannia, som er på vei ut av EU. Dette arbeidet begynte regjeringen med ved årsskiftet 2013/2014, og det er altså ikke et resultat av presidentskiftet i USA.
   
   
2. Vi skal også bygge videre på det gode nordiske og nordisk-baltiske samarbeidet. Norden er den mest integrerte regionen i Europa – og sammen er Norden er verdens 11. største økonomi. På flere felt er vi en foregangsregion som har kraft til å påvirke den europeiske politikkutformingen.
   
   
3. Og så skal vi samarbeide strategisk med formannskapslandene i EU. I god tid før formannskapene begynner skal vi identifisere områder hvor vi kan ta felles initiativer.
4. I flere av landene vil EØS-midlene kunne brukes til å finansiere fellessatsinger.

                                               ***

I høst kommer en bok som heter «Vi som elsker Europa», og er noe så sjeldent som et forsvarsskrift for EU i den offentlige debatten i Norge. Forfatteren er journalist i Morgenbladet, Sten Inge Jørgensen.

Vi som er her i dag behøver ikke å elske EU, og vi er alle klar over at avtalen også innebærer utfordringer og ikke er perfekt, men vi bør bli enda flinkere til å framsnakke EØS-avtalen og hvor viktig den er for Norge. Som statsministeren har sagt: Vi har glemt hvordan det er å forsvare EØS-avtalen.

Sammen må vi arbeide for at EØS-samarbeidet skal fungere godt, og at norske interessert overfor EU blir hørt og ivaretatt.

Mine kolleger i Regjeringen har sitt ansvar, men det er i det daglige at jobben gjøres!

Så la meg derfor avslutte med å takke dere for jobben dere gjør.

Deres kunnskap og erfaring er viktig for å lykkes i vårt samarbeid med EU.