Hjelpen øker, men krisene vokser fortere

Væpnede konflikter, klimaendringer og fattigdom i sårbare stater og regioner skaper komplekse kriser. Krisene varer stadig lenger og rammer stadig flere mennesker. Behovene øker, til tross for at giverne aldri har bidratt mer og de humanitære organisasjonene aldri har nådd ut til så mange.

Ifølge FN trenger 136 millioner mennesker humanitær hjelp og beskyttelse i 2018. Flere enn 68 millioner mennesker er fordrevet i eget land eller over landegrenser. I Syria, Jemen, Sør-Sudan og andre konfliktrammede land skiller partene i liten grad mellom sivilbefolkning og stridende, slik de er forpliktet til etter humanitærretten. Kvinner og barn utsettes for vold og overgrep. Hjelpearbeidere angripes og nektes tilgang til nødlidende.

Ny strategi, tre hovedprioriteter

Humanitær innsats er en viktig del av regjeringens internasjonale engasjement. Derfor har Norge økt det humanitære budsjettet med mer enn 50 prosent siden starten av forrige stortingsperiode.

Vårt humanitære budsjett skal holde et høyt nivå også i årene fremover, men endringene i verden gjør at vi må tenke nytt om vår humanitære innsats. Vi har derfor utarbeidet en ny strategi for Norges humanitære politikk og innsats ti år etter forrige strategi. Strategien har tre hovedprioriteter: beskyttelse, innovasjon og en helhetlig innsats.

1. Beskyttelse

Når partene i konflikter ikke tar hensyn til sivilbefolkningen, må vår hjelpeinnsats legge vekt på beskyttelse mot væpnede angrep, seksualisert og kjønnsbasert vold og brudd på menneskerettighetene. Vi skal prioritere å beskytte kvinner, barn og unge. Arbeidet med utdanning og adgang til trygg undervisning i krise og konflikt skal fortsette.

2. Innovasjon

Den norskutviklede EduApp4Syria som gir syriske barn i flyktningleir mulighet til å lære å lese og skrive, er et godt eksempel på at ny teknologi og innovative løsninger gjør det mulig å få større effekt av den hjelpen vi gir. Det må overføres også til andre områder av den humanitære hjelpen. Om noen dager lanserer regjeringen et humanitært innovasjonsprogram sammen med Innovasjon Norge. Her møtes statlige og private midler for å utvikle nye løsninger. Slik kan vi effektivisere arbeidet og gjøre mennesker med humanitære behov bedre i stand til å hjelpe seg selv.

3. Helhetlig innsats

Hvis vi skal lykkes i det humanitære arbeidet, må vi være tydelige på verdiene og prinsippene som danner grunnlaget for vårt engasjement. Norge skal fremme et multilateralt og normbasert system der folkeretten, herunder internasjonale menneskerettigheter og humanitærretten, respekteres. De humanitære prinsippene - humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet - må legges til grunn. Vi vil fortsette arbeidet for å sikre at humanitære aktører har trygg og uhindret tilgang til alle nødlidende. Spørsmålet om humanitær tilgang må ikke politiseres, slik vi har sett så altfor ofte det siste tiåret.

Samtidig må vi bryte den nedadgående spiralen som gjør at langvarige, komplekse kriser er blitt normalsituasjonen i flere regioner. Ofte er de samme områdene rammet av væpnet konflikt, klimarelaterte kriser og flyktningkriser. Disse konfliktene og krisene forsterker hverandre, og resultatet er at befolkningen trenger humanitær bistand i år etter år.

Vi må også bidra til at menneskene i utsatte områder ikke faller utenfor i arbeidet med å nå bærekraftsmålene. For at behovet for humanitær hjelp skal reduseres over tid, må vi ha en helhetlig tilnærming: Samhandlingen mellom humanitær innsats, utviklingstiltak og arbeid for fred og forsoning må være mest mulig sømløs. Ansvaret for Norges humanitære politikk og innsats ligger under utenriksministeren, mens utviklingsministeren har hovedansvaret for Norges utviklingssamarbeid. For å nå målene vi setter oss, vil vi ha tette koblinger mellom humanitære innsatsen og utviklingspolitikken i sårbare stater og regioner.

Våre partnere

Resultatene oppnår vi i første rekke gjennom våre partnere: FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. For å oppnå effektiv og samordnet humanitær innsats er det viktig at FN fungerer godt. Det må også være godt samarbeid med ikke-statlige organisasjoner og med myndigheter der det er mulig.

Mange av organisasjonene vi støtter, har bidratt med gode innspill til Norges nye humanitære strategi. Nå ser vi frem til å følge den opp i samarbeid med dem.