Innlegg i Stortingets europautvalg 29. mai

Leder,

Etter at mai i stor grad har vært preget av EU- og EØS-saker, er det fint å runde av måneden med møte i Stortingets europautvalg.

Onsdag i forrige uke deltok jeg på EØS-rådsmøtet i Brussel. Der bekreftet EUs sjefsforhandler Michel Barnier at før man er i havn med utmeldingsavtalen, gjenstår til dels svært vanskelige forhandlingstema knyttet til særlig til institusjonelle spørsmål (governance) og Nord-Irland.

Som kjent er enighet om utmeldelsesvilkårene en forutsetning for at overgangsordningen fra 29. mars 2019 til 31. desember 2020 skal tre i kraft.

Norge støtter løsningen der Storbritannia fortsetter som om de var EU-medlemmer i denne perioden. Etter den politiske enigheten om betingelsene for en overgangsordning 19. mars, har det ikke vært forslag eller bevegelse på spørsmålet om irske-grensen.

Barnier viste også til at EU har startet drøftinger med Storbritannia om rammene for det fremtidige forholdet på et bredt spekter av samarbeidsområder. Han skisserte hvilke elementer (bl.a. handel, sikkerhetssamarbeid, utenriks- og sikkerhetspolitikk) som kan inngå i en politisk erklæring som er forutsatt å bli en del av utmeldingsavtalen. Det har ikke vært framgang i disse forhandlingene siden enigheten om betingelsene for en overgangsordning i mars.

I EU27s retningslinjer til forhandlingene om rammene for det fremtidige forholdet, som ble vedtatt under Det europeiske råd 22.- 23. mars, understrekes det at det ikke er mulig å gi Storbritannia adgang til det indre marked for deler av økonomien så lenge de trer ut av det indre marked og tollunionen, og avviser fri flyt av arbeidskraft. Under EØS-rådsmøtet forrige onsdag ble enigheten mellom Efta/EØS-landene og EU om betydningen av at det indre markedet må fungere som en helhet også etter at Storbritannia har gått ut av EU, understreket.

Barnier var klar på at Storbritannia med sine nåværende posisjoner ber om mye mer enn EU kan gi. Likevel er målsettingen å bli enig i løpet av annet halvår 2018, slik at det er tid til å gjennomføre de nødvendige godkjenningsprosedyrer i både EU og Storbritannia. Dette brukes det betydelige ressurser på, og Barnier selv er nå inne i sin tredje rundreise i medlemslandene for å møte nasjonale parlamenter, sentrale organisasjoner og næringsliv.

Barnier er svært opptatt av å holde oss, det vil si Efta/EØS-landene, informert, både på politisk nivå og teknisk nivå. Vi var enige om betydningen av å bygge videre på, og trappe opp, den gode dialogen mellom Efta/EØS-statene og EUs forhandlere og mellom Efta/EØS-landene og Storbritannia. Vi har hele tiden sagt at vi ønsker et så nært samarbeid med Storbritannia som mulig etter brexit.

Vi legger til grunn at premissene for EØS-samarbeidet, felles regelverk og fri bevegelse for varer, tjenester, kapital og personer, gjelder og skal gjelde likt – for alle.

***

EUs fjerde jernbanepakke

Representanten Svein Roald Hansen ønsket å ha neste tema på dagsorden: Status for implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke.

Jeg vil i dag bare gi en helt overordnet redegjørelse, og så vil jeg invitere samferdselsministeren til et senere møte for å diskutere temaet nærmere.

Arbeidet med en eventuell gjennomføring i Norge av EUs fjerde jernbanepakke fortsetter. Etter planen vil Stortinget få oversendt lov- og samtykkeproposisjon til behandling i løpet av 2018. Pakken er i tråd med regjeringens politikk om konkurranseutsetting av persontogtrafikken og strukturering av jernbanesektoren. Mange av endringene i pakken gjelder allerede i Norge.

Det skal som hovedregel avholdes konkurranse ved kjøp av offentlige persontransporttjenester. Overgangsperioden for å innføre dette er lang, og eksisterende direktetildelte avtaler varer til de løper ut.

I visse tilfeller vil det fortsatt være adgang til direktetildeling av kontrakter om offentlig tjeneste uten anbud eller konkurranse. Handlefriheten for å spesifisere de offentlige tjenestene og innrette konkurransene er stor. Her skal det tas hensyn til nasjonale og regionale forhold og behov.

***

Foreldrepengeordningen

I en pressemelding varslet Esa 7. mai at de vil bringe saken om den norske foreldrepengeordningen inn for Efta-domstolen. Dette er en prinsipielt viktig sak. Utforming av foreldrepengeordningen er et viktig virkemiddel i den norske familie- og likestillingspolitikken.

Esa mener at aktivitetskravet i foreldrepengeordningene strider mot EUs likestillingsdirektiv. Årsaken til at vi har aktivitetskravet er at vi tror det er positivt for likestilling at mødre jobber eller studerer (arbeidslinja), mens fedre i en periode har hovedansvar for barn og hjem.

Det bør være opp til nasjonale myndigheter, og ikke Esa, å bestemme hvilke vilkår som må være oppfylt for å få rett til foreldrepenger i Norge. Vi vil nå avvente Efta-domstolens behandling av saken.

Også her ønsker jeg å invitere ansvarlig statsråd for å snakke om saken i mer detalj.

***

Handelshindre for stål og aluminium

Handel står høyt på den globale dagsorden. Dessverre ikke med positivt fortegn. USAs kritikk av det multilaterale handelssystemet slik vi kjenner det, kan ikke avvises som tilfeldige uttalelser. Disse må vi ta på alvor.

Et stykke på vei er det enighet internasjonalt med USA i at det er behov for å videreutvikle WTO. Det er også enighet om overkapasitet i enkelte sektorer er reelle utfordringer som må tas tak i og i at fremvoksende økonomier, inkludert Kina, både må påta seg økte forpliktelser og bedre etterleve de forpliktelsene de har.

Vi er derimot dypt uenige i virkemidlene som tas i bruk. Proteksjonisme er ikke svaret. Det multilaterale handelssystemet har tjent både USA og Norge godt i over 70 år. At det også sås tvil om respekten for dette systemet er veldig urovekkende.

***

Så til stål og aluminium: Jeg er skuffet over at Norge ikke er gitt et permanent og uforbeholdent unntak fra USAs stål- og aluminiumstiltak.

Siden siste møtet i Europautvalget har EU, Canada og Mexico fått forlenget sine midlertidige unntak frem til 1. juni, mens Argentina, Australia, Brasil og Sør-Korea er gitt varige unntak.

For å fremme våre syn og interesser har vi i lengre tid tatt saken opp med USA i alle tilgjengelige kanaler. Dette inkluderer budskapet om at WTO ikke må settes på spill.

Næringsministeren diskuterte saken med USAs handelsminister Wilbur Ross forrige uke. Det har også jeg gjort.

Vi får signaler om at Norge må forvente å behandles likt med EU, men det er ingen klarhet eller garantier for hva dette egentlig innebærer.

Det har tidvis vært frustrerende og krevende både å få USA i tale, og å få klare svar på hva de egentlig ønsker. Inntrykket er at det er krevende også for embetsverket vi vanligvis forholder oss til i USA å lese politiske signaler fra Det hvite hus. Kollegaer, enten jeg snakker med Brussel eller Tokyo, beskriver samme frustrasjon.

Amerikanerne sier at et vilkår for å oppnå varige unntak er å gå med på avtaler som begrenser handelen. Slike avtaler er et uttrykk for den sterkestes rett i handelspolitikken. «Frivillige eksportbegrensninger», som de heter, er også i direkte strid med WTO-regelverket.

Det ville være uforsvarlig av Norge å gå med på en slik avtale. Dette standpunktet deles av EU og Japan, og jeg forventer også at øvrige WTO-medlemmer står opp for regelverk og prinsipper.

Det betyr imidlertid at jeg ikke er optimist med tanke på å få unntak for Norge.

***

Jeg vil også nevne at vi dessverre ser at tiltakene på stål og aluminium kan bli fulgt opp av tilsvarende hindre for biler.

USA varslet forrige uke undersøkelser av bilimportens påvirkning på nasjonal sikkerhet.

Koblingen til nasjonal sikkerhet er her om mulig enda vanskeligere å forstå enn for stål og aluminium. En slik sammenblanding av sikkerhetspolitikk og handel bidrar til å svekke USAs troverdighet i internasjonal handelspolitikk.

Dersom undersøkelsene resulterer i handelshindre, kan det ikke utelukkes at norsk eksport av blant annet bildeler blir berørt.

***

Så til det europeiske markedet: 26. mars igangsatte EU undersøkelser med sikte på eventuelt å innføre beskyttelsestiltak mot import av stål – i denne omgang ikke aluminium.

EU må forberede seg på å håndtere nye handelsstrømmer. Store produsentland kan komme til å omdirigere produktene sine når de ikke har tilgang til det amerikanske markedet. Regjeringen arbeider aktivt for å sikre at eventuelle beskyttelsestiltak som måtte komme, ikke omfatter stål fra Norge. EU er det klart største markedet for norske produsenter av stål og stålprodukter.

Målet er å få usikkerhet om videre handel ryddet av veien - å få EU med på en prinsippbasert løsning hvor Norge ikke omfattes av eventuelle beskyttelsestiltak under henvisning til EØS-avtalen.

Dette er et ambisiøst mål, men WTO-avtaleverket åpner for en slik løsning.

Jeg tok opp situasjonen med EUs handelskommissær Cecilia Malmström allerede i midten av mars. Jeg hadde en ny samtale med henne for noen dager siden og har vist til at Norges helt spesielle posisjon som EØS-partner tilsier at vi blir unntatt.

Som del av EUs handelspolitikk har Kommisjonen stor frihet i bruken av handelstiltak. Vi arbeider derfor bredt for å sikre forståelse for EØS-avtalen som grunnlag for full deltagelse i det indre markedet, også i kontakt med EUs medlemsland.

Vi må være forberedt på at ting kan skje raskt, og vi har ingen garantier for at vi vil få unntak. Men det er forståelse for norske posisjoner.

Det er positivt at Malmström bekrefter, også gjennom media, at de har mulighet til å gi unntak til Norge fordi EØS-avtalen er en spesiell avtale.

Vi er selvsagt i nær kontakt med norsk næringsliv om utviklingen.

Takk.