Bommer om redegjørelse

Dagbladet påstår på lederplass 9. januar at jeg i min Libya-redegjørelse i Stortinget dagen før, stempler all kritikk av Libya-operasjonene i 2011 som «ren etterpåklokskap». Det er feil.

Tvert imot var jeg klar på at rapporten skal danne erfaringsgrunnlag for framtidige norske bidrag i internasjonale operasjoner og bidra til en mer opplyst offentlig debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Libya-rapporten er et godt redskap i denne sammenheng, slik også Afghanistan-rapporten var det.

Det er flere henvisninger i Dagbladets leder til hva jeg skulle ha sagt og ment som ikke stemmer, men la meg begynne med det overordnede. Utvalgets rapport identifiserer flere viktige erfaringer og læringspunkter fra Libya-operasjonene i 2011. Hvordan nåværende regjering følger opp disse var nettopp et hovedpoeng i min redegjørelse.

Det samme var de dilemmaer som oppstår ved bruk av militærmakt, og som også behandles i rapporten. Et eksempel jeg trakk fram, er dilemmaet knyttet til å handle versus å ikke handle. Et annet er hva som er «god nok» informasjon. Som utenriksminister forholder jeg meg aktivt til disse utfordringene. Vi vil lære, og vi gjør det fortløpende. I min redegjørelse ga jeg flere eksempler på dette.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som ville vært beste løsning i 2011. Vi vet ikke hva som hadde skjedd dersom vi ikke hadde gått inn i Libya. Og det var nettopp mitt poeng. Dagbladet tillegger meg i stedet feilaktig at jeg mener at «all kritikk av Libya-operasjonen er ren etterpåklokskap». De beslutninger som ble tatt på norsk side i 2011 må vurderes ut fra det informasjonsgrunnlaget Stoltenberg II-regjeringen hadde den gangen. Etterpåklokskap var ikke en del av beslutningsgrunnlaget.

For meg er det selvsagt å advare mot kontrafaktiske analyser. Men Dagbladet mener altså at jeg ved en slik advarsel i realiteten stempler all kritikk av krigen som ren etterpåklokskap, og at jeg viser en markant uvilje mot å lære noe av krigens erfaringer. Også dette faller på sin egen urimelighet.

Framfor å uttale meg om hva den forrige regjeringen burde ha forstått på forskjellige tidspunkter våren 2011, er det sentrale for meg at vi har systemer som gjør det mulig å revurdere situasjonen hvis den endrer seg underveis. De endringene vi har foretatt flere ganger i innretningen på vårt bidrag til koalisjonen mot Isil, viser at regjeringen er bevisst på dette.

Til Dagbladets påstander om at jeg reduserer og sminker kritikken i Libya-rapporten, vil jeg understreke at rapporten ikke er behandlet i regjeringen. Den er sendt til behandling i Stortinget, og utenriks- og forsvarskomiteen vil fremme sin innstilling til våren. Vi vil deretter ha en åpen debatt i Stortinget.

Jeg har dermed ikke tatt stilling til hvordan norsk deltakelse i militæroperasjoner i utlandet skal behandles i Stortinget. Det burde være unødvendig å minne Dagbladet om at det, i henhold til norsk statsrett, er Stortinget selv som bestemmer dette.

Det vil føre for langt av sted å gå nærmere inn i alle de gale premissene til Dagbladets leder. Jeg anbefaler derfor Dagbladet å lese min redegjørelse, hvor det framkommer hva jeg faktisk sa, heller enn å basere sin kommentar på hva de mener de hørte.