«Generasjon EØS»

Vi kan ikke overlate til andre å ivareta våre interesser, vi må stå opp for dem selv, gi dem næring og vedlikehold. Derfor vil regjeringen bidra til at vi i jubileumsåret 2019 får et godt opplyst offentlig ordskifte om betydningen av EØS-avtalen. Det er et solid flertall som støtter EØS-avtalen i befolkningen og på Stortinget. Men det er også skeptikere. Dere i generasjon EØS må gjøre dere opp deres egen mening. Da må dere også vite hva avtalen har betydd i deres levetid.

Et eksempel: At du, uten hindre og med langt flere muligheter enn tidligere, kan studere og jobbe i et annet europeisk land, kan virke som en selvfølge i dag. Dette er imidlertid langt ifra noen selvfølge, men et resultat av politiske valg. Forhold som dette gjør det riktig og viktig å bruke anledningen både til å reflektere over det vi har oppnådd i EØS, og til å snakke om hvordan Norges plass i Europa skal trygges fremover.

Jeg har vært utenriksminister i et drøyt år, i en tid hvor vi må erkjenne at internasjonalt samarbeid står overfor store utfordringer. Store internasjonale saker har betydning for hverdagen for alle oss i dette store, lille landet som strekker seg så langt i alle himmelretninger - ikke bare fra Lindesnes til Nordkapp, men fra Florø i vest til Vardø i øst. Det er like langt som mellom Amsterdam og Istanbul. Og er det én ting som er felles for alle disse hjørnene av Norge, så er det at vi er et land som er åpent mot omverdenen, som høster og lever av denne åpenheten. Derfor er vårt samarbeid med resten av den verden vi lever i så viktig for oss.

Selv om vi to ganger, med knapt flertall, har stemt nei til medlemskap i EU, har vi ikke stemt nei til at Norge skal finne sin plass i det europeiske samarbeidet. Noe av det vi har erfart gjennom de siste 25 årene, er nettopp kjernen av hva som skal til for å få internasjonalt samarbeid til å fungere: hver og en må gi avkall på enkelte særkrav. Så vil det alltid være en hovedoppgave i utenrikspolitikken å fremme våre nasjonale interesser innenfor rammen av et forpliktende internasjonalt samarbeid.

En hovedlærdom etter 25 år med EØS, er at internasjonalt samarbeid tjener både store og små land, men særlig de landene som har en åpen, eksportrettet økonomi, slik som den norske. 80 prosent av norsk eksport går til de 30 andre EØS-landene. De 25 årene som har gått siden EØS-avtalen trådte i kraft, har vært en nærmest sammenhengende opptur for norsk økonomi, med en velstandsutvikling som knapt har sett sidestykke. Ikke alt skyldes EØS, ingen enkeltsak forklarer denne utviklingen alene, men det at vi gjennom EØS-avtalen har tilgang til et hjemmemarked og et arbeidsmarked på 500 istedenfor fem millioner mennesker, har vært en viktig forutsetning for at norsk økonomi har kunnet gå så bra som den har gjort.

Forhandlingene om EØS-avtalen skjedde i kjølvannet av Berlin-murens fall og frigjøringen av de østeuropeiske landene fra over førti år med kommunistisk diktatur. Det var færre demokratier i Europa i 1994 enn det er i dag. Utviklingen av EUs indre marked var viktig også for å gi de østeuropeiske landene en solid plattform for gjenoppbyggingen av deres økonomi. På grunn av EØS-avtalen ble Norge en del av denne plattformen. Vi har gitt og gir våre bidrag til fortsatt utvikling av våre naboer i øst og sør. Vi bidrar til sosial og økonomisk utjevning gjennom EØS-midlene, men ikke minst fordi bidrar vi fordi vi har et arbeidsmarked og en økonomi som gjennom EØS er åpen for dem som vil tilby varer og tjenester som nordmenn vil kjøpe.

EØS-samarbeidet består i dag av de fremste demokratiene i verden, bygget på frihet, folkestyre og velferd. Landene i samarbeidet er de landene i verden som står oss nærmest verdimessig. Det er land som har lykkes, på samme måte som oss, og til felles nytte. Dette er noe av grunnen til at vi ser det som bra og trygt for Norge å forplikte oss så mye som vi gjør i EØS-samarbeidet.

Internasjonal politikk i dag er ikke nødvendigvis preget av bygging av nye fysiske murer lik den som ble revet ned i Berlin for snart tretti år. Det vi bør være mest oppmerksomme på, er bygging av nye mentale murer. Nasjonalistisk og proteksjonistisk retorikk er på fremmarsj mange steder. Vårt kontinent vet mer enn kanskje noe annet hva som kan være konsekvensene av en slik utvikling.

Bygging av mentale murer koblet med nedrivning av internasjonale samarbeidsstrukturer vil være svært negativt for Europas og verdens utvikling. Det er det motsatte vi må få til. Mange av dagens og morgendagens utfordringer kan bare løses gjennom samarbeid, enten det er klimautfordringene, utfordringer knyttet til multinasjonale selskapers virksomhet og bidrag til fellesskapet, skjev velstandsfordeling, nye sikkerhetstrusler, og irregulær migrasjon. Det vil kreve innsats i lang tid. Og ingen av disse utfordringene kan løses av én nasjon alene. Dere i «generasjon EØS» vil møte dem alle.