Svar på interpellasjon om religiøse minoriteter

Stortinget 12.04.19.
Sak 2019/2011

Interpellasjon fra stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H):
Trosfrihet er en grunnleggende rettighet. Samtidig viser Pew Research Centres niende «Study on global restricions on religions» blant annet at en fjerdedel av alle land har alvorlige statlige begrensninger på trosfrihet, og at dette representerer en økning, i tillegg til at det er et økende antall land hvor ulike grupper opplever trakassering på grunn av sitt trosgrunnlag. Utenriksministeren har hele tiden vist et stort engasjement for trosfrihet.

Hvordan vil regjeringen jobbe videre for å bedre situasjonen?

President,

La meg først takke representanten Heggelund for å ta opp dette viktige temaet. Det er riktig som representanten sier, regjeringen har et stort engasjement for tros- og livssynsfrihet.

Derfor har regjeringen de siste årene gitt arbeidet med tros- og livssynsfrihet et kraftig løft de siste årene. For 2018 viser anslagene at om lag 80 millioner kroner ble brukt til å fremme tros- og livssynsfrihet, inkludert arbeidet for religiøse minoriteters rettigheter. Tilsvarende beløp i 2013 var rundt ti millioner kroner.

***

Trosfrihet er formulert i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter, og troen betyr mye for mange mennesker.

Dette er også grunnen til at jeg senhøstes i fjor tok initiativet til en nasjonal konferanse for å spre kunnskap om og styrke interessen i det norske samfunnet for tros- og livssynsfrihet internasjonalt.

Det er forstemmende at mange grupper i en rekke land opplever diskriminering, trakassering og forfølgelse på grunn av sin tro, slik Pew Research Centre viser i studien representanten Heggelund viser til.

***

President,

For å fremme tros- og livssynsfrihet internasjonalt har vi flere fremgangsmåter:

For det første, gjennom bilateral dialog.  De seneste årene har regjeringen tatt opp situasjonen for religiøse minoriteter på ulikt nivå med en rekke land. Dette inkluderer land som Egypt og Iran.

For det andre, gjennom internasjonale nettverk der Utenriksdepartementets spesialrepresentant for tros- og livssynsfrihet bidrar. Utenriksdepartementet har også tatt initiativ til å opprette stedlige grupper hvor våre ambassader deltar aktivt.

For det tredje står multilaterale organisasjoner sentralt i vårt arbeid. Tematikken er høyt prioritert i OSSE, Europarådet og FN.

FNs høykommissær for menneskerettigheter er en av Norges viktigste partnere, og vi samarbeider tett om arbeidet for religiøse minoriteters rettigheter på landnivå.

For det fjerde vil jeg peke på vårt tette samarbeid med både norsk og internasjonalt sivilt samfunn.

Ett av tiltakene er økonomisk støtte til sivilt samfunn i aktuelle land gjennom Norads tilskuddsordning for styrking av tros- og livssynsminoriteters rettigheter.

Utenriksdepartementet deltar aktivt i dialogen med sivilt samfunn og har instruert Norad om å intensivere innsatsen.

En rekke norske organisasjoner mottar støtte til sitt arbeid gjennom denne ordningen.

Direkte fra Utenriksdepartementet samarbeides det for øvrig med en håndfull sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt.

I denne sammenheng ønsker jeg å trekke fram Minority Rights Group, som har særlig kompetanse på religiøse minoriteters situasjon i Midtøsten. Jeg vil også nevnte det internasjonale parlamentarikernettverket (IppFoRB), som flere i denne sal er direkte engasjert i, samt Stefanusalliansen. Alle disse har vi nå flerårige rammeavtaler med.

Gjennom vårt samarbeid med amerikanske Freedom House, bidrar Norge til å gi direkte støtte og beskyttelse til forfulgte og utsatte individer og grupper.

Utenriksdepartementet tildeler også midler via våre utenriksstasjoner til deres arbeid for tros- og livssynsfrihet på landnivå. Særlig er aktiviteten stor på dette feltet i Myanmar og Tyrkia.

***

President,

Norge er en liten aktør og må hele tiden vurdere hvordan vi bruker midlene våre mest effektivt, og for best mulig resultater.

Dette er derfor det korte svaret på representanten Heggelunds spørsmål om hvordan regjeringen vil jobbe videre for å bedre situasjonen på området tros- og livssynsfrihet.

***

Det lange svaret på representantens spørsmål er å se hvordan vi best kan knytte vårt arbeid tettere opp mot annen prioritert innsats på menneskerettighets- og utviklingsområdene.

Jeg vil illustrere dette med en håndfull eksempler:  

Utenriksdepartementet har i mange år samarbeidet nært med Senter for studier av Holocaust og livssynsfrihet, internasjonalt anerkjent for kompetanse om antisemittisme.  

De siste årene har UD arbeidet sammen med senteret for å kunne trekke systematisk på denne kompetansen i internasjonalt arbeid for å styrke religiøse minoriteters rettigheter og forebygge folkemord.

På ytringsfrihetsområdet har vi i en årrekke hatt et nært og godt samarbeid med International Media Support.

Ved årsskiftet inngikk vi en tilleggsavtale med organisasjonen om tiltak for i større grad å gi religiøse minoriteter plass i media.

Til slutt vil jeg nevne de muligheter som ligger i de store satsningene i utviklingspolitikken, som helse og utdanning.

Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål jobber vi systematisk for å nå de mest marginaliserte, de med størst risiko for å falle utenfor. Dette inkluderer ikke minst religiøse minoriteter.

Vi støtter nå et dansk-norsk arbeid, hvor norske Stefanusalliansen er sentral partner.

Senere denne måneden samler dette prosjektet internasjonale eksperter i Oslo for å drøfte tiltak for å sikre at både kvinners rettigheter og tros- og livssynsfriheten tas vare på i arbeidet med global utdanning.

***

President,

Religiøse minoriteter er ofte svært utsatt, ikke minst i konfliktområder. Vi trenger politiske løsninger på konfliktene som kan motvirke en økende splittelse langs sekteriske skillelinjer.

Vi ser utallige eksempler på at kristne utsettes for trakassering, diskriminering og overgrep. Påskens tragiske angrep i Sri Lanka illustrerer dette i all sin grusomhet.

Vi hører dramatiske historier om situasjonen for mange av Midtøstens minoriteter. I en periode var det en rekke angrep på kristne i Egypt, og før det i Irak.

Da Nadja Murad fikk Nobels fredspris i 2019 rettet det igjen verdens oppmerksomhet mot de umenneskelige lidelsene Jesidi-folket har gått gjennom.

Attentater mot ahmadiyya-muslimer i Pakistan, diskriminering av sunni-muslimer i Iran og shi’a-muslimer i Bahrain skjer altfor ofte.

Videre kan behandlingen av bahaiene i Iran kan også føyes til denne alt for lange listen, og ikke minst angrepet på muslimer i New Zealand nylig.

Å rangere hvilken minoritet som er mest utsatt er likevel ikke konstruktivt, diskriminering og vold på grunnlag av religion rammer bredt – i mange verdensdeler og land.

***

President,

I spørsmål knyttet til tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters sårbarhet, skal det aldri være tvil om hvor Norge står.

Arbeidet for tros- og livssynsfrihet handler om å verne om helt grunnleggende menneskerettigheter.

Å ta vare på marginaliserte grupper fra ulike trosretninger vil alltid være en prioritet for Norge.

Takk.