Et krafttak i kampen mot seksualisert vold

«Å handle er å velge bort likegyldighet», sa Denis Mukwege da han mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus. Denne uken er han tilbake for å delta på konferansen «Ending Sexual and Gender-based Violence in Humanitarian Crises» som Norge arrangerer sammen med Irak, Somalia, De forente arabiske emirater, FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen. 

For første gang går FN, Røde Kors og FNs medlemsland sammen for å bekjempe seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Når vi samarbeider og koordinerer innsatsen, kan vi få til mye mer. 
Det er uakseptabelt at innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold ofte er lavest prioritert når de finansielle ressursene skal fordeles i humanitære kriser. For lite gjøres for å forebygge vold og overgrep, for få av dem som rammes får den hjelpen de trenger og for få straffes for overgrepene. Det er derfor regjeringen har tatt initiativet til denne konferansen. 

På verdensbasis har 140 millioner mennesker behov for beskyttelse og humanitær assistanse. 35 millioner av disse er kvinner og jenter i fruktbar alder. FN anslår at minst en av fem kvinner på flukt fra humanitære kriser eller konflikt har opplevd seksuell vold. Gutter og menn rammes også. For alle er det store mørketall. 

Slike overgrep er ikke et uunngåelig biprodukt av krig. Tvert om er de ofte resultat av en taktikk der målet er å påføre enkeltmennesker og hele samfunn dype og langvarige sår. Situasjonen i deler av Nigeria hvor Boko Haram herjer, for jezidiene i Irak og Syria, i delstatene Rakhine, Kachin og Shan i Myanmar, i Sør-Sudan og i Mukweges hjemland Den demokratiske republikken Kongo, er eksempler på det. 

Voldtekt og andre former for seksuelle overgrep begått som ledd i krigføring kan være både krigsforbrytelser, brudd på humanitærretten og menneskerettighetene. Under visse omstendigheter kan slike overgrep også være forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. 

Dette er komplekse utfordringer som krever gjennomtenkte tilnærminger og ikke minst lokalt eierskap. Ofte ser vi at det er de lokale organisasjonene som oppnår mest. I samarbeid med Kirkens Nødhjelp har vi også invitert lokale organisasjoner fra hele verden til Oslo, slik at de kan dele sine erfaringer om hvordan vi best kan forebygge vold og overgrep og innrette støtten til de som blir rammet. 

Norge gir høy prioritet til kampen mot seksualisert og kjønnsbasert vold, i det humanitære arbeidet og i arbeidet med fred og sikkerhet. Dette har en sentral plass i Norges humanitære strategi, som jeg lanserte i fjor sommer. I 2018 bidro Norge med 200 millioner kroner til arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. På konferansen i morgen vil jeg annonsere en betydelig økning i Norges støtte. 

Norge står i fremste rekke i kravet om at overgripere må stå til ansvar for sine forbrytelser. Det betyr mye for overlevende, og er på sikt den beste måten å avskrekke andre fra å utøve seksualisert vold. Begge deler var hovedpoeng i Nobelforedragene til Nadia Murad og Denis Mukwege. < /p>

Vi arbeider også for at behovene til de som er rammet skal stå i sentrum. De må få medisinsk hjelp, hjelp til å gjenopprette verdigheten og hjelp til å gjenoppbygge livene sine. Vi samarbeider tett med menneskerettighetsforsvarere, lokale organisasjoner og kvinnegrupper. Vi støtter også Den internasjonale straffedomstolens fond for overlevende. 
De sår som påføres enkeltmennesker og samfunn må leges for å skape en mest mulig bærekraftig fred. Norge arbeider for å sikre gode ordninger for overgangsrettferdighet i vår støtte til fredsforhandlinger og gjennomføring av fredsavtaler. Dette er også sentralt i fredsbevarende operasjoner. Derfor bidrar Norge til å utvikle en håndbok for forebygging og håndtering av seksualisert vold til bruk i FNs fredsbevarende operasjoner. 

Vi må også forebygge at nye overgrep skjer. Det gjør vi gjennom vårt engasjement for fred og forsoning og gjennom tiltak som beskytter sårbare grupper som flyktninger og internt fordrevne. Informasjon til myndigheter og væpnede grupper om deres plikt til å etterleve internasjonal humanitærrett, er også et viktig forebyggende tiltak. 

Til tross for økt oppmerksomhet og styrket innsats de siste årene, er seksualisert og kjønnsbasert vold fortsatt en stor utfordring. Konferansen i Oslo skal bli et krafttak i kampen mot slike ugjerninger. Vi skal bygge nye partnerskap mellom land og organisasjoner, vi skal mobilisere mer økonomisk støtte og større politisk vilje til å bekjempe seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser.