Nato – en vital 70-åring
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 04.04.2019
Av: Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (innlegg i Forsvarets Forum, april 2019)
Denne uken er det 70 år siden Norge var med å grunnlegge Nato. For å bevare en sterk allianse også i fremtiden, må Norge bidra til fellesforsvar, omstilling og transatlantisk samhold.
De tolv landene som undertegnet Atlanterhavspakten i 1949 så at veien til et fritt, velstående og stabilt Europa gikk gjennom forpliktende samarbeid. 70 år senere har Nato vokst til en allianse som gir trygghet til nær én milliard mennesker, i 29 medlemsland.
Nøkkelen til suksess har vært sterk solidaritet, individuelt ansvar og rask omstillingsevne.
Solidariteten i Nato hviler på felles verdier: Frihet, demokrati og respekt for folkeretten. Men den hviler også på felles ansvar. I en forsvarsallianse risikerer man å ofre eget liv for å forsvare hverandre. Svært mange nordmenn har gjennom disse 70 årene deltatt i ulike Nato-oppdrag i utlandet. Noen kom aldri hjem og betalte dermed den ytterste prisen for vår felles sikkerhet.
Vår frihet kan aldri tas for gitt. Europas historie var lenge preget av krig og konflikt. Nato har vært med på å forme et annet Europa. Uten tryggheten alliansen har gitt oss kunne vi ikke ha bygget det trygge, frie og velstående Norge vi kjenner i dag.
På samme måte er vi avhengige av Nato i fremtiden, for å trygge landet vårt i møte med nye trusler.
Derfor må Norge ta ansvar, slik regjeringen har gjort siden 2013. Vi har økt forsvarsbudsjettet med om lag 30 prosent, og vi bruker i dag om lag 28 prosent på investeringer. Og arbeidet for å styrke forsvaret vil fortsette. Et premiss for neste langtidsplan er at Norge skal bevege seg ytterligere i retning av å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar.
Norge er Nato i nord og tar et betydelig ansvar på vegne av alliansen ved å sørge for god situasjonsforståelse og kontroll i nordområdene. I tillegg investerer vi i moderne kapasiteter som Nato trenger, og vi legger til rette for opplæring og øvelser i Norge. Vi deltar i alliansens fremskutte nærvær i Baltikum, vi stiller styrker til Nato-oppdrag i Afghanistan og Irak og vi støtter opp under Natos samarbeid med partnerland.
Men vi må også omstille alliansen slik at den kan håndtere nye trusler. Derfor er Norge en pådriver for reform i Nato. I de senere årene har vi bidratt til å styrke alliansens kollektive avskrekking og forsvar, og økt fokuset på Nord-Atlanteren. Men vi tar vi også ansvar ved å bidra utenfor våre egne nærområder. Hvis solidariteten skal holde, må alle medlemsland føle seg ivaretatt.
USAs og Europas grunnleggende interesser forblir avhengige av et sterkt transatlantisk samarbeid også i tiårene som kommer. For å bevare det sterke samholdet over Atlanteren må vi alle ta vår del av byrdene og jobbe for at alliansen kan fortsette å løse sine oppdrag. Vedtakene fra fjorårets toppmøte viser at vi sammen reformerer alliansen og tilpasser Nato til dagens sikkerhetspolitiske bilde og utfordringer.