Styrket innsats for kvinner og fred

Norge har vært engasjert i en rekke fredsprosesser. Konfliktløsning og bidrag til fred og sikkerhet er sentralt i norsk utenrikspolitikk. Norges innsats tilpasses konflikten og lokale forhold, men visse kjennetegn går igjen: Fredsforhandlinger skal være inkluderende, fredsavtaler skal ivareta både kvinners og menns behov og rettigheter, og flere kvinner skal delta på alle nivå i freds- og forsoningsinnsats.

Forskning viser at kvinners deltakelse og innflytelse i freds- og forsoningsprosesser gjør det lettere å oppnå fred, og at freden varer lenger. Prosesser som involverer flere, har mer legitimitet og troverdighet. Avtalene blir mer komplekse når flere hensyn tas.

Samtidig gjennomføres de i større grad, fordi eierskapet forankres bredere. Dette er et av hovedbudskapene i Norges nye handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet som regjeringen legger fram i dag.

Norge var et av de aller første landene som utviklet en slik handlingsplan i 2006. Denne er den fjerde i rekken, og gjelder for 2019-2022. Den er tverrfaglig, og i tillegg til statsministeren er vi fem statsråder som står bak den.

Først i 2000 anerkjente FNs sikkerhetsråd at kvinner og menn rammes ulikt av konflikt. Det slo fast at både kvinner og menn må delta i innsatsen for fred og sikkerhet om vi skal lykkes. Det handler om at deres hverdager, utfordringer og ansvarsoppgaver ofte er forskjellige. Derfor er kvinner og menn også utsatt på ulike vis, og kan bidra på forskjellige måter.

Likevel står kvinner ofte på sidelinja når fredsavtaler fremforhandles, både som fredsmeklere og i partenes delegasjoner.  Fremdeles ivaretar få fredsavtaler kvinners rettigheter tilfredsstillende. Fremdeles er kvinner underrepresentert i organer og institusjoner som følger opp avtalene. Vi har heller ikke nådd FNs mål om 15 prosent kvinner i fredsbevarende operasjoner.

Derfor legger den nye handlingsplanen til rette for at kvinner skal delta på alle nivåer i freds- og sikkerhetsarbeidet. Norge er involvert i en rekke fredsinitiativ i ulike deler av verden: i formelle fredsprosesser som i Colombia og på Filippinene, og i forberedende fredssamtaler med partene i flere andre konflikter. Både kvinner og menn deltar i Utenriksdepartementes delegasjoner til fredsforhandlinger.

I 2014 fikk Norge sin første kvinnelige spesialrepresentant til en fredsprosess. I 2018 hadde vi kvinnelige spesialrepresentanter for begge fredsprosessene der Norge er formell tilrettelegger. Kjønnsbalanse er viktig i seg selv, og kan motivere andre til å ha det samme. I den nye handlingsplanen sikter vi enda høyere enn før.

Allerede i innledende fredssamtaler skal vi legge til rette for at partene er forberedt på dette og sivilt samfunn i stand til å bidra. Vi skal fortsatt utnevne kvinner til å lede forhandlingsteam. Vi vil arbeide for å knytte formelle og uformelle freds- og forsoningsinitiativ sammen, og legge til rette for at sivilt samfunn får gitt innspill til fredsforhandlinger.

Der fredsforhandlingene har vært inkluderende og ivaretatt kvinners rettigheter, skal vi arbeide for at selve gjennomføringen av freden følger samme spor. Der fredsprosessen ikke har vært inkluderende, skal vi arbeide for at gjennomføringen likevel blir det. Kvinner må med når makt og ansvar forhandles på nytt. De må delta i grunnlovskommisjoner og arbeidet med sikkerhetssektorreform, i mekanismer for overgangsrettferdighet og i overvåkning av freden.

Grenseoverskridende kriminalitet, som for eksempel menneskehandel, er tett knyttet til konflikt. Vi skal være oss bevisst hvordan kjønn og kjønnsroller påvirker innsatsen når vi utarbeider beredskapsplaner og instrukser for politi og forsvar, enten dette gjelder innsats hjemme eller oppdrag ute. Vi skal bidra til at også andre land sender ut både kvinner og menn til fredsbevarende operasjoner.

Seksualisert og kjønnsbasert vold øker i omfang i krisesituasjoner, men ofte svikter beskyttelsen og tilgangen til livsnødvendige tjenester nettopp da. Barne- og tvangsekteskap er utbredt. Kvinner og jenter er særlig utsatt, men også gutter og menn rammes. Barn født etter overgrep er særlig sårbare. Mennesker på flukt mister sosiale sikkerhetsnett, hus og hjem. Menneskehandel er omfattende.

Nobelprisvinnerne som bare for en måned siden ble hedret her i Oslo, er blant dem som har vist hvordan både enkeltmennesker og hele samfunn rammes, og hvordan freden undermineres av seksualisert vold. De har også vist at mot og vilje kan gjøre en forskjell.

Vi vil øke støtten til reproduktive helsetjenester og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold. Norge arrangerer i år en internasjonal humanitær konferanse om seksualisert og kjønnsbasert vold i væpnet konflikt, for å mobilisere til styrket innsats på området.

Det er fortsatt en vei å gå før kvinner er involvert i fredsprosesser og fredsforhandlinger på lik linje med menn. Med den nye handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet forplikter vi oss til å gjøre det vi kan, og jobbe for at den internasjonale innsatsen også gjør fremskritt. Det handler om jenters og kvinners rettigheter i en utsatt situasjon. Kun slik kan vi bygge og bevare fred.