Norden gjør en forskjell i Sikkerhetsrådet

Som medlem i FNs sikkerhetsråd bidro Sverige til å sikre livsviktig hjelp til tre millioner syrere.

Norge har meglet fred i en rekke konflikter, senest i Colombia, der en historisk fredsavtale ble inngått i 2016. Sverige var nylig vert for samtaler om Jemen, som førte til Stockholmsavtalen.

Dette er eksempler på hva små land kan få til når vi virker som brobyggere og står opp for det vi tror på.

Internasjonale kjøreregler og samarbeid er viktigere enn noensinne. Dette gjelder ikke minst for land som Norge og Sverige. Vi har åpne økonomier.

Vår velstand bygger på handelsavtaler og andre forpliktende internasjonale avtaler. Fred, sikkerhet og stabilitet i Norden og Europa hviler på respekt for folkeretten.

FN trenger Norden

Dessverre ser vi at internasjonalt samarbeid for løsning av felles problemer nå er under press. Norden har en sterk, felles stemme i FN for en regelbasert internasjonal orden, fredelig konfliktløsning, respekt for menneskerettigheter og i kampen mot fattigdom. FN har behov for Nordens aktive og samlede innsats mer enn noen gang før.

Vi må ta ansvar for å opprettholde og videreutvikle den internasjonale orden som vi bygger vår stabilitet og velstand på. Vi må selv arbeide for at den skal fungere.

Dette gjelder ikke minst innenfor rammen av FNs sikkerhetsråd, det eneste internasjonale organet med mandat til å fatte folkerettslig bindende vedtak om konfliktløsning, fredsoperasjoner, sanksjoner og maktbruk.

Norge støttet aktivt opp om det svenske medlemskapet i Sikkerhetsrådet for perioden 2017-18. En norsk diplomat ble utplassert i svensk UD, og vi delte informasjon fra norske fredsmeglingsoppdrag.

Nå bidrar Sverige til å fremme det norske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-22 over hele verden.

Derfor bør Norge sitte i Sikkerhetsrådet

Norge har i flere tiår vært engasjert i konfliktløsning på flere kontinenter. Som medlem av FNs sikkerhetsråd vil Norge kunne trekke på erfaringer fra fredsmegling og innsikt i hva som skjer på bakken, for eksempel i Midtøsten, Colombia, Myanmar og Sør-Sudan.

Der norske diplomater sitter på innsiden bør Norge kunne stake ut en retning for Sikkerhetsrådets håndtering av disse konfliktene.

Norge lar seg inspirere av at Sverige viste at det er mulig for et nordisk land å gjøre en forskjell som sikkerhetsrådsmedlem.

Da Sikkerhetsrådet var fastlåst og ikke greide å bli enige om en politisk løsning for krigen i Syria, førte svensk innsats til at det ble enighet om to viktige resolusjoner som la til rette for nødhjelp over grensen til Syria. Dette hjalp tre millioner mennesker.

I diskusjoner om Myanmar i Sikkerhetsrådet var Sverige klar på at de som hadde begått overgrep mot rohingyaene må stilles til rettslig ansvar og at de som hadde flyktet til Bangladesh må få mulighet til en sikker retur.

I håndteringen av Nord-Korea bidro Sverige til å holde Sikkerhetsrådet samlet, ikke minst gjennom å samarbeide med de andre valgte medlemmene.

Klima får konsekvenser for sikkerhet

De nordiske landenes felles tilnærming til globale utfordringer går som en rød tråd gjennom den politikken vi fører – også i Sikkerhetsrådet.

For det første mener både Sverige og Norge at kvinners deltakelse i beslutningsprosesser bidrar til en mer bærekraftig fred. Svensk side fikk blant annet lagt inn referanser til kvinner, fred og sikkerhet i alle mandater til FNs fredsbevarende operasjoner som ble forhandlet frem i Sikkerhetsrådet i 2017-18. Norge vil som medlem bruke sine praktiske erfaringer fra meglingsoppdrag med å sikre kvinner en plass rundt bordet i fredsprosesser.

For det andre ønsker begge våre land å beskytte barn best mulig i konfliktsituasjoner og sikre deres rettigheter. Sikkerhetsrådets formelle arbeidsgruppe for barn og væpnet konflikt ble revitalisert under svensk ledelse, og Norge vil styrke dette arbeide videre.

For det tredje er det nå umulig å overse at klimaendringer har sikkerhetspolitiske konsekvenser. For små øystater er det et spørsmål om liv og død. I enkelte afrikanske konflikter bidrar tørke til økt spenning. Sverige fikk satt sammenhengen mellom klima og sikkerhet på dagsorden.

Å møte klimarelaterte sikkerhetsutfordringer blir viktigere og viktigere, og dette vil være et prioritert område for Norge.

Folkeretten er bunnplanken

I likhet med Sverige vil folkeretten være bunnplanken for Norges engasjement som valgt medlem i Sikkerhetsrådet. En sterk og prinsipiell nordisk stemme i Sikkerhetsrådet er ekstra viktig i en tid der prinsippet om staters suverenitet har blitt utfordret i vår egen verdensdel.

Sikkerhetsrådet har også sviktet i mange tilfeller. Konflikten i Syria har pågått lengre enn andre verdenskrig. Russlands ulovlige annektering av Krim og aggresjon i Øst-Ukraina fortsetter. De fem faste medlemmenes vetorett kan lamme Sikkerhetsrådet og forhindre at viktige beslutninger fattes. For å motvirke dette utviklet Sverige samarbeidet mellom de ti valgte medlemmene og bidro til at denne gruppen ble en sterkere kraft. Norge vil som medlem styrke denne trenden ytterligere. Det er viktig for Sikkerhetsrådets effektivitet og legitimitet.

Gjennomsiktighet og åpenhet er viktig for nordiske land. Til diskusjoner i Sikkerhetsrådet inviterte Sverige høynivåpersoner og representanter fra det sivile samfunn fra land som skulle diskuteres i Sikkerhetsrådet. Norge vil gjøre det samme. Det er viktig å ikke bare snakke om land, men også med land.

Et effektivt og reformert FN

Neste år fyller FN 75 år. Vi skal arbeide for et effektivt og reformert FN, der Sikkerhetsrådet tar sitt ansvar for internasjonal fred og sikkerhet.

Når problemene og utfordringene er som størst i verden, trengs felles løsninger. Norge og Sverige tjener på det. Norge og Sverige er avhengig av det. Vi tar vårt ansvar basert på egeninteresse og den globale fellesinteressen for å sikre vår felles fremtid.