Utenriksministerens innledning på pressemøte 14. januar 2020

Det er mange dilemmaer ved disse sakene og det er ingen enkle løsninger. Regjeringen besluttet i fjor høst at vi ville forsøke å hente ut det syke barnet. Det innebar at et søsken og mor også måtte returneres. Det var ingen garanti for at dette ville lykkes.

Som kjent fra tidligere, har Frps holdning vært at barnet kunne hentes til Norge, men ikke hvis det også innebar at mor ble returnert. Frp stilte seg derfor ikke bak regjeringens beslutning. Det har ikke vært et ønske fra regjeringen å bidra til retur av voksne som har sluttet seg til IS. Men når det var nødvendig for å hente hjem et antatt sykt barn, gikk Høyre, KrF og Venstre inn for en ekstraordinær assistanse av humanitære årsaker, slik at barnet kunne hentes ut av Syria og til Norge sammen med et søsken og sin mor.

Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomite ble også orientert om arbeidet med en mulig hjemhenting.

Vi ber om respekt for at barna skjermes. De skal eie sin egen historie og få anledning til en trygg oppvekst med den samme friheten og tryggheten som alle barn i Norge har. De skal ikke dømmes eller lastes for sine foreldres valg.

Politiet bistår UD under transporten til Norge. Norske borgere som har sluttet seg til Isil må regne med å bli straffeforfulgt hvis de kommer til Norge. Norge har et godt rammeverk for å kunne straffeforfølge norske borgere som enten har støttet IS eller vært delaktig i de massive overgrepene som har funnet sted i Syria og Irak. Videre spørsmål om dette må rettes til ansvarlig påtalemyndighet.

Uavhengig av den politiske diskusjonen i Norge, har arbeidet med å legge til rette for at barnet sammen med mor og ett søsken kunne reise til Norge vært svært krevende, i lys av forholdene i området. Vi har jobbet intensivt med saken over tid, og både krevende lokale forhold, den tyrkiske intervensjonen i Nordøst-Syria i oktober, og høy risiko i området har gjort dette arbeidet svært utfordrende. Som vi har sagt flere ganger, kom vi ikke til å kommentere eventuelt pågående arbeid av hensyn til sikkerheten for de involverte. Det har vært helt nødvendig for muligheten til å gjennomføre denne uthentingen.

Det er kun to personer som er internert i Syria som har bedt om konsulær bistand fra Utenriksdepartementet. Den ene personen har i ettertid sagt offentlig at hun ikke lenger ønsker slik bistand. Den andre personen er moren som nå returneres til Norge sammen med sine barn, fordi vi frykter alvorlig sykdom hos ett av barna hennes. De andre norske borgerne som er i Al Hol-leiren har ikke bedt norske myndigheter om hjelp til å returnere til Norge.

Foreldre har rett og plikt til å bestemme for egne barn. Dette omfatter retten til å bestemme hvor et barn skal bo eller oppholde seg. Jeg vil understreke at norske myndigheter ikke kan hente barn fra utlandet i strid med dette. Dette gjelder uavhengig av årsak til at barnet befinner seg i utlandet.

På samme måte som hjemhentingen av de fem foreldreløse barna er dette en ekstraordinær situasjon. Det er et humanitært grunnlag for den hjelpen vi har gitt. Den går ut over de vanlige rammene for konsulær bistand.

Jeg vil takke våre gode stedlige samarbeidspartnere i Syria og Irak. Jeg vil takke spesielt for den innsatsen Etterretningstjenesten har gjort, i en veldig krevende situasjon. De har bidratt sammen med andre deler av det norske myndighetsapparatet til at retur til Norge nå blir gjennomført.