Ingen nedrustning uten kjernevåpen-statene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 23.09.2020
Av: Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (Aftenposten, 23. september)
I en kronikk og et opprop i Aftenposten 21. september tas det til orde for at Norge bør slutte seg til Forbudstraktaten mot kjernevåpen.
Regjeringen deler forfatternes mål: en verden uten kjernevåpen.
Om vi skal nå dette målet, er det nødvendig å engasjere landene som har kjernevåpen. Traktaten om forbud mot kjernevåpen gjør ikke dette.
Vi får ikke rustet ned et eneste atomstridshode uten at kjernevåpenstatene deltar i nedrustningsprosessen. Og Nato kan ikke ensidig ruste ned når land som Russland og Kina ruster opp.
Nye kjernevåpen er under utvikling
Nedrustningen må være balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar.
Dette er grunnlaget for Stortingets enstemmige vedtak om norsk nedrustningspolitikk av 26. april 2016. Regjeringens utredning om Forbudstraktaten fra 2018 slår fast at traktaten ikke er forenelig med de politiske forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom Nato. Forbudstraktaten har dessuten svake ordninger for verifikasjon. Debatten i Stortinget viste at regjeringen har bred støtte for sitt syn i denne saken.
Ikkespredningsavtalen (NPT) er bærebjelken i det globale nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet. Det er økende spenning mellom stormaktene, og nye typer kjernevåpen er under utvikling.
Med dagens retorikk og internasjonale konfliktnivå er det lett å glemme hvilken sentral betydning Ikkespredningsavtalen har hatt for vår felles sikkerhet de siste fem tiårene. Ikke minst har den medvirket til å begrense antall land med kjernevåpen, og antallet kjernevåpen i verden er kraftig redusert fra toppnivået under den kalde krigen.
Vi må hegne om Ikkespredningsavtalen. Underminering av avtalen vil føre til en farligere verden.
Perspektivet må være langsiktig
Å oppnå målet om en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av kjernevåpen krever samarbeid. Norge har derfor gått sammen med 15 andre land fra alle verdensdeler for å styrke innsatsen for Ikkespredningsavtalen, nedrustning og rustningskontroll.
Norge legger et langsiktig perspektiv til grunn i arbeidet med kjernefysisk nedrustning. Vår innsats i dag skal legge grunnlaget for at reell kjernefysisk nedrustning finner sted i morgen. Vi trenger håndfaste tiltak. Derfor prioriterer Norge arbeidet med verifikasjon av nedrustning.
Å kontrollere at nedrustning faktisk finner sted, blir avgjørende for fremtidige nedrustningsavtaler.
Norge tar ledelse
I FN har vi en lederrolle innen verifikasjon av nedrustning.
Dette er i dag et av få områder hvor vi oppnår enighet og fremgang. Norge har ledet en ekspertgruppe i FN om tematikken hvor både land som har kjernevåpen, og land som støtter Forbudstraktaten, har deltatt aktivt. I verifikasjonsarbeidet ligger en viktig tillitsskapende dimensjon. Interessen for arbeidet er stor, og FN nedsetter nå en ny arbeidsgruppe om verifikasjon under norsk ledelse.
Vår lederrolle er basert på et langvarig teknisk samarbeid både nasjonalt og med nære partnere som Storbritannia, USA og Sverige. Dette arbeidet vil vi fortsette å prioritere høyt.