Redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker 17. november

Forstørr bilde

President,

Pandemien fortsetter å prege Europa. De helsemessige og økonomiske konsekvensene er enorme og pandemien vil få stor betydning for den internasjonale utviklingen og måten vi samarbeider på i årene fremover. 

I Europa har innsatsen for å håndtere smittespredningen og finne en vaksine ført til sterkere samarbeid på helseområdet. Pandemien viser tydelig at mer – og ikke mindre – samarbeid er det eneste realistiske alternativet for å bekjempe grenseoverskridende helsetrusler.

EU har også styrket samarbeidet betydelig på det økonomiske området. I tillegg til svært omfattende og raske nasjonale tiltak har landene kommet til enighet om en gjenoppbyggingspakke basert på felles låneopptak. Dette er et utrykk både for solidaritet og gjensidig økonomisk interesse.

EU har økt bevissthet om sin egen rolle globalt. Stadig oftere bruker mine europeiske kollegaer uttrykkene europeisk suverenitet og strategisk autonomi når de diskuterer EUs rolle i verden. Inntil nylig handlet denne diskusjonen først og fremst om EUs rolle på det sikkerhetspolitiske området. I dag dreier den seg vel så mye om økonomi og handel.

EU ønsker tiltak for å hindre at utenlandske selskaper får tilgang til det europeiske markedet uten å følge EUs konkurranseregler, og EU ønsker strengere regulering av teknologigigantene når de opererer i Europa.

Jeg merker meg at land som Nederland og Frankrike - som ofte har ulike syn i den økonomiske politikken - nå har lagt fram et felles posisjonspapir om hvordan EU skal arbeide for å begrense disse selskapenes markedsmakt.

Pandemien har også ført til at EU nå diskuterer tiltak for å gjøre seg mindre sårbar overfor omverdenen, bl.a. ved å gjøre seg mindre avhengig av produsenter i tredjeland -  enten det gjelder tilgang til virkestoffer for legemiddelproduksjon eller råmaterialer til batterier.

Geopolitiske, klimapolitiske og økonomiske utviklingstrekk er fra før blant katalysatorene for dypere europeisk samarbeid.  

Pandemien har forsterket denne trenden ytterligere. Det er likevel fortsatt til dels sterke politiske motsetninger innad i EU og ulike preferanser når det gjelder hvilken retning samarbeidet bør gå i.

Likevel ser vi nå et EU preget av større samhold enn på lenge, drevet av behovet for felles løsninger enten det gjelder pandemihåndtering, brexit eller forholdet til de store globale aktørene USA og Kina.

Av-globalisering og nasjonale løsninger er kanskje fristende politiske slagord for mange, men realiteten er at verden trenger grensekryssende tilgang på vaksiner, grønn teknologi og investeringer og handel som skaper jobber.  

Storbritannia/brexit 

President,

Det er nå snart fire og et halvt år siden britene stemte for å forlate EU. Og det er én og en halv måned til overgangsperioden utløper og vi for alvor vil merke konsekvensene av brexit. Fra 1. januar skal Storbritannia ikke lenger behandles som om landet fortsatt var med i EU og EØS.

EU, Storbritannia og Norge har jobbet mye med forberedelsene til denne dagen.

I forhandlingene mellom EU og Storbritannia er det fortsatt grunnleggende uenighet om viktige spørsmål som avtalestruktur, konkurransevilkår og fiskeriforvaltning.

Tidspunktet for når man må være i mål har flere ganger blitt forskjøvet. Nå er vi i midten av november, og det forhandles fortsatt for fullt mellom EU og Storbritannia.

Også for Norges del er vi nå i innspurten. Siden forrige redegjørelse har vi fått på plass en rammeavtale med Storbritannia om fiskeriforvaltning, som trer i kraft ved nyttår.

Den innebærer at Norge og Storbritannia kan begynne forhandlinger om kvoter og soneadgang i månedsskiftet november-desember.

Vi er også enige om en egen avtale om sivilrettslig samarbeid. Den kan tre i kraft ved årsskiftet, dersom Storbritannia ikke har tiltrådt Luganokonvensjonen som selvstendig part til da. Videre er vi nylig blitt enige om en bilateral luftfartsavtale som vil sikre flytrafikken mellom våre to land. Og vi har nær dialog på andre områder, blant annet på helse- og trygdeområdet.

Som næringsministeren og jeg tidligere har orientert Stortinget om, ble det arbeidet for å sluttføre en frihandelsavtale tidligere i høst, slik at den skulle bli forelagt Stortinget og godkjent i tide til ikrafttredelse 1. januar 2021.

Forhandlingene pågår for fullt. Men vi trenger noe mer tid til å ferdigstille forhandlingene. Vår nye avtale kan altså ikke tre i kraft allerede 1. januar.

Vi trenger derfor en løsning frem til den nye avtalen er på plass. Vi er enige med Storbritannia om at en slik midlertidig løsning vil være basert på den beredskapsavtalen om handel med varer som vi signerte med britene i april 2019, i tilfelle Storbritannia ville forlate EU uten en utmeldingsavtale. Løsningen sikrer at varehandelen mellom Storbritannia og Norge kan fortsette så upåvirket som mulig fra overgangsperiodens slutt 1. januar.

Dette er ment som en midlertidig løsning - en bro - som gjør at varehandelen mellom Storbritannia og Norge kan fortsette så upåvirket som mulig etter nyttår og frem til frihandelsavtalen kan tre i kraft.

Vi ønsker at en slik midlertidig løsning skal være så kortvarig som mulig, og arbeider for fullt for å komme til enighet om vår nye frihandelsavtale.

La meg for øvrig igjen understreke det blant annet næringsministeren, NHO og jeg selv har sagt mange ganger: En frihandelsavtale med Storbritannia vil aldri kunne bli en fullgod erstatning for det handelsforholdet vi har hatt med Storbritannia gjennom EØS. Det vil bli endringer – også for norsk næringsliv – selv om vi ønsker å ha et så tett forhold til Storbritannia som mulig.

Ingen frihandelsavtale vil kunne kompensere for bortfallet av britisk deltakelse i det indre marked.

Fordi Storbritannia ikke lenger ønsker å være del av regelverket for det indre marked slik vi er gjennom EØS, vil handelen med Storbritannia, ikke minst på tjenesteområdet samt den frie bevegelsen av personer, nødvendigvis møte flere hindringer enn i dag.

Som kjent undertegnet Norge, Island og Liechtenstein en separasjonsavtale med Storbritannia i januar i år. Helt sentralt er at avtalen sikrer rettigheter for norske borgere i Storbritannia og britiske borgere i Norge som har benyttet sin rett til fri bevegelse før overgangsperiodens utløp. Avtalen krever lovendringer og er også ansett som en sak av særlig stor viktighet. 

Nordmenn som allerede er i Storbritannia før 1. januar 2021 er omfattet av utmeldingsavtalen. Etter 1. januar blir nordmenn, som andre europeere, ansett som tredjelandsborgere hvis de ønsker å flytte til Storbritannia for å arbeide eller studere.

Justis- og beredskapsministeren har derfor anmodet om Stortingets samtykke til å inngå avtalen i tråd med Grunnloven § 26. Samtidig foreslår justis- og beredskapsministeren en ny brexit-lov som inneholder enkelte bestemmelser til gjennomføring av avtalen.

Lovforslaget inneholder også en forskriftshjemmel som vil gi regjeringen mulighet til å gjennomføre midlertidige avtaler mellom Norge og Storbritannia, samt beredskapstiltak fra EU som er, eller vil bli, bindende for Norge gjennom EØS- eller Schengen-avtalen.

Lovforslaget vil også gjøre det mulig å fastsette rene norske overgangsregler om forhold som har oppstått før utløpet av overgangsperioden og som har virkning etter dette tidspunktet, eller som har oppstått etter utløpet av overgangsperioden som en direkte følge av Storbritannias uttreden fra EU.

Justiskomiteen innstiller enstemmig på at Stortinget samtykker til ratifikasjon av separasjonsavtalen og til lovvedtak i samsvar med forslaget i proposisjonen.

Forslaget skal behandles første gang i dag. Dersom lovforslaget vedtas som foreslått, vil regjeringen vedta forskrifter for å lette overgangen når Storbritannia ikke lenger omfattes av EØS-regelverket. 

Økonomisk gjenoppbygging og Europas grønne giv

President,

Etter en relativt positiv økonomisk utvikling de senere årene har pandemien nå rammet europeisk økonomi svært hardt, og prognosene er bekymringsfulle. 

Det var som forventet betydelig vekst i Europa fra andre til tredje kvartal, men det fanger ikke opp den andre smittebølgen som nå har rammet de fleste europeiske land med full styrke. Flere EU-land hadde også fra før pandemien svake statsfinanser. Det er samtidig positivt at EU-landene har reagert raskt med tiltak for å motarbeide de negative økonomiske konsekvensene av pandemien, både nasjonalt og på EU-nivå.

President,

Covid-19 har kastet om på mange prioriteringer, men synes likevel ikke å ha ført EUs to store flaggskip ut av kurs, snarere tvert imot. Jeg snakker da om European Green Deal – eller på norsk: Europas grønne giv – og satsingen på digitalisering. På disse områdene har Europakommisjonen opprettholdt fremdriften under pandemien, noe som også preger innretningen på den økonomiske gjenoppbyggingspakken.

Etter at pandemien inntraff i vår tok Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron sammen et initiativ for gjenreising av økonomien i Europa. Det fransk-tyske initiativet la grunnlaget for enigheten i Det europeiske råd i juli om gjenoppbyggingspakken med en totalramme på 750 milliarder euro.

Gjenoppbyggingspakken er historisk både i innretning og omfang. Målet er å få fart på gjenoppbyggingen av europeisk økonomi i kjølvannet av pandemien, sikre økonomisk utjevning og like konkurransevilkår i det indre marked samt å underbygge grønne og digitale ambisjoner.

Pakken skal hjelpe EU-landene til å gjennomføre strukturelle reformer nasjonalt, for å komme styrket ut av pandemien på sikt.

President,

La meg gi noen overordnede betraktninger om den grønne given. Klima- og miljøministeren vil gå grundig inn på de klima- og miljøpolitiske aspektene i i sin redegjørelse etterpå.

Europas grønne giv er på en og samme tid EUs nye vekststrategi, EUs oppfølging av FNs bærekraftmål og gjennomføringen av klimaforpliktelsen i Paris-avtalen, som klima- og miljøministeren vil komme nærmere inn på.

Men den er også et bidrag til å posisjonere Europa i den økonomiske og strategiske konkurransen om internasjonalt lederskap og som forsvarer av multilateralt samarbeid.

I dette ligger det helt klart en ambisjon om å få kontroll over råvarer og verdikjeder som kan styrke Europas strategiske autonomi, i en situasjon preget av økende stormaktrivalisering.

Europas grønne giv vil ha stor betydning for Norge, både direkte gjennom det formaliserte og omfattende samarbeidet Norge har med EU og mer indirekte gjennom de standarder og modeller som EU definerer i den grønne omstillingen i bred forstand. Mange av ambisjonene skal omsettes i regelverk som vil bli bindende for Norge gjennom EØS-avtalen.

Initiativet vil samtidig åpne nye muligheter og sette rammer for handel i vårt viktigste marked.

Gjenoppbyggingen av europeisk økonomi vil gi nye muligheter for europeisk næringsliv - inkludert for norske bedrifter. For å bistå norsk næringsliv har alle våre utenriksstasjoner i Europa fått instruks om å kartlegge muligheter for norske bedrifter i EUs gjenoppbyggingspakke Next Generation EU.

Kartleggingen viser at mange land har betydelige ambisjoner når det gjelder grønn omstilling og digitalisering, og i den sammenheng har norske selskaper i en lang rekke sektorer interessante veldig løsninger å tilby.

Norsk næringsliv må selv definere hva de skal satse på. Men vi kan hjelpe til med å identifisere muligheter, og den åpenbart viktigste muligheten for Norge nå heter Europas grønne giv. Regjeringen har da også uttrykt sin fulle støtte til den grønne given, og gitt klar beskjed til Kommisjonen om at Norge ønsker å være en aktiv og relevant partner for EU i dette arbeidet. Det har vi også gode forutsetninger for å være. Senest mandag forrige uke ble dette formidlet fra statsministeren til kommisjonspresident Ursula von der Leyen i et digitalt møte.

Europas grønne giv er et viktig felles prosjekt for hele regjeringen. Det berører nær sagt alle samfunnsområder, og dermed alle statsråder. Innad i regjeringen koordinerer jeg arbeidet med å utvikle tidlige og tydelige norske posisjoner, ikke bare til regelverk, men også ved å fremheve Norges bidrag til gjennomføringen.

Vi skal bidra til å gjennomføre målene vi deler i klimapolitikken, og vi skal være en solid energipartner som løfter ny teknologi og digitalisering ut i markedet. Vi skal være en pådriver for videre elektrifiseringen innen transport, både på vei og i sjøtransporten.

Norge er godt plassert til å være en integrert partner gjennom EØS-avtalen og gjennom programmene som vi er med i. Våre forskning- og innovasjonsmiljøer gjør det allerede godt i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, og det har jeg stor tro på at vi skal fortsette med. 

Vi møter EU-kommissærene jevnlig og vil i tiden fremover søke enda tettere kontakt med Kommisjonen om den grønne vekststrategien. Det vil også være naturlig å ha dette med som en av satsingene i en eventuell ny runde med EØS-midler. 

Det er i norsk interesse at EU lykkes, både økonomisk og politisk. Norsk vekst og velferd påvirkes av utviklingen i vårt viktigste eksportmarked. Vi har en felles interesse med EU i et velfungerende indre marked og et økonomisk sterkt, grønt og konkurransedyktig Europa. 

Helse – pandemihåndtering

Covid-19 har for alvor tydeliggjort hvor viktig samarbeidet med EU er for Norge. Jeg vil særlig trekke frem vårt samarbeid på vaksineområdet, hvor Norge har kunnet slutte seg til de avtalene og ordningene EU fremforhandler for innkjøp av covid-19-vaksiner. Dette gir oss tidlig tilgang til de vaksinedosene vi trenger for å kunne vaksinere i det nødvendige omfang.

Dette hadde ikke vært mulig for Norge å oppnå på egen hånd. Vi deltar også for fullt i flere EU-organer som er sentrale for informasjonsutvikling og samarbeid, som for eksempel helsesikkerhetskomiteen (HSC) og EUs krisehåndteringsorgan IPCR.

Vi deltar også i det faglige arbeidet i EUs smittevernbyrå (ECDC) og EUs legemiddelbyrå (EMA).

Denne deltakelsen gir oss mulighet til å høste av andre lands erfaringer og bidra til gode felles løsninger for Europa.

Vi har også et aktivt samarbeid gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Her har vi inngått en avtale om å etablere og drifte et ambulansefly for høyrisiko-pasienter, og vi har bidratt med Nor EMT (det norske Emergency Medical Team).

Samarbeidet med EU om helseberedskap vil fortsette å være viktig for Norge fremover. Kommisjonen har nylig lagt frem flere tiltak for å øke evnen til å håndtere fremtidige grensekryssende helsetrusler, både på kort sikt for å håndtere pandemien, og på lang sikt for å bøte på underliggende svakheter. Norge vil delta aktivt i disse prosessene.

Europeisk solidaritet er en verdi som redder liv. Erkjennelsen fra pandemien så langt er at det nettopp er behov for tettere samordning mellom land i Europa for å best mulig kunne håndtere krisen.

Pandemien har også utfordret kjernen i en av de fire frihetene i det indre marked: Muligheten for oss alle til å bevege oss uhindret over landegrenser. EU vedtok 13. oktober en rådsanbefaling om en koordinert tilnærming til restriksjoner på fri bevegelighet. Norge har bidratt aktivt i utformingen, og anbefalingen ivaretar i stor grad norske posisjoner.

EUs rådsanbefaling slår fast at statene selv skal beslutte om tiltak anses nødvendige for å begrense smittespredningen, med hensyn til smittesituasjonen i hvert enkelt land. Den setter noen rammer og forutsetninger for tiltakene statene kan beslutte, blant annet når det gjelder krav til insidensrate og testpositivitet. 

Rettsstat og demokrati 

President,

Kommisjonen har i høst for første gang lagt frem en rapport om tilstanden for rettsstaten i alle EU-landene. Rapporten peker på større eller mindre forbedringspunkter i alle landene, men de største avvikene fra rettsstatsprinsipper ble funnet hos Polen og Ungarn. Det er bra at denne rapporten kommer, og vi følger nøye med på EUs videre oppfølging av disse viktige spørsmålene.

I forhandlingene om EUs langtidsbudsjett har rettsstaten og grunnleggende verdier vært sentralt. For Europaparlamentet har en klar kobling mellom budsjettmidler og respekt for rettsstatsprinsippene vært en forutsetning for å godkjenne budsjettet.  

Dette møter sterk motstand fra medlemsland som Polen og Ungarn.

President,

Vi forhandler fortsatt med Ungarn om EØS-midler. For regjeringen er det å sikre midler til sivilt samfunn i Ungarn noe av det viktigste med EØS-midlene til Ungarn. Vår og de andre givernes røde linje er at disse sivilsamfunnsmidlene må forvaltes uavhengig av myndighetene, for å gi sivilt samfunn rom. En løsning med Ungarn må ivareta dette hensynet, og vi forhandler ut fra det absolutte kravet.

EØS-midlene bygger på felles verdier og respekt for menneskerettigheter. Det er derfor uaktuelt for oss å gi støtte til kommuner og fylker i Polen som har erklært at de ønsker å være «LHBTI-ideologi frie soner». Dette er et sterkt signal som er blitt lagt merke til.

Jeg vil også bruke denne anledningen til å gjenta min bekymring over at Polen 22. oktober tok et langt skritt i retning av et forbud mot abort – i et land som fra før hadde en av de mest restriktive abortlovene i Europa.

Mens tidligere forsøk på innstramning av abortlovgivningen har blitt stoppet i parlamentet, er det denne gangen konstitusjonsdomstolen som har uttalt seg. Dette har medført de største protestene siden kommunismens fall i 1989, og gjennomføringen av domstolens kjennelse er nå utsatt. 

Kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp er en grunnleggende menneskerettighet. Vi vil fortsette å gi polske myndigheter klar beskjed om viktigheten av å sikre kvinners grunnleggende rettigheter og uttrykke forventninger om at Polen etterlever sine menneskerettslige forpliktelser.

Hviterussland 

President,

Situasjonen i Hviterussland er svært bekymringsfull. Sikkerhetsstyrkene har trappet opp voldsbruken mot fredelige demonstranter som hver helg protesterer mot et regime som mangler demokratisk legitimitet. Lukasjenko og hans nærmeste krets synes innstilt på å slå ned på alle former for opposisjon i et forsøk på å klamre seg til makten.

Vi vil fortsette å ha en tydelig holdning til det som utspiller seg i Hviterussland. Myndighetenes manglende vilje til dialog gjør også at det er nødvendig med konkrete tiltak. Norge er i ferd med å slutte opp om EUs straffetiltak mot 55 hviterussiske tjenestemenn, inkludert mot Lukasjenko, og er i ferd med å gjennomføre dette i norsk rett.

Sammen med en rekke andre land tok vi initiativ til å iverksette OSSEs Moskva-mekanisme. Rapporten fra den uavhengige eksperten som ble gitt oppdraget med å undersøke menneskerettighetssituasjonen, dokumenterer alvorlige brudd på menneskerettighetene og grunnleggende friheter før og etter presidentvalget. Rapporten gir også en klar anbefaling til hviterussiske myndigheter om å avholde nytt presidentvalg i tråd med internasjonale standarder. Vi stiller oss fullt og helt bak rapporten og dens anbefalinger.

Jeg hadde nylig også et møte med norske menneskerettighetsorganisasjoner for å diskutere hvordan vi ytterligere kan styrke vår innsats for menneskerettigheter i Hviterussland. Budskapet fra organisasjonene og deres hviterussiske partnere er tydelig, og i tråd med våre krav til myndighetene: Stans volden, løslat alle pågrepne og innled en politisk dialog med opposisjonen.

Dette var også oppfordringen fra opposisjonsleder og presidentkandidat Svetlana Tikhanovskaja, som jeg diskuterte situasjonen med nylig. Hun la vekt på hvor viktig det er å opprettholde verdenssamfunnets oppmerksomhet om det som foregår i Hviterussland. Sammen med andre land vil vi fortsette å arbeide for en løsning på den politiske krisen i Hviterussland. 

Migrasjon

Kommisjonen la 23. september fram forslag til en ny pakt for migrasjon og asyl. Målet er en mer helhetlig tilnærming, samtidig som medlemslandenes ulike interesser ivaretas på en rimelig måte.

Forslaget baserer seg dels på eksisterende regelverk og tidligere forslag, men det legges også opp til nye løsninger.

Det foreslås tiltak på tre områder:

1. Screening og hurtigprosedyrer på yttergrensene.
2. Fordeling av ansvaret for asylsøkere i form av en obligatorisk solidaritetsmekanisme, som Norge ikke er bundet av. Mekanismen vil kunne aktiveres i krisesituasjoner, ved søk- og redningsoperasjoner eller dersom et medlemsland opplever migrasjonspress. I en krisesituasjon kan bidraget være enten relokalisering eller bistand til retur, mens i de to øvrige situasjonene kan bidraget også være kapasitetsbygging.
3. Styrke samarbeidet med transitt- og opprinnelseslandene for å begrense migrasjonspresset mot EUs yttergrenser, og for å legge til rette for retur av personer som ikke har lovlig opphold.

Regjeringen stiller seg i utgangspunktet positiv til forslaget. Vi har lenge uttalt støtte til en felleseuropeisk løsning på de felles migrasjonsutfordringene vi står overfor.

Forslagene synes i liten grad å endre Norges tilknytningsavtaler med EU, men vi går nøye gjennom dem for å få oversikt over både de rettslige og de faktiske konsekvensene for Norge. Vi tar også aktivt del i forhandlingene der det er åpnet opp for det. Det er kun forslaget om screening (kontroll på yttergrensen) som er Schengen-relevant.

Norge stiller seg positiv til etableringen av en solidaritetsmekanisme som aktiviseres ved et migrasjonspress, selv om Norge ikke vil bli bundet av denne. Vi er heller ikke utelukket fra å delta på frivillig basis.

Vi har uttrykt ønske om å fortsatt være en partner for EU, f.eks. når det gjelder å kople oss opp til EUs returavtaler og samarbeid med transitt- og opprinnelsesland slik vi har gjort gjennom vår deltakelse i EUs flergiverfond for Afrika.

De innledende diskusjonene om migrasjonspakten viser at det er uenighet om særlig grenseprosedyrene. Det er enighet om behovet for solidaritet, men stor avstand når det gjelder hvordan solidaritetsmekanismen konkret skal utformes. Det synes å være stor enighet om å styrke samarbeidet med tredjeland i form av å inngå partnerskap, hvor kampen mot menneskesmugling, retur og de bakenforliggende årsakene til migrasjon vil stå sentralt.  

Aktuelle EØS-saker 

President, la meg også redegjøre for noen aktuelle EØS-saker 

Differensiert arbeidsgiveravgift

Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene i Norge.  Kommisjonen har forlenget gjeldende regelverk og regionalstøtte ut 2021 og Esa har godkjent forlengelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ut 2021».

Norge har i sitt høringsinnspill til utkast til nytt regelverk for perioden 2022-2027 pekt på at det bør åpnes opp for mulighet til å differensiere støtten innen samme kommune og at det bør være færrest mulig sektorunntak.    

Skatte- og avgiftssystemet for elbiler

I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil videreføre skattefordelene for elbil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift for elbiler ut 2021.

Dette forutsetter at merverdiavgiftsfritakene notifiseres på nytt og godkjennes av Esa innen utløpet av 2020. Notifikasjon om forlengelse av fritaket ble sendt til Esa i november, og ligger nå til behandling hos Esa.

Offentlige anskaffelser

Esa har sendt Norge et formelt åpningsbrev i en sak som gjelder begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden i offentlige anskaffelser. Anskaffelsesforskriften inneholder et krav om at leverandører som skal utføre bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester for det offentlige maksimalt kan ha to ledd i leverandørkjeden under seg. Bestemmelsen inneholder blant annet unntak for tilfeller hvor flere ledd er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse.

Esa mener bestemmelsen går lengre enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med bestemmelsen, og at den derfor strider med proporsjonalitetsprinsippet i EØS-retten. Vi har overfor Esa lagt til grunn at bestemmelsen er i overenstemmelse med EØS-retten.

Vi har særlig lagt til grunn at den er nødvendig for å føre effektiv kontroll i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Vi mener også at bestemmelsen gir tilstrekkelige muligheter for å gjøre unntak.

ESA har i tillegg sendt en forespørsel om praksis fra enkelte kommuner som har innført retningslinjer og kontraktkrav som går lengre enn det anskaffelsesregelverket krever. Dette gjelder særlig anskaffelsespraksis fra Oslo og Skien kommuner, henholdsvis Oslo-modellen og Skien-modellen.

Henvendelsen fra Esa er besvart i samarbeid med de nevnte kommunene. Det er ikke åpnet formell sak mot Norge, og Esa har heller ikke konkludert i saken.

Nye retningslinjer for CO2-kompensasjon

21. september publiserte Kommisjonen nye retningslinjer for CO2-kompensasjon for perioden 2021-2030. Denne ordningen er en prioritert sak for regjeringen. I dialogen med EU har vi understreket at det er viktig for Norge at CO2-innslaget i norsk kraftpris må bli fastsatt korrekt og at virksomheter med lik risiko for karbonlekkasje behandles likt.

Vi arbeider nå med å sette oss inn i EUs nye retningslinjer og vurderer hvordan en norsk ordning for 2021-2030 kan se ut.

Mobilitetspakken på veitransportområdet

EU vedtok i sommer den såkalte sosiale delen av mobilitetspakken på veitransportområdet. Dette medfører endringer i reglene om kjøre- og hviletid, kontroll, adgang til kabotasje i godstransport og regler for utsending av arbeidstakere.

Dette er en sak som den norske veitransportnæringen er svært opptatt av og som Norge har jobbet målrettet med, bl.a. gjennom samarbeidet i Road Alliance. Vi vurderer samlet sett reglene som et skritt i retning av likere konkurransevilkår, bedre arbeidsforhold og trafikksikkerhet.

Vegtransportnæringen har signalisert at den hovedsakelig er positiv til regelendringene. Samferdselsdepartementet har i samarbeid med de andre Efta/EØS-landene startet arbeidet med å innlemme de nye reglene i EØS-avtalen.

Minstelønn

28. oktober presenterte Kommisjonen et forslag til direktiv om tilstrekkelige minstelønninger i EU. Verken arbeidslivets parter i Norge eller regjeringen har ønsket EØS-regler som griper inn i lønnsdannelsen. Vi har arbeidet tett sammen med våre nordiske naboer i EU for å fremme vårt syn i forbindelse med utarbeiding av forslaget.

Det er derfor et viktig gjennomslag for Norge at Kommisjonens forslag presiserer at land hvor lønnen i dag settes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter, ikke skal pålegges å innføre lovfestet minstelønn.

Kommisjonen foreslår istedet ulike regler for land med lovfestet minstelønn og land med lønnsfastsettelse gjennom kollektive avtaler.

Kommisjonen understreker i forslaget at de beste lønnsvilkårene oppnås i land hvor kollektivavtaler står sterkt. Det foreslås derfor å styrke kollektive avtaler i alle land og land med lavere organisasjonsgrad enn 70 prosent skal utarbeide handlingsplaner for hvordan dette skal økes.

I offentlige anbud pålegges tilbydere og hele leverandørkjeder å respektere de minstelønningene som eksisterer, enten gjennom lov eller avtale.

Regjeringen arbeider nå, i nær kontakt med arbeidslivets parter, med å vurdere de enkelte bestemmelsene i forslaget nærmere. 

Dyrehelse

EU vedtok en ny forordning om dyrehelse i mars 2016. Dyrehelseforordningen med underliggende regelverk trer i kraft i EU 21. april 2021. Målsettingen har hele tiden vært at regelverket skal tre i kraft samtidig i Norge, selv om dette tidsmessig er svært krevende. Norge har bedt om noen tekniske tilpasninger til EØS-avtalen. Det forventes at dyrehelseforordningen blir behandlet i EØS-komiteen i løpet av høsten 2020. Det er behov for Stortingets samtykke før regelverket kan tre i kraft i Norge.

Programsamarbeidet med EU 

I statsbudsjettet for 2021 la regjeringen fram hvilke av EUs programmer regjeringen prioriterer deltakelse i, for perioden 2021-2027. Gjennom programsamarbeidet med EU får Norge tilgang på viktig forskning, infrastruktur og teknologi som vi vanskelig kan utvikle alene.

Endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 kan først tas etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det synes nå å være enighet om budsjettet mellom Rådet og Europaparlamentet, selv om formelt vedtak gjenstår.

For programmene innebærer det at deres budsjetter samlet sett øker med 15 milliarder euro, ut over det som lå til grunn for regjeringens vurderinger i statsbudsjettet, noe som vil få betydning for Norge. Vi skal nå følge opp hva dette konkret innebærer for de programmene regjeringen har foreslått at Norge skal delta i.

EU åpner også for at Norge kan delta i det europeiske forsvarsfondet, EDF, gjennom EØS-avtalen. Det er et positivt og viktig signal. Regjeringen støtter utviklingen av det europeiske forsvarssamarbeidet, og vil eventuelt kunne vurdere deltakelse i EDF på et senere tidspunkt.

                                                            ###

President,

Pandemien har satt det europeiske samarbeidet på en hard prøve. De helsemessige og økonomiske konsekvensene er omfattende og enkelte gikk i vår langt i å spå at EU-samarbeidet ville bryte sammen. I stedet ser vi at EU styrker samarbeidet; ikke minst på helseområdet, økonomisk og i forholdet til omverdenen.

For Norge er helsesamarbeidet med EU svært viktig for å kunne håndtere pandemien også her hjemme. Dette samarbeidet hadde vært langt mer krevende å få til uten EØS-avtalen.

EU-kommisjonen har til nå inngått avtaler med fem produsenter av covid-19-vaksiner. Dette er avtaler som Norge vil være en del av. Dette vil sikre Norge leveranser av vaksiner allerede i første del av 2021, forutsatt at vaksinekandidatene blir godkjent for bruk.

Norge berøres ikke direkte av et tettere økonomisk samarbeid i EU, men vi er del av et felles indre marked i EØS-området. Dette markedet er også vårt største og viktigste marked. At EU lykkes med å komme seg ut av den økonomiske krisen er derfor avgjørende for vår vekst og velferd også i Norge på lang sikt.

For et lite land som vårt med en åpen økonomi, er det avgjørende at de internasjonale spillereglene er basert på rettsstatens prinsipper og sterke multilaterale institusjoner som kan ivareta disse.  Når EU fremmer disse prinsippene på den globale arenaen er det også bra for Norge.

Regjeringen vil fortsette å være en konstruktiv partner og bidragsyter til det europeiske samarbeidet. Vi samarbeider tett med EU både fordi det er i vår interesse og i tråd med våre verdier.