Norske prioriteringer for medlemskap i FNs sikkerhetsråd

Per Krohgs ikoniske maleri av fuglen Føniks som stiger opp av asken etter andre verdenskrig, pryder salen til FNs sikkerhetsråd. Vi har nylig markert at det er 75 år siden slutten på andre verdenskrig. Norge var med på å danne FN i 1945, motivert av et ønske om å unngå fremtidige verdenskriger, og Sikkerhetsrådet ble etablert som et organ for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet.

Globale utfordringer rammer hele verden og viser viktigheten av å støtte opp om internasjonale institusjoner. Ingen land kan løse koronakrisen alene. Det hjelper lite om Norge fortsetter å ha god kontroll på virusspredningen om det kommer stadig nye bølger med smitte fra utlandet. Koronasituasjonen illustrerer hvorfor Norge har vært en sterk støttespiller for FN de siste 75 årene: Vi trenger gode plattformer for samarbeid.

Respekt for folkeretten

Fred, sikkerhet og stabilitet i Norden og Europa hviler på respekt for folkeretten. Vår velstand bygger på handelsavtaler, havretten og andre forpliktende internasjonale avtaler, som EØS-avtalen. Vi må selv ta ansvar for å opprettholde og videreutvikle det internasjonale samarbeidet som vi er avhengige av som nasjon.

FNs sikkerhetsråd er det eneste internasjonale organet med mandat til å fatte folkerettslig bindende vedtak om konfliktløsning, fredsbevarende operasjoner, sanksjoner og maktbruk. Det er i Norges interesse at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet håndteres i Sikkerhetsrådet, fremfor direkte mellom stormaktene.

Rådets legitimitet hviler ikke minst på de valgte medlemmenes bidrag. Vi kan ikke overlate forsvaret av norske interesser til andre. Derfor må Norge selv med jevne mellomrom bruke muligheten til å bli medlem av Sikkerhetsrådet.

Vi har vært medlem av Sikkerhetsrådet om lag hvert 20. år, sist i 2001-2002, og vi begynte forsiktig kampanjen allerede i 2007. Det er FNs generalforsamling som velger ikke-faste medlemmer. Vi konkurrerer med Canada og Irland om to seter. Valget er planlagt avholdt rundt 17. juni i New York.

Norske prioriteringer

Norge har mye å bidra med, og vi har valgt noen prioriteringer som er en naturlig forlengelse av norsk utenrikspolitikk og hvor vi kan utgjøre en forskjell. Disse skal være førende for vårt rådsmedlemskap.

1. Folkeretten. Norge skal være tydelige og gjenkjennelige. Vi skal arbeide for respekt for folkeretten, inkludert humanitærretten og menneskerettighetene. Sammen med de humanitære prinsippene vil dette utgjøre bunnplanken for vårt arbeid i Sikkerhetsrådet.

2. Fredsdiplomati. Få land har tilsvarende nettverk og erfaringer fra fredsdiplomati som Norge. Gjennom vår fredsinnsats har vi opparbeidet inngående kjennskap til lokale aktører og samfunnsforhold i blant annet Sør-Sudan, Colombia, Myanmar, Filippinene og i den israelsk-palestinske konflikten. Kunnskap er faktisk makt i Sikkerhetsrådet, og vi vil bruke erfaring og innsikt fra vårt brede og langvarige fredsengasjement til å styrke Sikkerhetsrådets innsats innenfor konfliktforebygging og fredelig konfliktløsning.

3. Kvinners deltagelse. Norge har i lang tid arbeidet systematisk for å sikre kvinners deltagelse og rettigheter i fredsprosesser. Som rådsmedlem vil vi bruke kompetansen om kvinner, fred og sikkerhet i bredden av saker Sikkerhetsrådet behandler, og vi vil bidra til å sikre at kvinners rettigheter og deltagelse ivaretas i FNs freds- og sikkerhetsinnsats.

4. Beskyttelse av sivile, inkludert barn. Norge vil arbeide på bred front med beskyttelse av sivile, inkludert barn, med utgangspunkt i menneskerettighetene og humanitærretten. Forebygging og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt vil prioriteres spesielt fra norsk side.

5. Klima og sikkerhet. Klimaendringer og konflikt henger sammen. Norge arbeider for at klimarelaterte sikkerhetstrusler drøftes i Sikkerhetsrådet og at rådet løpende vurderer hvordan klimaendringer påvirker saker som det har på dagsordenen.

Samarbeide og lytte

Norge vil i Sikkerhetsrådet, som på alle andre utenrikspolitiske arenaer, arbeide for å ivareta norske interesser. Vi skal ivareta forholdet til nære allierte, og samarbeid med disse blir den viktigste plattformen for innflytelse. Samtidig skal vi også søke bredt samarbeid med de valgte medlemmene av Sikkerhetsrådet. Afrikanske medlemmer er for eksempel viktige partnere. Vi skal også søke samarbeid og dialog med land som kommer til diskusjon i Sikkerhetsrådet og med relevante regionale organisasjoner. Norge vil være lyttende.

Vi skal fortsette å støtte FN i arbeidet med fred, forsoning og forebygging av konflikt. Norge ønsker at FNs høykommissær for menneskerettigheter jevnlig orienterer Sikkerhetsrådet. Vi vil ta initiativ til at organisasjoner og personer fra konfliktområder kan orientere Sikkerhetsrådet. Det er særlig viktig at kvinners stemmer blir hørt.

Det er stor kunnskap i norske organisasjoner og institusjoner om saker som diskuteres i Sikkerhetsrådet. Det er kunnskap som vi vil ha nytte av å lytte til, og vi vil ønske innspill velkommen.

Opplever støtte til Norge

For å bli valgt må et land ha støtte fra to tredjedeler av de 193 landene i FNs generalforsamling. Derfor har vi brukt de siste årene til å informere om Norge, norsk utenrikspolitikk og hva slags medlem vi vil være i Sikkerhetsrådet. Vi opplever at vårt budskap har god gjenklang, og at vi har støtte i alle regioner i verden. Mange land ønsker et land som Norge i Sikkerhetsrådet, fordi de vet vi kan gjøre en forskjell. Landene vet hva vi står for. Det er norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gjennom mange år som er kandidaturet vårt.

Norge var godt posisjonert til å gå i spissen for internasjonalt samarbeid i koronakrisen, fordi vi har vært en pådriver for global helse gjennom mange tiår. Dette har igjen vist at Norge er en langsiktig og konsistent partner i multilateralt samarbeid, og det er nettopp denne identiteten vi vil ta med oss inn i FNs sikkerhetsråd. For vår felles fremtid.