Basepolitikken består
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 12.05.2021
Av: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (innlegg i Klassekampen, 12. mai)
Det er ikke riktig som Klassekampen skriver på lederplass 4. mai at tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid (SDCA) som Norge og USA har undertegnet innebærer et brudd med norsk basepolitikk.
Avtalen vi har inngått innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Det har vært en helt grunnleggende forutsetning for oss for å inngå avtalen. Avtalen slår uttrykkelig fast at norsk basepolitikk gjelder. Det vil ikke bli aktuelt å åpne for baser for utenlandske kampstyrker i Norge i fredstid. Avtalen slår også fast at norsk atom- og anløpspolitikk gjelder.
Det avtalen åpner for er at amerikanerne kan investere i infrastruktur innenfor fire avtalte områder i Norge og gjøre det lettere å komme oss til unnsetning i en krise eller krigssituasjon. Det er viktig for vår sikkerhet.
Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i Nato og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte som USA. Kjernen i dette forsvarskonseptet er at allierte øver og trener hos oss jevnlig, og aller helst sammen med norske styrker.
På den måten blir sikkerhetsgarantien og forsterkningen troverdig. Alternativet til forsterkning av Norge i krise og krig ville ha vært permanent alliert tilstedeværelse. Det ville ikke vært i tråd med norske interesser og det ville også utfordret basepolitikken. Derfor legger vi til rette for at allierte kan forsterke oss hvis det blir nødvendig. Det gjøres gjennom øving, trening, forhåndslagring og investeringer i infrastruktur – sentrale elementer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk gjennom mange tiår.
Vi jobber hele tiden med å videreutvikle, modernisere og oppdatere samarbeidet med våre allierte. Avtalen vi har forhandlet fram bekrefter det nære forholdet og mer enn 70 års godt sikkerhetspolitisk samarbeid mellom Norge og USA i rammen av Nato.
Avtalen er en modernisering av tidligere avtaler, og legger bedre til rette for amerikansk militær aktivitet i Norge. Inngåelse av avtalen vil ikke automatisk medføre økt amerikansk aktivitet. Det er norske myndigheter som vurderer og godkjenner alliert aktivitet på norsk jord, i norsk luftrom og i norske farvann. Det vil fortsatt gjelde også for amerikansk militær aktivitet under den nye avtalen.
Vi inviterer til bred debatt om avtalen, så det er ikke riktig som Dagsavisen skriver at vi legger opp til hemmelighold rundt dette. Tvert imot har vi lagt både avtalen og regjeringens beslutningsdokumenter (Kongelig resolusjon) åpent ut. Vi ser frem til en god debatt i Stortinget om denne viktige avtalen, som regjeringen mener styrker forsvaret av Norge i en urolig tid.