Innledning på pressekonferanse ved presentasjon av forsvarssamarbeid med USA

Velkommen alle sammen, både dere som er fysisk til stede og dere som følger med på nett.

Jeg er glad for å stå her sammen med forsvarsministeren og presentere en videreutvikling av vårt sikkerhetspolitiske samarbeid med USA. Det er en styrking av Norges sikkerhet og ivaretar våre interesser godt.

Norge og USA har forhandlet fram en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid. Den moderniserer og supplerer de avtalene vi allerede har. Denne tilleggsavtalen, Supplementary Defence Cooperation Agreement – forkortet til SDCA - er et viktig bidrag til regjeringens arbeid med å styrke forsvaret av Norge. Avtalen ble godkjent i statsråd og signert av forsvarsministeren i dag.

***

Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i Nato og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte som USA.

Kjernen i dette forsvarskonseptet er at allierte øver og trener hos oss jevnlig, og aller helst sammen med norske styrker. På den måten blir sikkerhetsgarantien og forsterkningen troverdig. Alternativet til forsterkning av Norge i krise og krig ville vært permanent, alliert tilstedeværelse. Det ville ikke vært i tråd med norske interesser, og det ville vært i strid med basepolitikken. Derfor legger vi til rette for at allierte kan forsterke oss hvis det blir nødvendig. Det gjøres gjennom øving, trening, forhåndslagring og investeringer – sentrale elementer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk gjennom mange tiår.

Alliert nærvær i Norge handler først og fremst om å ivareta norske interesser.

Vi jobber hele tiden med å videreutvikle, modernisere og oppdatere samarbeidet med våre allierte. Avtalen vi har forhandlet fram bekrefter det nære forholdet og mer enn 70 års godt sikkerhetspolitisk samarbeid mellom Norge og USA i rammen av Nato. Den viser også den viktige posisjonen Norge har som Nato i nord.

Vi har i dag bilaterale avtaler med USA fra 1950-tallet og en rammeavtale fra 2005 om forhåndslagring og forsterkning. Vi har en Nato statusavtale, og vi har bilaterale avtaler om vertslandsstøtte med Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Regjeringen er fornøyd med at vi har kommet til enighet med USA om denne avtalen. I praksis betyr denne avtalen at vi legger til rette for relevant samtrening og at USA enda bedre kan støtte Norge i en krise eller krig. Det er viktig for Norges sikkerhet og norske interesser.

Denne avtalen legger til rette for amerikansk militær aktivitet i Norge og for at USA eventuelt kan gjøre investeringer i infrastruktur i Norge.

Det er norske myndigheter som vurderer og godkjenner alliert aktivitet på norsk jord, i norsk luftrom og i norske farvann. Det vil fortsatt gjelde også for amerikansk militær aktivitet.

Avtalen vi nå har inngått innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Det har vært en helt grunnleggende forutsetning for oss for å inngå avtalen. Avtalen slår uttrykkelig fast at norsk basepolitikk gjelder. Det vil ikke bli aktuelt å åpne for baser for utenlandske kampstyrker i Norge i fredstid. På samme måte slår avtalen fast at norsk atom- og anløpspolitikk gjelder.  

Avtalen skal behandles av Stortinget på vanlig måte før den kan tre i kraft. Regjeringen vil legge fram en samtykkeproposisjon der vi ber om Stortingets samtykke til formell inngåelse av avtalen, og en lovproposisjon med en gjennomføringslov for de nødvendige lovendringene. Avalen er i sin helhet offentlig fra i dag og avtalen og lovproposisjonen sendes på tre måneders alminnelig høring. Regjeringen tar deretter sikte på å legge fram både samtykkeproposisjonen og lovproposisjonen samtidig for Stortinget i høstsesjonen.

Da gir jeg ordet til forsvarsministeren som vil si mer om det konkrete innholdet i avtalen.