Samarbeidet mellom offentlig og privat sektor for å nå Norges klimamål for 2030

Sjekkes mot framføring

Norges klimamål for 2030

• Takk for invitasjonen. Spennende og inspirerende å høre på dere – og ikke minst merke engasjementet deres. Fint å være her som EU/EØS-minister.
• EU har en global lederrolle på klimafeltet, og denne rollen har ikke blitt mindre viktig etter beslutningen om å trekke USA ut av Paris-avtalen. EUs egen klimapolitikk er en suksesshistorie, som illustreres godt gjennom dekoblingen av vekst og utslipp: Fra 1990 til 2016 vokste EUs BNP med 53 prosent. I samme periode ble utslippene redusert med hele 23 prosent.
• Norge har et mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. Et ambisiøst mål som krever ambisiøst samarbeid. Ikke minst i Europa. Vår intensjon er å nå målet sammen med EU, noe EU og medlemslandene har ønsket velkommen.
• Vårt klimasamarbeid med EU er et tidsskille i norsk klimapolitikk. Fra å ha nasjonale mål basert på kvotekjøp ute i verden tar vi nå klimapolitikken «hjem» til Europa. Det gir sterkere trykk på omstilling av norsk økonomi, økt forutsigbarhet for næringslivet og bedre sammenheng i klimapolitikken.
• Gjennom EØS-avtalen har vi siden 2008 deltatt i EUs kvotehandelssystem (ETS) som omfatter ca. halvparten av norske klimagassutslipp. Felles gjennomføring innebærer at vi mot 2030 også skal samarbeide om ikke-kvotepliktig sektor, det vil si transport, landbruk og avfall, og om opptak og utslipp fra skog og andre landarealer.
• Samarbeidet med EU vil også gi et «ris bak speilet» fordi gjennomføringen vil være bygget på sterke mekanismer for kontroll og etterlevelse. Hvis vi ikke lykkes å redusere utslipp, vil det få konsekvenser– vi vil bli «straffet». «Dette er et forvaltningsregime som får Rasmus Hansson til å fremstå som både fleksibel og forståelsesfull», sa Erna Solberg på NHOs årskonferanse i januar.
• Før sommeren presenterte regjeringen Stortingsmelding 41: «Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid» som beskriver hvordan målene skal nås. Strategien er todelt: å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt; men også kombinere med nødvendige kjøp av kvoter fra andre europeiske land.
• Fremover skal vi bli et lavutslippssamfunn, ikke et lavinntektssamfunn! Næringslivet må bidra til grønn omstilling og arbeidsplasser i fremtidens næringer. Regjeringen la frem sin strategi for grønn konkurransekraft i oktober. Den viser en tydelig retning – grønn konkurransekraft er et strategisk riktig valg!

Planer for grønn konkurransekraft

• Mange av dere har utviklet veikart for lavslippssamfunnet. Disse planene har vært viktige bidrag i regjeringens nylig publiserte strategi for å styrke grønn konkurransekraft. Og for å nå målene i strategien og veikartene trenger vi et bredt offentlig-privat samarbeid og partnerskap.
• Regjeringen vil fortsette dialogen med dere i næringslivet. Vi ønsker for eksempel å etablere et nytt strategisk forum for prosessindustrien – Process21 – med aktører fra industrien og forskningen. Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Enova, Miljødirektoratet og Gassnova skal også delta. Oppgaven for Process21 er å gi strategiske råd om utvikling av bærekraftig lavutslippsindustri.
• Samtidig vil regjeringens klimaråd fortsatt være et møtested for strategiske diskusjoner med privat sektor om overgangen til lavutslippssamfunnet. Og la meg understreke: Norge203040 er også en viktig plattform!
• Jeg har lyst til å fremheve det nordiske samarbeidet. «Norden i omstilling» har vært ett av hovedsporene i formannskapet vårt i 2017, og har nettopp tatt utgangspunkt i Parisavtalen og 2030-målene. Målet er å styrke Nordens felles konkurransekraft i det globale grønne skiftet. Ett virkemiddel er å styrke samarbeidet mellom de nordiske klyngene for å utnytte våre komparative fortrinn. Hver for oss er vi sterke i enkeltsektorer - sammen kan vi bli enda sterkere i den globale konkurransen.

Ekspertutvalg – klimarisiko

• Overgangen til en lavkarbonøkonomi fører som kjent med seg utfordringer. Det er også realiteten for Norge, som en stor eksportør av olje og gass. Hvilke risikoer og kostnader fører klimaendringene med seg? Hvordan vil en global omstilling bort fra fossile brensler påvirke den norske økonomien? Og hvordan sikrer vi at investorer har tilstrekkelig og pålitelig informasjon om klimarisiko og eksponering på tvers av næringssektorer?
• Vi trenger bedre forståelse av disse utfordringene. Regjeringen har derfor bedt et ekspertutvalg om å foreta en gjennomgang av Norges eksponering mot klimarelaterte risikofaktorer og potensielle implikasjoner for stabiliteten av vår økonomi. Det blir spennende å følge fremover. Og jeg er temmelig sikker på at noen av svarene på spørsmålene jeg nevnte, impliserer forskning og nytenkning.

Forskning og utvikling

• Forskning og innovasjon er som kjent nøkkelen i arbeidet med omstilling til et lavutslippssamfunn.
• Et konkret eksempel fra Oslo: Mer enn 60 prosent av klimagassutslippene i Oslo kommer fra transport. 14 prosent av klimagassutslippene kommer fra anleggsmaskiner. Vi er dermed nødt til å utvikle og ta i bruk helt nye teknologiske løsninger. Om vi oppnår nullutslipp i disse sektorene ved hjelp av elektrisitet og hydrogen, reduserer vi samtidig utslipp av nitrogenoksider og andre partikler som skaper lokal luftforurensing.
• Regjeringen har økt tilskuddene til forskning og utvikling i alle ledd. I 2017 økte vi støtten til lavutslippsforskning med 71.5 millioner norske kroner, med et særlig fokus på teknologi innen transport og jordbruk som er spesielt viktige for våre 2030-mål. I år har vi foreslått å øke støtten med ytterligere 20 millioner.
• Vi ser nye selskaper, som normalt ikke jobber sammen, presenterer felles prosjekter. Elleve nye prosjekter har søkt om støtte gjennom det nye Pilot-E ordningen for å oppnå grønne transportalternativer på land. Eksempler på prosjektpartnere er Nasta, Asko, Siemens, Eltrans, Norbetong og Semcon Devotek, for å nevne noen.

Transport

• Transportsektoren er som sagt en sektor i sterk utvikling. Vi er i gang med å transformere transportsektoren til en nullutslippsnæring. Målet er å redusere utslippene med 35-40 prosent innen 2030. I 2050 skal all transport være nært kravet om nullutslipp eller karbonnøytralt. Dette innebærer at vi må kutte alle utslipp - fra småbåter på Oslofjorden til store luftfartøy.
• Målet vårt er at kun nullutslippsbiler skal selges i Norge i 2025. Vi har også ambisiøse mål for varebiler, busser og lastebiler. Regjeringen kan ikke kontrollere den teknologiske utviklingen, men vi kan gjøre kjøp av nullutslippsbiler mer attraktivt enn konvensjonelle biler.
• I Norge produserer vi ikke biler, men vi har derimot en betydelig skipsbyggingsindustri. Gjennom offentlige anskaffelser har vi sikret at et stort antall elektriske ferger skal bygges i løpet av de neste årene, og vi har nylig lansert enda et nytt offentlig anbud på batteridrevne elektriske ferger.
• Vi har også begitt oss inn i fremtiden når det gjelder autonome løsninger innenfor skipsfart. Norske myndigheter har godkjent bruk av to norske fjorder for å teste autonome fartøyer. Yara Birkeland, som de fleste kjenner, vil ifølge rapporter kunne erstatte hele 40.000 lastebilturer i året. Enova støtter prosjektet med 133 millioner kroner.

EØS-midlene

• Jeg startet med å fremheve vårt samarbeid med EU på klimafeltet. Til slutt har jeg lyst til å nevne EØS-midlene. EØS-midlene er et viktig virkemiddel for å støtte opp under klima og grønn omstilling i Europa.
• Under EØS-midlene 2009-2014 er over 400 millioner euro (23 prosent) satt av til å støtte opp under ulike klima- og miljøtiltak. Vi har blant annet støttet energieffektivisering i industrien og offentlige bygninger i Polen og Bulgaria. Tomra har bidratt til å forbedre avfallshåndteringen i Romania, og i Estland har vi støttet utviklingen av ny teknologi for energieffektivisering innenfor transportbransjen.
• Fra norsk side arbeider vi for å videreføre satsingen på klima/grønn omstilling også under neste periode (2014-2021). Midlene åpner også opp for at norske institusjoner og næringslivsaktører kan delta som partnere i prosjekter i de femten europeiske mottakerlandene. Vi arbeider for og håper at norske aktører – og da ser jeg også på dere - vil benytte seg av muligheten.
• Takk for oppmerksomheten!