Frykter brexit-brems

Den britiske folkeavstemningen vil få gjennomgripende konsekvenser for både Storbritannia og EU. Så snart den britiske regjeringen formelt har underrettet EU om at Storbritannia ønsker å forlate unionen vil det igangsettes forhandlinger. Det er all grunn til å tro at forhandlingene vil bli langvarige og kompliserte. Deretter må Storbritannia og EU etablere nye måter å jobbe sammen på og nye relasjoner på en lang rekke områder.

Mange spørsmål må besvares: Hvilken tilknytningsform ønsker Storbritannia å ha til EU? Hvilke ordninger vil de andre medlemsstatene tilby Storbritannia? Hvordan vil Storbritannias utmelding påvirke EUs langsiktige politikk og prioriteringer? Hvordan vil Storbritannia endres som følge av utmeldingen?

Hittil har det vært mange spekulasjoner og få sikre svar. Det som er sikkert, er at vi står ved et veiskille i europeisk historie. De valgene som nå gjøres, både i EU og i Storbritannia, vil få konsekvenser i mange år framover.

Senterpartiet har de siste dagene kritisert regjeringen for å ikke handle fort nok i denne saken. Dette er nok mer et uttrykk for partiets ønske om å skrote EØS-avtalen enn noen gjennomtenkt syn på hva som gagner Norge. Vårt fokus er å ivareta norske interesser, og vi følger brexit-prosessene i Brussel og London tett. Før vi vet hvilken avtale EU og Storbritannia vil lande, vil det være prematurt å ta stilling til hva slags avtale vi bør fremforhandle med britene.

Norges forhold til EU berøres ikke direkte av den britiske folkeavstemningen. Våre avtaler og vårt nære samarbeid med EU ligger fast og tjener oss godt. Men på grunn av vårt nære forhold både til EU og Storbritannia, vil den britiske utmeldelsen i høyeste grad få konsekvenser.

For det første: Redefineringen av Storbritannias stilling i det europeiske samarbeidet vil kreve store ressurser og betydelig politisk oppmerksomhet. Jeg frykter at det kan gå utover Europas evne til å takle felles utfordringer, som økonomisk omstilling, sikkerhet og migrasjon. Dette er utfordringer som må løses. Dersom folks forventninger på disse områdene ikke blir innfridd, kan det føre til økt oppslutning om nasjonalistiske og populistiske krefter i flere europeiske land. Dette er ikke tiden for motsetninger og nullsumspill mellom likesinnede partnere i Europa. Vi trenger felles løsninger. Mer enn noen gang trenger vi å stå samlet for å forsvare våre felles verdier og interesser.

For det andre er det i vår interesse at det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia bevarer et velfungerende indre marked, med like vilkår for norske borgere og bedrifter. Som EØS-medlem er ikke Norge tjent med et fragmentert og utvannet indre marked. Det er derfor bra at de 27 andre EU-landene har sagt klart fra om at dersom britene skal ha tilgang til det indre marked i fremtiden, må de godta alle de fire frihetene, inkludert fri bevegelse av personer.

For det tredje er det viktig for Norge å få på plass nye ordninger med Storbritannia. I over 20 år har vi tilhørt det samme indre markedet gjennom EØS-avtalen, som sikrer at varer, tjenester, kapital og personer kan krysse landegrensene uten hindringer. Vel åtte prosent av norsk fastlandseksport går til Storbritannia. Dersom olje og gass tas med, er tallet om lag 22 prosent. Når Storbritannia trer ut av EU og EØS, er det viktig for oss å etablere et nytt avtaleverk slik at vi kan opprettholde handelen og samarbeidet med våre britiske partnere.

For det fjerde må vi ikke glemme at europeisk samarbeid er mer enn handel og markeder. Storbritannia er en nært alliert for mange europeiske stater, herunder Norge. Enten landet er medlem av EU eller står utenfor, spiller Storbritannia en helt sentral rolle i å opprettholde stabilitet og sikkerhet, både i og utenfor Europa. Det er i alles interesse å sørge for at brexit ikke svekker Europas evne til å ta ansvar for egen sikkerhet. Dette vil kreve samarbeid på tvers av landegrensene, uavhengig av EU-medlemskap.

Nordmenn vet godt at det finnes mange måter å være europeisk på, og at det finnes mange måter man kan bidra til europeisk enhet og solidaritet. Hvert land må velge sin egen vei. Storbritannia skal nå skape sin nye vei, og vil under alle omstendigheter fortsatt ha Norge som en solid partner og alliert.

Uansett hvilken tilknytningsform Storbritannia vil ha til EU i framtiden, har vi et felles ansvar for vår europeiske framtid. Sammen må vi investere i og beskytte de verdiene som gjør Europa til et attraktivt sted å leve: frihet, menneskerettigheter, demokrati, likhet og rettsstatsprinsipper. Dersom vi verner om denne fellesarven, er jeg overbevist om at vi europeere, både innenfor og utenfor EU, vil står sterkt i møtet med de mange interne og eksterne utfordringene vi står overfor.