Innlegg i Stortingets europautvalg 20. september

Folkeavstemningen 23. juni i Storbritannia synliggjorde en splittelse i befolkningen, og hvor ulikt EU-prosjektet oppfattes av ulike lag i samfunnet. Arbeidsinnvandring viste seg å bli det avgjørende temaet i folkeavstemningen, fortjent eller ikke.

Mens usikkerhet knyttet til britenes fremtidige adgang til EUs indre marked preger det økonomiske bildet vil en britisk uttreden av EU også få politiske konsekvenser, både for Storbritannia og for EU.

Fra å være et stort medlemsland i EU skal Storbritannia meisle ut en ny rolle i utenrikspolitikken og i handelspolitikken. 

EU skal på sin side fortsette samarbeidet etter å ha mistet et av sine største medlemsland.

Forhandlingene med EU om britisk uttreden vil først komme i gang etter at britene har utløst artikkel 50 i EU-traktaten. Statsminister Theresa May har signalisert at dette kan skje tidlig på nyåret. Etter møtet mellom Tusk og May i forrige uke kan det tyde på at det vil skje i februar eller mars.

Når artikkel 50 er utløst, har partene en frist på to år på å bli enig om en utmeldingsavtale. Denne fristen kan forlenges ved et enstemmig vedtak av de 27 EU-landene. Er det ikke enighet om en avtale eller en forlengelse av fristen, opphører Storbritannias medlemskap automatisk etter to år.  

Det er viktig å understreke at artikkel 50 kun regulerer selve utmeldingsavtalen, altså selve «skilsmissen», ikke den nye avtalen som skal regulere britenes forhold til EU etter uttreden. Utmeldingsavtalen skal utformes på en slik måte at den tar i betraktning det fremtidige rammeverket for en ny avtale med EU. Selve forhandlingene om en ny avtale vil følge et separat spor og det er ingen tidsfrist for inngåelse av den nye avtalen.

I tillegg skal så britene forhandle handelsavtaler med tredje-land etter at de er ute av EU.  

Vi står altså overfor en tidkrevende og komplisert prosess før alt er på plass.

Som ny statsminister har Theresa May naturligvis det overordnede ansvaret for prosessen frem mot britisk uttreden av EU. Men hun har også opprettet et eget departement, under ledelse av David Davis, som ha det daglige ansvaret for å drive denne prosessen fremover.

I tillegg vil britisk UD, under ledelse av Boris Johnson, og det ny-opprettede handelsdepartementet, under ledelse av Liam Fox, ha viktige roller.

Det er sprik i synet på hva slags avtale den britiske regjeringen bør gå for. Noen ønsker at Storbritannia fortsatt skal ha mest mulig tilgang til indre marked, mens dette avvises av andre fordi det trolig vil innebære fortsatt fri arbeidsinnvandring fra EU.  

Statsminister May har gjort det klart at Storbritannia må ha en skreddersydd avtale med EU. «Hyllevare» som EØS-avtalen eller den sveitsiske modellen omtaler hun som utelukket. Det likevel meget stor interesse for EØS-avtalen og Norges forhold til EU i Storbritannia.

Brexit vil også ha konsekvenser for Norge, ikke minst gjennom endret partsforhold i EØS. Selve EØS-avtalen består uendret, og la meg bare understreke at det ikke er EØS-avtalen som vil være forhandlingstema. For regjeringen vil det sentrale fokus fremover være å sikre et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid, også etter brexit.

EØS-avtalen er av helt avgjørende betydning for Norge og norsk økonomi ettersom den sikrer oss tilgang til EUs indre marked. I tillegg sikrer den nordmenns rett til å reise, studerer, forske og etablere seg fritt i hele EØS-området. Dette er rettigheter som mange i dag tar for gitt, men som vi altså ikke ville hatt uten EØS-avtalen.

I tillegg til å hegne om EØS må vi også sikre våre interesser i forholdet til Storbritannia. Storbritannia er – når olje og gass er inkludert – en av Norges aller største handelspartnere.  Vi ønsker å opprettholde et like nært forhold til Storbritannia som i dag, og vil dermed ønske å regulere vårt forhold på de områder som i dag er dekket av samarbeidet vi har via EU. Vårt mål er å ha velfungerende løsninger med Storbritannia på plass så snart som mulig etter britisk uttreden fra EU.

Den britiske regjeringen har gitt uttrykk for stor interesse for frihandelsavtaler med mange land etter at de forlater EU.

Hva slike avtaler skal omfatte vil i stor grad være et spørsmål om hva slags avtale Storbritannia får med EU. Før man vet hvilken tilgang britene vil ha til det indre marked i fremtiden er det vanskelig å vite hva en frihandelsavtale med britene skal omfatte.

Etter uttreden av EU skal Storbritannia i første omgang etablere seg i WTO som selvstendig medlem. Dette vil kreve forhandlinger med WTOs øvrige medlemmer som alle skal godkjenne en avtale med britene. De fleste eksperter mener at det vil kunne bli både teknisk komplisert og tidkrevende å få en egen WTO-avtale på plass. Når det skjer, vil WTO være det formelle grunnlaget for handelen, tilsvarende som for Norges handel med for eksempel USA.

Hva dette konkret vil bety for markedsadgang for norsk næringsliv i Storbritannia er ikke åpenbart, men realistisk sett kan vi i første omgang møte tollsatser og andre hindringer. Eksempelvis vil norsk sjømat i utgangspunktet møte toll på det britiske markedet på WTO-nivå.

EU har en felles handelspolitikk og inngår handelsavtaler på vegne av medlemslandene. Britene vil derfor først kunne starte formelle forhandlinger om selvstendig WTO-medlemskap og bilaterale frihandelsavtaler etter at utmeldingen er et faktum. Inntil det skjer reguleres vårt handelsmessige samkvem med britene gjennom EØS-avtalen, samt egne avtaler med EU for fisk og landbruk.  

Omfanget av brexit vil først bli klart når forhandlingene med EU kommer i gang og vi ser hvilken retning de tar. Først da vil det være mulig å vurdere konkrete konsekvenser for Norge. 

Denne prosessen vil pågå i flere år fremover før noe er endelig avklart.

I mellomtiden er det viktig å unngå usikkerhet om de rammer som gjelder for norske aktører på det europeiske markedet, inkludert Storbritannia. Dette rammeverket heter EØS og Storbritannia vil fortsatt være en del av EØS i noen år fremover.

Jeg vil understreke at Norge ikke er aktør i de kommende forhandlingene mellom Storbritannia og EU. For oss er det viktig å bevare et godt forhold til begge parter. Det betyr ikke at regjeringen inntar en passiv vente- og se holdning. Mange land, inkludert Norge, har innledet uformelle sonderinger med Storbritannia med tanke på det fremtidige forholdet.

Vår egen statsminister hadde nylig møte med Theresa May, jeg skal møte min motpart David Davis 25. oktober, og nærings- og handelsminister Mæland møtte sin britiske kollega Liam Fox allerede i forrige uke. 

Regjeringen har, i likhet med de fleste EU-land og en rekke andre, nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvenser av brexit. Arbeidsgruppen som ledes av UD har deltakelse fra alle departementer.

Arbeidsgruppen skal vurdere og belyse hele bredden av problemstillinger som både inkluderer EØS, justis- og innenriksfeltet, handelspolitikken og de utenriks -og sikkerhetspolitiske sidene ved brexit. Gruppen møtes hver sjette uke, og oftere ved behov.

Noen av de sentrale spørsmålene som skal besvares vil være:

1. Hvordan påvirker brexit EØS- og øvrige avtaler/ samarbeidsordninger med EU?
2. Hvordan påvirkes forholdet til Storbritannia?
3. Hvordan påvirker brexit EUs politikk på områder med betydning for Norge?
4. Hvilken betydning vil brexit ha for Storbritannias rolle som global aktør?

Arbeidsgruppen vil kartlegge og vurdere norske interesser fortløpende etter hvert som forhandlingene skrider frem. Det vil bli lagt frem en foreløpig analyse av sentrale problemstillinger allerede i løpet av høsten. Den vil bli fulgt opp av mer detaljerte vurderinger etter hvert som man ser hvilke scenarier som avtegner og man har mer konkret informasjon å forholde seg til.

Arbeidsgruppen vil ha en åpen og inkluderende arbeidsform med utstrakt kontakt med berørte interesser. Det legges også opp til å publisere skriftlig materiale fra gruppen etter hvert som det foreligger. Stortinget vil holdes orientert om arbeidet i gruppen gjennom Stortingets europautvalg, den halvårlige redegjørelsen, og oftere om det er behov for det. 

Mange har fryktet konsekvensene av brexit for EUs muligheter til å stå sammen. Foreløpig ser man likevel ikke tegn til en smitteeffekt. Snarere viser meningsmålinger etter folkeavstemningen økt oppslutning om EU i flere land, inkludert land som Danmark og Sverige. Men retningen videre for EU-samarbeidet vil også fremover være et tema, både i medlemslandene og i EU-institusjonene i Brussel. 

På toppmøtet i Bratislava forrige uke var det enighet om at EU 27 må evne å finne bedre løsninger på de spørsmålene folk er særlig opptatt av, som terrorisme, økonomisk og sosial trygghet og migrasjon. Det ble presentert et veikart og timeplan for gjennomføring.

Jeg redegjorde i juni for det europeiske arbeid på migrasjonsfeltet. Betydningen av å redusere migrasjonspresset mot yttergrensene, bekjempe menneskesmuglingen, få kontroll med hvem som kommer over yttergrensene, og å få en ordnet fordeling av ansvaret mellom europeiske land står fortsatt høyt på dagsorden i EU, selv om tiltak på EU-Schengen/nivå og midlertidige nasjonale tiltak har resultert i en betydelig nedgang av ankomstene inn til Schengen-området.

Samtidig er det oppnådd bedre kontroll og registrering av de som passerer EUs yttergrenser.  Et nytt rettsgrunnlag som medfører styrking av grensebyrået Frontex er nylig vedtatt.

Kommisjonspresident Juncker uttrykte i sin «State of the Union» tale sist uke nødvendigheten av å kjenne til hvem som krysser yttergrensene, og varslet et nytt initiativ med sikte på å opprette et europeisk reiseinformasjonssystem. Juncker varslet også en styrking av Europol.

På toppmøtet i Bratislava ble det understreket at kontrollen med migrasjonen inn til Europa er en av de tre viktigste saker for EU-samarbeidet.

Vi går vi nå som ledd i dette arbeid inn i viktige diskusjoner om bærekraftig forvaltning av flyktninge- og migrantpolitikken.

Drøftelser er i gang om Kommisjonens forslag til nytt Dublin-regelverk, som jeg omtalte på forrige møte.

Selv om Norges tilslutningsavtale med Dublin ikke hjemler adgang til å delta i EU-rådets arbeid, har Norge og de øvrige Schengen-assosierte land likevel nytt godt av slik adgang, på linje med det som gjelder i Schengen, takket være en imøtekommende holdning fra nåværende og forrige EU-formannskap.

Drøftelsene hittil har dreidd seg om de mer praktiske samarbeidsregler. Etter hvert vil diskusjonen ta fatt på de politisk krevende spørsmål om byrdefordeling. Regjeringen ser for tiden på hvilken opsjon som best vil ivareta norske interesser, samtidig som vi yter vårt bidrag til en jevnere fordeling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med orientering om fremdriften i dette arbeid.

Så til en helt annen sak som gjelder helikoptersikkerhet.

EU har nylig vedtatt felles tilleggsregler for offshore helikopteroperasjoner. Norge har engasjert seg i det europeiske regelverksarbeidet, for å få det europeiske sikkerhetsnivået opp på et akseptabelt nivå. Arbeidet med å etablere felleseuropeiske tilleggsregler for offshore helikopteroperatører er resultat av et initiativ Luftfartstilsynet sammen med enkelte andre stater, tok overfor det EUs flysikkerhetsbyrået, EASA, i 2010.

Norge har fått gjennomslag i EASA for våre viktigste synspunkter. Vi mener de foreslåtte reglene er bedre enn det regelverket vi har i Norge i dag. Sikkerhetsnivået vi har hatt på norsk sokkel, er et resultat av et godt samspill mellom operatørene, oljeselskapene og luftfartsmyndighetene. Et nytt europeisk regelverk må derfor ses i sammenheng med det samarbeidet og den kulturen som har bidratt til å skape den gode sikkerheten vi har hatt frem til nå.

I tillegg må vi ta innover oss den virkeligheten vi ser i dag, med lavere oljepriser og et stort press på næringen. Og det er derfor enda viktigere å holde fokus på sikkerheten.

Samferdselsdepartementet gjennomfører nå en ekstern konsekvensanalyse av det foreslåtte regelverket. Det vil bli tatt stilling til hvorvidt regelverket skal innlemmes i EØS-avtalen etter at utredningen er ferdigstilt i oktober.

Når det gjelder status for finanstilsynet så har finansministeren redegjort for denne saken, og forklart at den vil bli behandlet i Alltinget i Island denne uken. Beslutningen i EØS-komiteen vil kunne tas så snart Alltinget på Island har behandlet saken. Utover det finansministeren har redegjort for har jeg ingen kommentarer om denne saken.

I sommer hadde vi en forsinkelse knyttet til behandling av en rettsakt for maritim skipsutstyr. Forsinkelsen skyldtes en administrativ feilvurdering av hvilken lovhjemmel som skulle benyttes ved fastsettelse av forskrift.  En forsinket innlemming i EØS-avtalen ville medført manglende markedsadgang og dermed potensielt alvorlige økonomiske konsekvenser for norske markedsaktører. 

Jeg vil derfor gjerne få rette en takk til Stortinget for den fleksibilitet som er utvist i denne saken.