Innlegg på møte i Europautvalget 4. februar

Jeg vil gjerne starte med et par betraktninger om EØS-samarbeidet. EØS-avtalen er bunnplanken i vårt samarbeid med EU. Avtalen sikrer at Norge nyter godt av fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital. Den gir norske bedrifter adgang til et hjemmemarked av 31 land og 500 millioner mennesker. Et felles europeisk regelverk sikrer at de konkurrerer på like vilkår som bedrifter i EU. Den gir også norske borgere muligheten til å arbeide, studere, forske og etablere seg fritt i hele EØS-området.

EØS-avtalen bygger på en forutsetning om regelverkslikhet og dermed like vilkår for bedrifter og borgere i hele EØS-området. Det har derfor vært viktig for Regjeringen å styrke arbeidet med å minske etterslepet av EU-rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Vi har truffet en rekke tiltak, og vi har kommet nærmere løsninger i en rekke utfordrende saker.

Regjeringen arbeider aktivt for å sikre norske interesser mens EØS-relevant politikk- og regelverk er under utvikling i EU. Vi samarbeider også tett med EU for å finne løsninger på de problemer som Schengen-samarbeidet står ovenfor i lys av migrasjonskrisen. Dette gjenspeiles i Arbeidsprogrammet for 2016 som er regjeringens viktigste redskap for å føre en aktiv europapolitikk.

Arbeidsprogrammet for 2016

Jeg er glad for å kunne presentere regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2016 her i dag. Programmet, som ble vedtatt av Regjeringen i forrige uke, viser hva vi ønsker å prioritere i vårt arbeid med å fremme norske syn i utviklingen av europeisk politikk og EØS-relevant regelverk i året vi nå er inne i.

Arbeidsprogrammet bygger på de fem satsningsområdene i regjeringens EU-strategi, og er i hovedsak en videreføring av arbeidet i 2015. På noen områder, slik som på migrasjonsfeltet, har utviklingen imidlertid gått så fort at nye tiltak og prioriteringer må legges inn.

Det er høy grad av samsvar mellom EUs planer og hovedlinjene i regjeringens strategi, særlig hva gjelder vekst, sysselsetting og innovasjon, utdanning og forskning, regelforenkling, klima- og energipolitikk og migrasjonsutfordringene i Europa. Dette samsvaret viser at Norge og EU i stor grad deler de samme utfordringene, og at vi må arbeide sammen for å løse dem.

Vi har utarbeidet et helhetlig og kortfattet program som fokuserer på konkrete målsettinger innenfor utvalgte prioriterte områder. Det er meningen at dokumentet skal benyttes aktivt i arbeidet overfor EU og vi mener det er viktig å informere Stortinget om de aktuelle tiltakene.

På migrasjonsområdet vil Norge bidra til at alle land i Schengen-samarbeidet tar sin del av ansvaret for en effektiv og forsvarlig kontroll av yttergrensen, noe som er avgjørende for et velfungerende Schengen-samarbeid og for fri bevegelse innad i Europa. Vi vil delta i diskusjonene om Schengen-samarbeidets fremtid. Vi vil også styrke samarbeidet med EU om rask retur av mennesker som ikke har krav på beskyttelse, og prioritere europeisk politisamarbeid mot menneske­smugling. Regjeringen ønsker å videreføre og styrke bruken av EØS-midler på asyl- og migrasjonsfeltet.

Kommisjonen har lagt frem en tiltakspakke for gjennomføring av et digitalt indre marked. Regjeringen ønsker å medvirke i dette arbeidet. Målet er å styrke tilliten til grensekryssende e-handel, fremme universell utforming av IKT-løsninger og modernisere reglene for opphavsrett. Kommisjonens strategi for å videreutvikle det indre marked er også viktig for oss, og regjeringen vil formidle norske synspunkter på et tidlig tidspunkt, når sjansene for å få gjennomslag er størst.

Et annet sentralt tema i EU er fremleggelsen av en styrket regelforenklingsagenda. Vi vil sørge for at vårt arbeid med EU-regelverk blir tilpasset nye rutiner, og at vi bruker muligheten til å gi innspill når nye forslag utarbeides. Vi har videre ambisjoner om å bidra med konkrete forslag når EU gjennomgår eksisterende regelverk.

Gitt Norges posisjon som stor energileverandør og del av det indre marked, vil regjeringen føre en tett dialog med EU om utviklingen av energiunionen. Et viktig tema vil være rollen til gass som sentral energibærer. Gass er viktig for energisikkerheten i Europa, gir reduserte utslipp når det erstatter kull og kan balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker.

EU har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Norge har vedtatt tilsvarende mål for utslippsreduksjoner som EU, og regjeringen ønsker å inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene.

Dialogen med EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet blir stadig viktigere for Norge, og regjeringen ønsker å bidra med norske perspektiver til arbeidet med EUs globale utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi, som skal ferdigstilles sommeren 2016.

I tillegg til selve hovedteksten inneholder arbeidsprogrammet også et vedlegg med oversikt over prioriterte EU- og EØS-saker i det enkelte departement.

EØS-midlene

Arbeidet med EØS-midlene blir også viktig i 2016. Forhandlingene om nye midler for perioden 2014-2021 ble sluttført i juli i fjor. Høsten ble brukt til å foreta en del tekniske avklaringer mellom partene og det har vært betydelige forsinkelser i den interne beslutningsprosessen på EU-siden. Vi håper å ha avtalen signert i løpet av første halvår i år. Proposisjonen til Stortinget vil bli lagt fram så fort undertegningen har funnet sted.

Fra norsk side ser vi frem til å starte formelle forhandlinger om innretningen på EØS-midlene med de 15 mottakerlandene. For regjeringen er det viktig at EØS-midlene anvendes best mulig i forhold til de konkrete sosiale og økonomiske utfordringer i det enkelte mottakerland – samtidig som de styrker bilaterale forbindelser mellom Norge og mottakerlandene. Vi ønsker at midlene skal stimulere til vekst gjennom innovasjon, forskning, utdanning og økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet. De skal styrke Europas energisikkerhet og bidra til en offensiv klima- og miljøpolitikk. Avtalen åpner i tillegg for å utvide politi- og justissamarbeidet mellom Norge og mottakerlandene, inkludert felles innsats for å håndtere Europas migrasjonsutfordringer.

Suspensjonen av EØS-midlene til Ungarn ble opphevet i desember. Det innebærer at Norge gjenopptar støtten til økonomisk og sosial utjevning i landet. Vi kom i en konstruktiv dialog med ungarske myndigheter etter sommeren 2015. Suspensjonen ble opphevet fordi ungarske myndigheter oppfylte betingelsene Norge stilte til kontroll og anvendelse av EØS-midlene i Ungarn. Dette inkluderer også garantier for at ungarske myndigheter ikke skal blande seg inn i forvaltningen av den norske støtten til det sivile samfunn i Ungarn. Det er kort tid igjen for å gjennomføre programmer og prosjekter. Vi er i dialog med ungarerne om hva det vil være mulig å realisere før fristene går ut. Det er grunn til fortsatt å følge med på ytringsfrihetens kår og politisk innblanding i sivilsamfunnets rammebetingelser i Ungarn i tiden fremover.

EUs finanstilsyn

Som Stortinget er godt kjent med ble finansministrene i EØS/Efta-statene og EU høsten 2014 enige om prinsippene for vår deltakelse i EUs finanstilsyn.

Regjeringen prioriterer denne saken høyt. Det har vist seg å ta lengre tid enn først antatt å bli enige om de konkrete tilpasningene til EUs regelverk som er nødvendige før innlemmelsen i EØS-avtalen kan finne sted. Det har vært påkrevd å løse en rekke kompliserte tekniske spørsmål. Den konkrete utformingen av de juridiske tekstene, innenfor rammen av den politiske enigheten, må i stor grad kunne karakteriseres som nybrottsarbeid. Det har derfor tatt tid å komme til enighet med Kommisjonen om den endelige ordlyden i utkastene til de ni EØS-komitébeslutningene som inngår i den første «pakken» som skal presenteres for Stortinget. Dette gjelder de fire hovedrettsaktene om opprettelse av EUs finanstilsyn i tillegg til noen sentrale tilknyttede rettsakter. På enkelte punkter har det også i forkant av drøftelsene med Kommisjonen vært til dels tidkrevende diskusjoner mellom EØS/Efta-statene for å komme til enighet om hensiktsmessige løsninger.

Selv om det fortsatt gjenstår noen tekniske detaljer, er vi nå veldig nærme en uformell enighet med Kommisjonen om alle EØS-komitébeslutningene som skal inngå i pakke 1. Siste utkast ligger nå til gjennomgang på EU-siden. Den klare målsetningen nå er å sende samtykkeproposisjon for denne pakken til Stortinget slik at saken kan behandles i vårsesjonen. Stortinget vil i denne saken bli bedt om å gi et forhåndssamtykke, før saken behandles i EØS-komitéen. Samtykkeproposisjonen omfatter de rettsaktene som krever ¾ flertall for Stortingets samtykke, jf. Grunnlovens § 115.

Selv om prosessen har strukket ut i tid, er det fortsatt regjeringens ambisjon at lovproposisjon med forslag til nødvendige lovendringer i tilknytning til pakke 1, skal legges fram for Stortinget før sommeren. Vi vil i tillegg arbeide parallelt med å forberede innlemmelse i EØS-avtalen av det resterende relevante regelverket om finansielle tjenester, så dette kan skje så raskt som mulig etter innlemmelsen av rettsaktene som inngår i pakke 1.

Alle berørte parter, inkludert vår finansnæring, har interesse av at det formelle kommer på plass så raskt som mulig. Vi og de øvrige EØS/Efta-statene er enige om at det er i vår felles interesse å få brakt dette til en snarlig konklusjon.

Art. 19-forhandlingene

I tillegg vil jeg gjerne få legge til ett par ord om forhandlingene om handelen med landbruksvarer, de såkalte artikkel 19 forhandlingene. Som kjent la partene på møtet 23. september i fjor fram sine respektive krav i forhandlingene. Regjeringen har fortsatt EUs krav til vurdering. Det er ikke avtalt dato for nytt forhandlingsmøte.

Storbritannia og EU - Brexit

Som Stortinget er godt kjent med, foregår det for tiden viktige forhandlinger om betingelsene for Storbritannias fortsatte medlemskap i EU. Rådspresident Donald Tusk presenterte 2. februar sine forslag til en kompromissløsning som vil bli drøftet i Det europeiske råd 17. – 18. februar. Det er å håpe at man kan komme frem til en balansert løsning for alle parter. Norge er tjent med at Storbritannia – vår største handelspartner - forblir medlem av EU, og dermed forblir en nær partner med Norge i det indre marked. Jeg mener britisk medlemskap til syvende og sist også tjener Storbritannias og EUs interesser. I en tid med store sikkerhetsutfordringer i Europa er det viktig med et sterkt og samlet EU, mens et EU uten Storbritannia vil være et svekket EU. Men det er selvsagt opp til det britiske folk å avgjøre hva som er best for dem.

EUs indre markedsstrategi

Kommisjonen la i oktober 2015 frem sine prioriteringer for videreutvikling av det indre marked: "Upgrading the single market – more opportunities for people and business". Strategien inneholder en rekke ulike tiltak på områdene delingsøkonomi, fri bevegelighet for varer og tjenester, offentlige anskaffelser og immaterielle rettigheter. Kommisjonen ønsker å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan selge sine varer og tjenester i hele EØS.

Strategien inneholder i hovedsak tiltak som kan gjennomføres uten regelverksendringer, men varsler også at Kommisjonen vil fremme forslag til nytt eller endret EØS-relevant EU-regelverk på noen områder. Mange av tiltakene er planlagt gjennomført i løpet av 2016.

Norske innspill til strategien ble sendt Kommisjonen i juli 2015 i form av en EØS/Efta-kommentar.

Delingsøkonomi beskrives i et eget punkt i strategien. Kommisjonen påpeker et stort vekstpotensial. Samtidig framheves det at nye forretningsmodeller kan utfordre eksisterende virksomheter og vi må takle spørsmål knyttet til forbrukerbeskyttelse, arbeidstageres rettigheter og skatt. Kommisjonen vil utforme en agenda for delingsøkonomien, som blant annet vil inkludere en guide til hvordan eksisterende EU-regler får anvendelse på de ulike forretningsmodellene i delingsøkonomien.

Dette er tiltak vi bør ønske velkommen fordi de berører problemstillinger vi allerede diskuterer på nasjonalt nivå.

Et nytt "tjenestepass" skal gjøre det lettere å dokumentere overfor myndighetene i andre land at man oppfyller reglene som gjelder der. Dette skal i første omgang gjelde for forretningstjenester og byggsektoren.

Kommisjonen vil foreslå endrede regler for å notifisere nye nasjonale krav til tjenester eller tjenesteytere. Formålet er å sikre at nasjonale krav er i samsvar med indre markedslovgivningen.

Mange av tiltakene i strategien går på tvers av ansvarsområdene i departementsstrukturen. Den 30. november ble det derfor avholdt et møte på statssekretærnivå om hvordan denne kan følges opp på best mulig måte fra norsk side. Det er fortsatt uklart hvordan Kommisjonen konkret vil følge opp sine initiativer i strategien. Det jobbes kontinuerlig med å innhente informasjon om hva de ulike tiltakene vil innebære.

Migrasjon

Jeg hadde avslutningsvis tenkt å si noe mer om migrasjon, men gitt den korte tiden vi har igjen, vil jeg bare vise til at justisministeren og innvandrings- og integreringsministeren vil delta i Stortingets europautvalg 27. april, og gi nærmere orienteringer om migrasjon da.