Klima, EU og EØS-avtalen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Innlegg i Nationen, 12. september 2016
Tale/innlegg | Dato: 12.09.2016
Håkon Brimsø hevder i Nationen 6. september at regjeringen går mot viljen til Stortinget og at det vil innebære en utvidelse av EØS-avtalen å bruke avtalens protokoll 31 når vi sammen med EU skal oppfylle klimamålene for 2030. Brimsø hevder at denne måten å innfri våre klimaforpliktelser på, vil åpne for at Esa kan sanksjonere norsk landbrukspolitikk. Dette er ikke aktuelt.
Regjeringen har fått Stortingets samtykke til å arbeide for at klimamålet for 2030 oppfylles sammen med EU. Samarbeidet med EU vil utgjøre en sentral del av våre forpliktelser etter Paris-avtalen. I tråd med stortingsmeldingen om utslippsforpliktelser har regjeringen gått inn for en bilateral avtaleløsning. Europakommisjonen har imidlertid uttrykt en klar preferanse for en løsning innenfor rammen av EØS-avtalen, fordi det vil være en raskere og mindre ressurskrevende avtaleform. Fordi også regjeringen er opptatt av en rask og smidig avtaleinngåelse har vi foreslått at man bør vurdere å benytte EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter.
EØS-avtalens protokoll 31 åpner for frivillig samarbeid på områder hvor avtalepartene har konstatert felles interesse om samarbeid, men hvor det ikke foreligger noen forpliktelse til å samarbeide innenfor rammen av EØS-avtalen. Dersom protokoll 31 benyttes, vil det ikke forplikte oss til fremtidig samarbeid. Avtalen vil gjelde kun for det innholdet man legger i den og for det tidsrommet man avtaler. Med mindre det eksplisitt avtales, vil verken Esa eller Efta-domstolen få kompetanse ved samarbeid under en protokoll 31-løsning.
Regjeringen vil i dialog med Kommisjonen i månedene fremover avklare om og eventuelt på hvilken måte det blir aktuelt å benytte protokoll 31 som avtalegrunnlag. Regjeringen vil legge til grunn at en slik tilknytning ikke vil påvirke handlingsrommet innenfor EØS-avtalen på landbruksområdet. Det gjelder også utformingen av nasjonale klimatiltak i landbrukssektoren.
Et frivillig samarbeid innenfor rammene av protokoll 31 vil ikke innebære at EØS-avtalens virkeområde blir endret eller utvidet. EU stiller for øvrig ikke konkrete krav til hvor store utslippskutt Norge vil måtte utløse innenfor jordbruket fram mot 2030. De nasjonale målene for ikke-kvotepliktig sektor er ikke ytterligere fordelt på undersektorer. Valg av virkemidler for å redusere innenlandske utslipp er opp til hvert enkelt land. I tillegg legges det opp til fleksibilitet og samarbeid mellom EU-land om utslippsreduksjonene.