Samarbeidet med EU – Regjeringens arbeidsprogram for 2016

Europapolitikken er et nasjonalt lagarbeid. Alle dere som til sammen utgjør det norske miljøet i Brussel har en viktig rolle i dette arbeidet. Både når det gjelder å identifisere saker som kan ha betydning for Norge og ved å bidra til å ivareta norske interesser – og ved sikre at vi utnytter alle mulighetene som finnes i vårt brede samarbeid med EU. Derfor er det veldig hyggelig å se at så mange er til stede under denne orienteringen om regjeringens europapolitikk og vårt arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2016.

Jeg møtte noen av dere under mitt første besøk til Brussel som EØS- og EU-minister i slutten av januar, da jeg også besøkte vårt EFTA-sekretariat og overvåkingsorgan ESA som gjør en viktig jobb med å vedlikeholde EØS-avtalen. Jeg fikk nyttige analyser og oppdateringer fra medarbeiderne ved EU-delegasjonen.

Jeg hadde også gode samtaler med regionkontorene og representanter fra norsk næringsliv. Og ble orientert om arbeidet ved EØS-midlenes sekretariat, FMO, her i Brussel.

Jeg er glad for at også flere av våre nasjonale eksperter er til stede i dag. Dere bidrar med norsk fagkunnskap og ekspertise som er etterspurt i EUs institusjoner, og dere får verdifullt kontaktnett og innsyn i hvordan EU-systemet fungerer, noe som det er viktig at vi vet å utnytte ved hjemkomst. En god dialog med moderdepartementet/institusjonen underveis i oppholdet er også meget nyttig, sett med våre øyne.

Det norske miljøet i Brussel – praktikanter, eksperter, rådgivere og direktører – er både ambassadører, lytteposter, samarbeidspartnere og formidlere av norske kunnskaper og interesser. Jeg har fått bekreftet mitt inntrykk av den viktige innsatsen dere gjør og jeg ser frem til videre samarbeid.

Det er lett å bli pessimistisk på Europas vegne. Daglig ser vi bilder i media av flyktninger som prøver å ta seg frem på en farefull vei mot et mål i Nord-Europa.

Schengen-samarbeidet er utfordret, og trusselen om gjeninnføring av permanent grensekontroll innad i Europa er reell. Samtidig lar økonomisk vekst vente på seg i flere europeiske land, og arbeidsledigheten rammer hardt. I Storbritannia når debatten om landets fremtidige forhold til EU nye høyder.

Jeg tror imidlertid vi kan komme styrket ut av denne krevende perioden. Men da må vi ta i bruk Europas fremste fortrinn: Evnen til å samarbeide for å møte felles utfordringer.

Norge er tjent med å bidra til felles løsninger, i tett samarbeid med EUs institusjoner og medlemsland. Vi trenger mer, ikke mindre samarbeid med EU i tiden fremover om de felles utfordringene Europa står overfor. Dette er kjernen i regjeringens europapolitikk.

EØS-avtalen er som kjent bunnplanken i vårt samarbeid med EU. Den gir norske borgere muligheten til å arbeide, studere, forske og etablere seg fritt i hele EØS-området. Den gir norske bedrifter adgang til et hjemmemarked av 31 land og over 500 millioner mennesker.

Men avtalen handler om mer enn like rettigheter og markedstilgang. Like viktig er muligheten til å samarbeide med gode krefter i andre europeiske land om innovasjon og forskning for å skape nye produkter og arbeidsplasser. Vårt samarbeid med EU på disse områdene bidrar også til å lette omstillingen i norsk økonomi.

Det er høy grad av samsvar mellom EUs planer og strategier og hovedlinjene i regjeringens strategi for vårt samarbeid med EU. Dette viser at Norge og EU i stor grad deler de samme utfordringene, og at vi må arbeide sammen for å løse dem.

Regjeringens EU-strategi har fem hovedprioriteringer:

• Økt konkurransekraft og verdiskaping
• bedre kvalitet i forskning og utdanning
• en ambisiøs klimapolitikk
• en helhetlig migrasjonspolitikk
• og økt trygghet og sikkerhet

Vårt arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2016 bygger på disse satsningsområdene.  Det viser hva vi ønsker å prioritere i vårt arbeid med å fremme norske syn i utviklingen av europeisk politikk og EØS-relevant regelverk i inneværende år.

Arbeidsprogrammet er i hovedsak en videreføring av arbeidet i 2015. På noen områder, slik som på migrasjonsfeltet, har utviklingen imidlertid gått så fort at nye tiltak og prioriteringer må legges inn.

Dette ble både tydelig og konkret da jeg besøkte Hellas i forrige uke. På øya Lesvos møtte jeg flere av dem som hver dag og med livet som innsats tar seg over fra Tyrkia i skrøpelige farkoster.  Det ble også særdeles tydelig for meg hvor viktig det er med europeisk samarbeid på dette område. Ingen av de europeiske landene kan løse disse utfordringene alene. Vi er nødt til å samarbeide. Vi må stå sammen.

Tiltak for å fremme en helhetlig migrasjonspolitikk i Europa er ett av hovedsatsningsområdene i regjeringens arbeidsprogram. Vi trenger europeisk samarbeid på hele spekteret av utfordringer knyttet til migrasjon:

Kontroll av yttergrenser, returpolitikk, integrering, samarbeid mot menneskesmugling, koordinering av humanitær bistand og langsiktig støtte til landene folk migrerer fra.

Norge vil bidra til at alle land i Schengen-samarbeidet tar sin del av ansvaret for en effektiv og forsvarlig kontroll av yttergrensen, noe som er avgjørende for et velfungerende Schengen-samarbeid og for fri bevegelse innad i Europa. Vi deltar i de overordnete diskusjonene om Schengen-samarbeidets fremtid. Vi vil styrke samarbeidet med EU om rask retur av personer uten lovlig opphold, og prioritere europeisk politisamarbeid mot menneske­smugling.

Energi og klima står høyt på dagsordenen i EU. Kommisjonen la nylig frem sin gasspakke og bekrefter i denne at gass vil være en viktig del av energimiksen i EU i årene framover. Som en stor leverandør av gass til Europa, vil pakken få betydning for Norge. Like før gasspakken ble lagt frem, besøkte visepresident Maroš Šefčovič Norge. Han fikk se gassfeltet Sleipner i Nordsjøen og Norges største kraftverk i Kvilldal i Suldal.

Regjeringen fører en tett dialog med EU om utviklingen av EUs energiunion. Et viktig tema vil være rollen til gass som sentral energibærer.

Gass er viktig for energisikkerheten i Europa, gir reduserte utslipp når det erstatter kull og kan balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker.

Sammen med vannkraft kan norsk gass bidra til det grønne skiftet i Europa og redusere klimagassutslippene.

EU har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Norge har vedtatt tilsvarende mål for utslippsreduksjoner som EU, og regjeringen ønsker å inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene.

Kommisjonen har lagt frem en tiltakspakke for gjennomføring av et digitalt indre marked. Regjeringen ønsker å medvirke i dette arbeidet. Målet er å styrke tilliten til grensekryssende e-handel, fremme universell utforming av IKT-løsninger og modernisere reglene for opphavsrett.

Kommisjonens strategi for å videreutvikle det indre marked er også viktig for oss, og regjeringen vil formidle norske synspunkter på et tidlig tidspunkt, når sjansene for å få gjennomslag er størst.

Et annet sentralt tema i EU er forenkling av regelverk. Vi vil sørge for at vårt arbeid med EU-regelverk blir tilpasset nye rutiner, og at vi bruker muligheten til å gi innspill når nye forslag utarbeides. Vi har videre ambisjoner om å bidra med konkrete forslag når EU gjennomgår eksisterende regelverk.

Dialogen med EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet blir stadig viktigere for Norge, og regjeringen ønsker å bidra med norske perspektiver til arbeidet med EUs globale utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi, som skal ferdigstilles sommeren 2016.

Vår deltakelse i EUs program for forskning og innovasjon hever kvaliteten i norsk forskning og stimulerer til nyskaping.

Regjeringen vil hjelpe forskningsmiljøer og næringsliv i Norge med å nå opp i konkurransen om Horisont 2020-midler, i tråd med regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU.

Og vi skal bidra til å legge premissene for EUs neste rammeprogram, slik at fremtidens satsninger i Europa bidrar til å utvikle norsk og europeisk forskning og nærings- og samfunnsliv.

Kunnskap og ferdigheter hos enkeltmennesker er avgjørende for en vellykket omstilling i norsk økonomi. Regjeringen har allerede formidlet norske synspunkter til Kommisjonens arbeid med modernisering av høyere utdanning. Vi vil utdype synspunktene i en egen høring om moderniseringsagendaen når forslaget er lagt frem.

Kommisjonen planlegger å lansere en såkalt ”skills agenda” i vår. En målrettet politikk for å øke kunnskap og ferdigheter skal lette overgangen mellom utdanning og arbeid. Norge vil være vertskap for et høynivåmøte om temaet i Bergen i juni, med deltakelse fra Kommisjonen og EUs medlemsland.

Utdanning er veien ut av fattigdom for mange romfolk i Europa. Dette bilder viser mitt møte med rombarn under åpningen av en førskole i Bulgarias hovedstad Sofia.

Dette er et prosjekt som er realisert med norske EØS-midler og som gir rombarn mulighet til å lære seg bulgarsk for å gi dem en best mulig start på skolegangen. Jeg er trygg på at dette prosjektet vil oppmuntre flere familier til å sende barna på førskole og på lang sikt bidra til at færre faller fra underveis i skoleløpet.

Arbeidet med EØS-midlene blir viktig i 2016. Vi håper å ha avtalen signert i løpet av første halvår i år. Proposisjonen til Stortinget vil bli lagt fram så fort undertegningen har funnet sted.

Fra norsk side ser vi frem til å starte formelle forhandlinger om bruken av EØS-midlene i de 15 mottakerlandene. For regjeringen er det viktig at EØS-midlene anvendes best mulig i forhold til de konkrete sosiale og økonomiske utfordringer i det enkelte mottakerland – samtidig som de styrker bilaterale forbindelser mellom Norge og mottakerlandene.

Vi ønsker at midlene skal stimulere til vekst gjennom innovasjon, forskning, utdanning og økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet. De skal styrke Europas energisikkerhet og bidra til en offensiv klima- og miljøpolitikk.

Avtalen åpner i tillegg for å utvide politi- og justissamarbeidet mellom Norge og mottakerlandene, inkludert felles innsats for å håndtere Europas migrasjonsutfordringer.

Som nordisk samordningsminister er jeg opptatt av at vi i europapolitikken legger mer vekt på tidlig vurdering av potensialet for nordisk samarbeid. Når det gjelder gjennomføring av EU/EØS-regelverk, vil bedre nordisk samordning lette fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital, forebygge nye grensehindre og styrke nordisk konkurransekraft. Utfordringene som følger av flyktningkrisen skal ikke stå i veien for samarbeidet i Norden. Det bør også søkes flere fellesnordiske innspill til europeisk politikkutforming. Aktiv bruk av den nordiske plattformen i tidlig fase kan sikre oss større gjennomslag i EU.

Vi har ønsket å utarbeide et helhetlig og kortfattet program som fokuserer på konkrete målsettinger innenfor de utvalgte områdene.

Vi mener at høye ambisjoner, tydelige prioriteringer og konkrete strategier for å medvirke i europeisk politikk er det som sikrer størst gjennomslag for norske interesser.

Som jeg nevnte innledningsvis er europapolitikken et nasjonalt lagarbeid.  Jeg håper derfor at dokumentet – som nå er oversatt til engelsk – også kan være et verktøy i deres arbeid her i Brussel. Jeg oppfordrer alle til å lese programmet i sin helhet og inviterer alle berørte parter og aktører til en bred debatt og et konstruktivt samarbeid.

Nå vil jeg gjerne høre deres kommentarer og svare på spørsmål.