Norges perspektiver på handelspolitikk og markedsadgang

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. Det er fint å være her. I en landsdel som står mitt hjerte nær. Med et tema på dagsorden som står mitt hjerte nær.

Takk til Handelshøgskolen Nord som arrangerer seminaret. Handelshøyskolen nord er et sterkt fagmiljø som er med og sikrer kunnskap, innovasjon og fremtidens konkurransekraft. Slik at vi i Norge kan konkurrere og hevde oss både i et Europa og i en verden som er i sterk endring.

I Markens Grøde skriver Knut Hamsun, i starten; "Manden kommer gående mot nord. Han bærer en sæk, den indeholder niste og nogen redskaper". Hovedpersonen, Isak, er på vei, på leting etter et bedre liv, i sin vandring nordover.

Jeg tror alle her er enig med meg om at Nord-Norge i dag trer fram som mulighetenes landsdel. I forrige århundre var det Vestlandet som vokste frem, med sine store natur- og energiressurser. I dag trekkes oppmerksomhet nordover.

Ja, det er store muligheter i nord: Kunnskapssektoren, fiskeri og havbruk, petroleum, mineraler og turisme. Bedrifter som klarer å ta opp konkurransen globalt. Som tør å satse. Vi har enorme naturressurser i dette landet – i denne landsdelen.

Og det er summen av naturressursene, kunnskapen og dristigheten som skaper verdiene vi lever av.

Det er dere, næringslivet, forskningen og ikke minst studentene, som er nøkkelaktørene, selve fremtiden. Og regjeringen er opptatt av å legge til rette og sørge for gode betingelser for samarbeid og handel over grensene.

Men vi må erkjenne at vi i Europa og globalt står overfor mange utfordringer, som har konsekvenser også for aktører her nord.

Vi ser mistillit til global styring og rop om proteksjonisme, blant annet i valgkampen i USA. Det europeiske samarbeidet utfordres.

Inntil nylig vokste den globale handelen med sju prosent i året – altså dobbelt så raskt som den globale økonomien. Siden 2012 har den globale handelsveksten vært på under tre prosent – lavere enn global økonomisk vekst.

En viktig årsak til økende skepsis mot frihandel, er den økende ulikheten som gjør seg gjeldende i mange samfunn. I Canada, Italia, Storbritannia, Tyskland og USA har inntektene til de rikeste 10 prosent økt med 40 prosent i løpet av de siste to tiårene. Samtidig har det knapt vært inntektsvekst for dem med de laveste inntektene.

Vi må arbeide for likere fordeling globalt, slik at globaliseringens gevinster kan høstes av flere. Det vil til syvende og sist gagne oss alle.

For ett år siden var tidligere statssekretær Morten Høglund her på Septemberseminaret. Han omtalte blant annet St.meldingen om globalisering og handel som slår fast at bevaring og styrking WTO forblir Norges primære handelspolitiske interesse.

EØS-avtalen og de bilaterale avtalene gjennom EFTA utgjør sammen med WTO, grunnlaget for markedsadgang for norsk næringsliv ute.

Åpen internasjonal handel er avgjørende for å sikre vekst og velferd, og regjeringen forfølger en handelspolitikk langs flere spor. Utenriksministeren har blant annet tatt initiativ til et uformelt ministermøte i WTO-krets i Oslo i oktober.

Målet er å bidra til ny dynamikk i WTO. Både for de norske interessene vi fremmer gjennom WTO, og for å styrke WTO som multilateralt byggverk. Vi må også skaffe ny markedsadgang der det er mulig. Flernasjonale forhandlinger som TISA – tjenesteforhandlingene – og EGA- miljøvareforhandlingene er viktige her.

Vi forfølger også frihandelsavtaler for å forbedre vilkår hos en rekke markeder i vekst, ikke minst i Asia – hvor vi forhandler med Malaysia, Indonesia, Vietnam og India.

Spørsmål om markedsadgang for norske produkter aktualiseres også av de pågående forhandlingene mellom USA og EU om en frihandelsavtale - TTIP.

Og til tross for spekulasjoner om det motsatte, bekrefter partene på begge sider av Atlanteren at TTIP-forhandlingene fortsetter.

På norsk side har vi et pragmatisk og positivt forhold til slike regionale handelsavtaler, selv om vi ikke selv er inne i folden. Vi støtter opp om avtalene så lenge de bygger opp under og ikke undergraver WTO.

Slike avtaler kan være viktige som inspirasjonsgrunnlag for videreutvikling av det globale avtaleverket som vi kan ha interesse av. For å belyse konsekvensene TTIP kan få for Norge, har regjeringen bestilt en utredning i regi av NUPI der flere institusjoner er involvert. Den vil være klar i slutten av oktober.

Som europaminister vil jeg også understreke viktigheten av å hegne om EØS-avtalen og vårt forhold til EU. Vi er som kjent ikke medlem av EU. Men det finnes ingen annen internasjonal aktør som betyr mer for norske bedrifter og norske arbeidsplasser enn EU. Tallenes tale er klar: 3/4 av vår utenrikshandel er med EU.

2/3 av norske investeringer går til EU, mens 2/3 av utenlandske investeringer i Norge stammer fra EU. Og ikke minst: 170 vogntog med sjømat går fra Norge til EU hver dag.

Vår deltakelse i det indre marked bidrar til vekst og utvikling – i Europa, i Norge, og i Nord-Norge. Og EØS-avtalen er vår viktigste garantist for likebehandling i Europa.

Vår garantist for at norske bedrifter, investorer og arbeidstakere kan støtte seg på felles regler som skaper forutsigbarhet.

Slik at sjømatindustrien i nord kan fortsette å vokse med arbeidstakere fra hele Europa. Slik at sjømatnæringen kan videreutvikle seg gjennom deltakelse i verdens største innovasjons- og forskningsprogram Horisont 2020.

Slik at forskerne i nord kan gjøre det samme. Slik at studentene kan reise ut gjennom Erasmus+, og slik at europeiske studenter kan få komme til Nord-Norge for å lære fag og for å oppleve en fantastisk natur. Listen er lang, og den blir stadig lengre.

EU er også vårt desidert viktigste sjømatmarked. Som sagt; 170 vogntog fra Norge til EU hver dag. Jeg kan legge til: 23 millioner daglige sjømatmåltider på europeiske bord. Det hersker derfor ingen tvil om at vår sjømateksport til Europa har avgjørende betydning for norsk økonomi, konkurransekraft og velferd. Handelen gagner oss, og den gagner våre europeiske venner.

Vi bidrar til sysselsetting, produksjon og verdiskapning i Europa, i tillegg til at europeiske forbrukere får sunne, bærekraftige sjømatprodukter på middagsbordet.

Men som dere alle vet: Norge har ikke fri markedsadgang for fisk og fiskeprodukter til EU.

Selv om Protokoll 9 i EØS-avtalen gir Norge tollfrihet på viktige hvitfiskprodukter (som torsk og hyse) møter andre viktige fiskeslag som laks, makrell, sild og reker fortsatt høye tollsatser, og økende med bearbeidingsgraden. Nærmere 50 tollfrie kvoter bidrar til å lette det faktum at vi ikke har tollfrihet, men er som kjent et komplisert system. En sild tilsatt saltlake, litt eddik, pepper og skåret i biter møter for eksempel 20 % toll på EU-markedet.

Målt i verdi er andelen av sjømateksporten som møter toll i EU, på omtrent 70 prosent. Den totale tollbelastningen er i dag på mellom 700 mill. kroner og 1,1 mrd. kroner årlig, avhengig av utnyttelsesgraden for de tilgjengelige tollfrie kvotene.

Jeg har full forståelse for at dette systemet skaper frustrasjoner. Og Regjeringen har som klar ambisjon å forbedre markedsadgangen for sjømat fra Norge til EU. Det fikk vi til i forhandlingene om fiskekvoter som ble avsluttet nylig og hvor resultatet trådte i kraft 1. september. Vi fikk flere nye kvoter for filet og bearbeidede produkter, blant annet for fryst makrell, makrellapper og fersk sild.

Dette er viktige produkter som norsk fiskerinæring har bedt om forbedringer for. Avtalen denne gang er bedre tilpasset næringens behov og etterspørselen i EU. Vi vil mot slutten av avtaleperioden ha en gjennomgang av de tollfrie kvotene. Da vil vi få muligheten til å forbedre markedsadgangen ytterligere. Det er jeg og regjeringen glad for, og dere skal vite at dette er et tema vi prioriterer høyt.

Så til et tema jeg vet mange er opptatt av (inkludert regjeringen), nemlig brexit. Det er ingen tvil om at norske interesser berøres når en viktig partner som Storbritannia søker en ny plass i det europeiske samarbeidet. Brexit og konsekvensene av folkeavstemningen vil derfor bli et sentralt tema i tiden fremover, både i Norge og i Europa.

Regjeringen arbeider nå med å kartlegge hvilke konsekvenser brexit vil ha for norsk næringsliv, og vi ønsker en åpen dialog med aktører over hele landet om dette, inkludert dere her i salen.

Utmeldingsforhandlinger mellom EU og Storbritannia er ventet tidligst på nyåret. Samtidig må britene finne ut hvordan de vil organisere sitt fremtidige forhold til EU.

Mye er uavklart, men en ting er sikkert: Norge skal videreføre et tett og godt samarbeid med Storbritannia, også etter EU-utmeldingen. En hovedprioritering fra norsk side er å sikre like gode rammebetingelser på det britiske markedet for næringslivet som i dag. Dette er viktig, bl.a. for sjømatnæringen.

Norsk eksport av sjømat til Storbritannia står for ca. 10 prosent av den totale norske sjømateksporten til EU. Så det er ingen tvil om at dette er et viktig marked.

Kjære forsamling, jeg avslutter her. Igjen – takk for invitasjonen til et spennende seminar med et viktig tema på dagsorden. Det er gjennom åpen handel og samarbeid vi kan sikre velferd og vekst. Det er gjennom åpen handel og samarbeid vi kan sikre morgendagens arbeidsplasser og sykehjemsplasser. Og igjen: regjeringen skal gjøre sitt for å bidra til det – sammen med dere.