Tale til Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. Jeg er veldig glad for å kunne være her sammen med dere i dag. Østlandssamarbeidet har et stort europaengasjement. Jeg vet dere er en viktig og driftig støttespiller for de enkelte fylkeskommunenes europapolitiske arbeid. Og jeg har med glede merket meg at dere har en egen europastrategi. Det er et eksempel til etterfølgelse for andre regionale samarbeid i Norge. Jeg har også merket meg at dere har en klar ambisjon om aktiv deltagelse i europeiske regionale organisasjoner.

Jeg pleier å si at norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Men like viktig er det at norsk innenrikspolitikk ofte også begynner i Europa. EØS-avtalen har bidratt til å europeisere norsk samfunnsliv, næringsliv og hverdagsliv – ikke minst på regionalt – og lokalt nivå. Omtrent 70 prosent av norsk lovgivning er et resultat av EØS-samarbeidet. Og som vi alle vet, det er som regel på regionalt- og lokalt nivå at EØS-regelverket gjennomføres i praksis. Disse erfaringene ønsker vi i regjeringen å lære av og bygge videre på.

Siden jeg er EØS -og EU-minister, tenkte jeg å si noen overordnede ord om situasjonen i Europa. Dere vet alle at vi ikke er medlem av EU. Men det finnes ingen annen internasjonal aktør vi samarbeider tettere med. Og utviklingen i EU har derfor avgjørende betydning for oss.

Mediebildet nå preges av et Europa i krise; av et Storbritannia som muligens vil tre ut av EU-fellesskapet, av et stort antall flyktninger i en desperat situasjon, av Russlands fremferd i Ukraina, av fremveksten av ytterliggående politiske krefter, og av arbeidsledighet og en svekket europeisk økonomi. Det er lett å bli pessimistisk av det bildet som tegnes. Samtidig må vi ikke glemme betydningen av at europeiske land faktisk samarbeider. Og betydningen av de institusjonene som er bygget opp nettopp for å kunne håndtere overgripende utfordringer.Kontinentet vårt står også overfor en historisk omstilling.

Utfordringen er å skape ny vekst og sysselsetting – gjennom investeringer, innovasjon, forskning og utdanning.

Og her er dere som fylkeskommuner og regioner koblet opp gjennom programmer og europeiske nettverk.

EU jobber også på høygir for å finne løsninger som sikrer den nødvendige omstilling. Integrasjonen går svært raskt. For oss gjelder det å henge med, og være aktive medspillere. Dette er prosesser av stor betydning for oss.

Som dere kanskje kjenner til, har regjeringen (i likhet med dere) en overordnet europastrategi, og vi kommer årlig med et arbeidsprogram for vårt EØS og EU-arbeid. Jeg er glad for at vi ser høy grad av samsvar mellom EUs planer og hovedlinjene i regjeringens strategi – og ikke minst, de saker som står på den nordiske agenda.  Da har vi et godt utgangspunkt for å lykkes i arbeidet vårt.

Kommisjonens nye arbeidsform, med større ‘pakker’ med lovforslag, krever imidlertid større grad av koordinering og samspill av oss enn før. Det er derfor viktig at vi benytter hverandres kanaler og nettverk, både i det nordiske arbeidet, i arbeidet mot EU, og i Østersjøsamarbeidet.

Gode modeller for samspill og medvirkning i tidlig fase er høyt på dagsorden for våre kontaktmøter med forvaltningen. Budskapet jeg får er et ønske om en enda tettere dialog. Da jeg deltok på forvaltningens årlige EØS-konferanse forrige uke, ble det sagt at det kan være lettere å nå fram til en saksbehandler i Kommisjonen enn i norsk sentraladministrasjon.  Her har vi tydeligvis en jobb å gjøre. Sånn ønsker jeg ikke at det skal være. Det er også klart at vi må bli flinkere til å gjøre felles front i saker av felles interesse og samordne posisjoner og budskap. Dette forutsetter at vi kjenner hverandre bedre. Nøkkelen her er informasjonsdeling. 

Da jeg deltok på regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 12. april, ble det regionale nivåets engasjement på europeisk nivå tydelig demonstrert. Jeg har derfor tatt initiativ til at vi etablerer en oversikt over det europeiske arbeidet som gjøres av fylkeskommunene, og at vi slik kan gi de nye regionene en enda tydeligere rolle. Vi har hatt stor nytte av at fylkeskommunene har gode nettverk og lang erfaring med Interreg og vi har prøvd å utnytte den som et springbrett over til EUs innovasjons- og forskningsprogram - Horisont 2020.

EU vektlegger som kjent i større grad enn før offentlige aktørers direkte deltakelse i Horisont 2020. Det er lagt til rette for at statlige, fylkeskommunale og kommunale brukere kan samarbeide med forsknings- og innovasjonsmiljøer både i privat og offentlig sektor. Det er positivt.

Her vil dere som toneangivende fylkespolitikere kunne spille en viktig rolle, fordi engasjement fra politiske ledere på fylkesnivå og kommunenivå er en forutsetning for at ildsjeler i det administrative apparatet får nødvendig handlingsrom.

Et annet område hvor dere er viktige medspillere, er prosjektsamarbeidet under EØS-midlene. Gjennom flere perioder med EØS-midler har både norske kommuner og fylkeskommuner tatt aktivt del i prosjektsamarbeid innen ulike sektorer. Ett eksempel er Oslo kommunes engasjement i Romania om sosial inkludering av rom. KS er inne som en norsk strategisk programpartner som dekker områder blant annet for utsatte barn og unge samt miljøvern.  For neste periode av EØS-midlene (2014-2021) ønsker vi et styrket fokus på innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft.

Vi vil også fokusere på miljø, energi, klima og lavutslippsøkonomi, samt justis- og innenrikssaker, herunder flyktninge- og migrasjonstiltak. Avtalen ble, som dere trolig vet, undertegnet 3. mai i år. I den viktige fasen vi nå står midt i, trenger vi innspill fra dere. Også her, må vi alle bidra slik at resultatet blir så godt som mulig. Vi mottar gjerne innspill på områder/tema der dere ser muligheter for samarbeid mellom aktører i Østlandsområdet og mottakerlandene. Eller hvordan vi kan arbeide sammen om å utvikle slike koblinger.

Her vil jeg understreke at det er et mål å synliggjøre at EØS-midlene støtter opp om fellesnordiske prioriteringer i Baltikum, Østersjøregionen, sentral- og Øst-Europa.  Det vil kreve et tettere samspill for å se hvordan de ulike programmene kan utfylle hverandre. Igjen: ideer og tanker fra dere mottas med takk.

Så vil jeg si litt om samarbeid i Østersjøregionen, hvor jeg vet dere har vært engasjert. I EUs Østersjøstrategi har vi norsk engasjement i Interreg-programmer, og vi deltar i prosjekter for å forbedre miljøet, sikre ren maritim transport og fremme økonomisk og sosial utvikling.

Østersjørådsmøtet i Warszawa 8. juni satte kursen for videre samarbeid innenfor rådets tre hovedprioriteringsområder med vektlegging av 1) bekjempelse av menneskehandel, organisert kriminalitet og beskyttelse av barn, 2) samarbeid om klima og bærekraftig utvikling, helse, maritim politikk, utdanning, forskning og innovasjon, samt 3) regional identitetsbygging med fokus på ungdom og kultursamarbeid.

Det er bra at samarbeidet bygger på et bredt engasjement fra parlamentarikere, fylker og kommuner, kunnskapsinstitusjoner, næringsliv, ulike interesseorganisasjoner og det sivile samfunn.

Dere har også på dagsorden i dag, et forslag om å overta ledelsen og sekretariatet i BSSSC – (Baltic Sea State Subregional Cooperation).   I bakgrunnen for forslaget vises det til at det åpner opp en mulighet til å opptre på vegne både av EU- så vel som ikke-EU-land. Det er opp til dere å bestemme dette. For egen del, vil jeg heie på. Og går dere inn for dette, bør vi sette oss ned og se hva dette vil bety i praksis. Hvilken dialog bør dere ha med departement og etater? Og er det noe vi i UD kan bistå med?  Jeg vil at dere skal vite at vi er her for dere. Og at vi i regjeringen setter stor pris på den gode kontakten vi har med dere om Østersjøsamarbeidet.

Til sist, men ikke minst: noen ord om det nordiske samarbeidet.

Utgangspunktet er at de nordiske land er viktige for hverandre.  

Våre nordiske naboland ligger helt i toppsjiktet på den europeiske innovasjonsskalaen. Som nordisk samarbeidsminister, er jeg opptatt av å utnytte mulighetene for en mer aktiv nordisk europapolitikk – og også hvordan Interreg og det grenseregionale samarbeidet kan bidra. Vi må bli bedre til å se Norden i et europeisk perspektiv, både økonomisk og politisk. Norden har et godt utgangspunkt for å påvirke.

Vi må i større grad tenke på nordisk samarbeid også i et europeisk perspektiv. Jeg ser fram til formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2017. Vårt hovedbudskap er følgende: Nordisk samarbeid er nødvendig for å lykkes med økonomisk og demografisk omstilling, en effektiv nordisk stemme i Europa og et strategisk Norden i verden.

Mitt utgangspunkt som Nordisk samarbeidsminister og EØS/EU-minister er at god politikk utvikles gjennom åpenhet og diskusjon.

Vi har ofte ulike nettverk og ulike erfaringer og informasjon. Derfor er det så viktig at vi kommer sammen, lytter og diskuterer. Derfor godt lagarbeid så viktig, og jeg er glad og takknemlig for at dere er en del av laget.