Halvårlig redegjørelse om viktige EØS- og EU-saker 8. november

President,

Det siste halve året har vært utfordrende for EU og for Europa.

Storbritannia har gjennom en folkeavstemning stemt for å tre ut av EU.

Dette var en vekker for mange. Sterke strømninger i flere europeiske land ønsker ikke tettere integrasjon, mer globalisering, eller mer europeisk samarbeid.

Økt migrasjon og det store antallet flyktninger har satt det europeiske samarbeidet og solidariteten på prøve.

Samtidig opplevde vi igjen forferdelige terrorangrep i flere europeiske byer - blant dem Nice, Istanbul og Brussel.

Uro og frykt i befolkningen gir et press mot ny politikk. Nye løsninger. Vi sliter med å forholde oss til en virkelighet hvor terrortrusselen har blitt en del av hverdagen.

Spørsmålet er hvilken vei vi skal velge. Mange mener vi må bygge grensene opp igjen, og finne nasjonale løsninger. Andre mener at det er nettopp nå vi må styrke samarbeidet mellom land. Hegne om solidariteten. Dra lasset, og løse utfordringene sammen.

President,

Vi må ikke fortape oss i en generell krisestemning. Vi må grundig analysere de utfordringer vi står overfor, og møte dem med hensiktsmessige og bærekraftige tiltak.

Nettopp evnen til å møte utfordringer på tvers av grensene, og å finne gode fellesløsninger er vel det vi først og fremst forventer EU skal bidra med. Historien har vist at Europa kan komme styrket ut av kriser.

Takket være forpliktende internasjonalt samarbeid har vi siden 1990 doblet den globale verdiskapingen. For meg er det derfor viktig å understreke at arbeidet fortsetter som før i EUs organer. Bærekraftig vekst og høyere sysselsetting er fremdeles målsettingen som i størst grad preger Kommisjonens – og medlemslandenes - dagsorden.

President,

Storbritannias uttreden av EU vil ikke skje over natten, men være en tidkrevende og komplisert prosess.

Utmeldingsforhandlingene vil komme i gang når den britiske regjering, i tråd med artikkel 50 i EU-traktaten, underretter Det europeiske råd om beslutningen om å forlate unionen. Statsminister Theresa May har signalisert at det vil skje innen mars 2017.

En britisk domstol slo i forrige uke fast at regjeringen ikke kan utløse artikkel 50 uten parlamentets samtykke. Kjennelsen er ikke rettskraftig, og den britiske regjeringen har sagt at den vil anke. Saken vil dermed avgjøres av britisk høyesterett.

Etter at artikkel 50 er utløst vil partene ha to år på å komme frem til en avtale. Fristen kan forlenges hvis det er enighet blant partene. Dersom det ikke oppnås enighet, opphører Storbritannias medlemskap automatisk.

Artikkel 50 regulerer kun selve utmeldingsavtalen, altså selve 'skilsmissen', ikke den nye avtalen som skal regulere det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU. Utmeldingsforhandlingene vil avklare en rekke praktiske spørsmål, alt fra ansvaret for pensjonene til britiske EU-funksjonærer, til spørsmål som bidrag til EUs budsjett fram til utmelding. Utmeldingsavtalen skal i henhold til artikkel 50 utformes slik at den letter overgangen fram til den nye avtalen med EU er på plass.

Selve forhandlingene om den nye avtalen mellom EU og Storbritannia vil imidlertid følge separat. Det er heller ingen tidsfrist for inngåelse av denne nye avtalen.

Britene vil også måtte etablere sitt eget fremtidige handelspolitiske regime i WTO og bilateralt med andre land enn EU, inkludert med Norge.

President,

For regjeringen er det viktig å sikre en fortsatt velfungerende EØS-avtale også etter brexit. Dette vil også gjelde for vårt øvrige rettslige rammeverk.

Når Storbritannia trer ut av EU, trer landet forutsetningsvis også ut av EØS-avtalen, ettersom EØS-avtalen er ment å gjelde for land som enten er medlem av EU eller av Efta. Prosedyrene for utmelding er nedfelt i EØS-avtalens artikkel 127. I motsetning til EU-traktatens bestemmelser, forutsetter ikke artikkel 127 at det skal forhandles om en utmeldingsavtale med Efta-statene og EU-medlemmene som blir igjen.

Regjeringens ambisjon er at vi etter brexit skal ha et like godt samarbeid med Storbritannia som i dag, og like god adgang til det britiske markedet for norsk næringsliv.

Vi vil arbeide for å sikre at nødvendige overgangsordninger er på plass når Storbritannia trer ut av EU-samarbeidet.

Det er også viktig å presisere at EU har en felles handelspolitikk, og inngår handelsavtaler på vegne av medlemslandene. Britene vil først etter at utmeldingen er et faktum kunne inngå nye handelsavtaler. Inntil Storbritannia trer ut av EU og EØS reguleres vårt handelsmessige samkvem med britene gjennom EØS-avtalen, samt egne avtaler med EU for fisk og landbruk.

President,

Statsminister Theresa May gjorde det tidlig klart at britene ønsker en skreddersydd avtale med EU, og at verken en norsk eller en sveitsisk løsning var aktuelle alternativer.

På landsmøtet i det konservative partiet konkretiserte hun dette ved å signalisere at regjeringen ønsker en avtale som gjør det mulig å begrense arbeidsinnvandringen fra EU-land. Hun uttalte videre at man ikke ser for seg full deltakelse i det indre marked, og den aksept av de fire friheter som det innebærer. EØS-avtalen synes derfor ikke å være en aktuell opsjon for britene.

Norges forhold til EU er imidlertid en viktig referanse for diskusjonene om mulige løsninger. Britene har derfor vist stor interesse for å lære mer om vår avtale med EU.

President,

Norge vil ha en aktiv tilnærming for å sikre norske interesser i lys av de kommende forhandlingene om utmeldelsen og i lys av det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.

Arbeidet med å fremme våre synspunkter overfor EU og Storbritannia er allerede godt i gang og har høy prioritet. Vi har hatt tett kontakt med britisk side, og blant annet hatt samtaler i Berlin, Paris og Warszawa, og i nordisk krets.

Regjeringen legger vekt på å sikre norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammebetingelser, og så god markedsadgang som mulig i Storbritannia også etter brexit. Det har vi fått forsikringer om at britisk side også ønsker.

Det er for tidlig å si noe om avtaleform, men det vil være i Norges interesse å opprettholde et like tett handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og like god adgang til det britiske markedet som i dag, samtidig som EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas.

Regjeringen vurderer konsekvensene for Norge av brexit, og vil gjennom departementene ha en utstrakt kontakt med berørte interesser. Som en del av arbeidet vil man også vurdere sikkerhets- og utenrikspolitiske konsekvenser av brexit. Stortinget vil holdes orientert om arbeidet.

President,

Til tross for at oppgangen i europeisk økonomi kan se ut til å bremses noe på grunn av den usikkerheten brexit skaper, så er hovedbildet fortsatt moderat oppsving i eurosonen.

En ekspansiv pengepolitikk, lettere tilgang på kreditt, lav oljepris og en viss finanspolitisk stimulans trakk veksten opp i første halvår. Veksten i det private forbruket var sterk. Også investeringene tok seg noe opp.

I tråd med den generelle bedringen i arbeidsmarkedet har ungdomsledigheten også begynt å synke. Men, det er store forskjeller mellom land, og andelen av ungdomsledige er betydelig i enkelte medlemsland og regioner.

Ledig kapasitet i økonomien har presset ned inflasjonen i euroområdet. Fall i olje- og gassprisene er også sterkt medvirkende. For å stimulere økonomien og motvirke faren for deflasjon holder Den europeiske sentralbanken styringsrenten rekordlav på null prosent, og kjøper store mengder obligasjoner i markedet.

På den økonomiske agendaen står ferdigstillelse av kapitalmarkedsunionen, forbedring av det indre marked, bedre samordning og styring av den økonomiske politikken. Dette innebærer blant annet et tettere eurosamarbeid, samt koordinering i internasjonale organisasjoner som IMF.

EU søker ny økonomisk giv gjennom reformer og økte investeringer. Kommisjonen har foreslått å forlenge og styrke den treårige investeringsplanen. Frem til 2020 ser man for seg minst 500 milliarder euro i økte investeringer. I tillegg til å mobilisere investeringer gjennom det nyetablerte europeiske investeringsfondet, ønsker Kommisjonen i større grad å avdekke og redusere hindre for investeringer.

President,

Økt konkurransekraft og verdiskaping er en av hovedprioriteringene for regjeringen i europapolitikken. Dette følger vi opp ved å samarbeide med EUs institusjoner og medlemsland om nyskaping, forskning og utdanning.

Norges deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, er et eksempel. Deltagelse i utdanningssamarbeidet Erasmus+ er et annet.

Gjennom norsk deltakelse ønsker vi å styrke Norges fremtidige konkurransekraft.

Vi har derfor tatt initiativ for å øke returandelen av EU-midler som kommer norske forsknings-, innovasjons- og utdanningsmiljøer til gode.

Gjennomføring av Europakommisjonens strategier henholdsvis for et digitalt indre marked og for det indre marked, vil kunne bidra til økt vekst og sysselsetting.

Norge følger opp tiltakene i de to strategiene og har invitert til høringer på en rekke områder, herunder grensekryssende pakkelevering, audiovisuelle medietjenester og forbrukerkontrakter.

Videre har Norge blant annet deltatt i Europakommisjonens høringer og tatt initiativ til en Efta-kommentar om tjenestepass – eller Europeisk tjenestekort som det nå kalles.

Norge har utarbeidet et omfattende høringsinnspill knyttet til bruken av såkalte digitale plattformer. Kommisjonens nylig fremlagte forslag til nytt regelverk for elektronisk kommunikasjon er nå gjenstand for en nasjonal prosess med aktørmøte og utarbeidelse av norsk posisjon.

Videre har regjeringen startet arbeidet med å forberede EØS-innlemmelse og nasjonal gjennomføring av EUs nye personvernforordning, som ble vedtatt i EU i april. Samtidig jobbes det med å forberede nasjonal gjennomføring av EUs nye Schengen-direktiv for behandling av personopplysninger i straffesakskjeden.

President,

I mer enn 60 år har den nordiske samfunns- og velferdsmodellen vist en unik evne til omstilling. Det vi har fått til i Norden er en modell for hvordan forpliktende samarbeid kan bidra til velstand, sikkerhet og stabilitet.

Regjeringens program for Norges formannskap i det nordiske samarbeidet i 2017 skal også bidra til høy nordisk synlighet i Brussel. Formannskapet har tre pilarer: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden. Gjennom satsing på Norden i Europa ønsker vi flere fellesnordiske innspill på områder der Norden har felles interesser. Tematisk vil vi sikte oss inn på tre områder der vi mener Norden både har interesse og potensiale for å påvirke europeisk politikkutvikling; klima og miljø, energi, og digitalisering.

Vi må bruke regionalt samarbeid strategisk og nyttegjøre oss av tilgjengelige virkemidler på nasjonalt, regionalt, og internasjonalt nivå. Interreg-programmet, nordiske støtteordninger, EØS-midlene og EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, er eksempler på slike virkemidler.

Regjeringen ser det som en oppgave å bidra til at norske miljøer kan dra nytte av EUs forsknings- og innovasjonsprogram, og samarbeide på tvers av landegrensene.

Innovasjon og konkurransekraft står også helt sentralt i formannskapsprogrammet. Blant annet vil vi iverksette prosjekt for å styrke nordiske byers grønne omstilling og konkurransekraft.

Styrket nordisk samarbeid er også viktig innen klima- og energifeltet.

Formannskapsprogrammet ønsker å videreutvikle det nordiske energisamarbeidet knyttet til fornybar energi, energieffektivisering, FoU og energiteknologi. Vi kan lære av hverandre på disse områdene.

Det nordiske energisamarbeidet, og spesielt det nordiske elektrisitetsmarkedet, er et konkret eksempel på hvordan et vellykket nordisk samarbeid har fått innflytelse på utformingen av europeisk energipolitikk og det europeiske energimarkedet.

Det skal også utarbeides en ny handlingsplan for det nordiske energipolitiske samarbeidet for perioden 2018 til 2021. I tråd med målene i Paris-avtalen skal det nordiske samarbeidet også bidra til en ambisiøs og effektiv europeisk klimapolitikk.

Digitalisering er en kjernekomponent i utviklingen av europeisk konkurransekraft. Norge vil derfor, i samarbeid med våre nordiske naboland, bidra til å utvikle et velfungerende digitalt indre marked. Det planlegges en nordisk-baltisk ministerkonferanse til våren om digitalisering.

Migrasjon og integrering er blant vår tids store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer. Nå iverksettes det et bredt anlagt nordisk samarbeidsprogram for integrering. Vi vil støtte ytterligere opp under dette med formannskapsprosjekter. Utvikling og utveksling av kunnskap og praksis på området vil bli vektlagt.

Mitt håp er at nordisk samarbeid vil inspirere til nye europeiske løsninger på mange felt.

President,

EU vier mer av sin oppmerksomheten mot nordområdene og Arktis.

EU startet arbeidet med en egen arktispolitikk for snart ti år siden. Fra norsk side har vi hatt en god dialog med EUs institusjoner og medlemsland. Vårt budskap har vært at EUs arktispolitikk må være forankret i folkeretten, og at det juridiske rammeverket for Polhavet er havretten. Videre har vi spilt inn at Arktisk råd er det primære forum for samarbeid og dialog mellom de åtte arktiske statene. Samtidig anerkjenner vi at fora som Barentsrådet og Den nordlige dimensjon er sentrale for det gode samarbeidet i nord.

EU er en viktig samarbeidspartner i klima- og miljøspørsmål og innen forskning.

EU er også en viktig partner i det grenseoverskridende og regionale samarbeidet i nord gjennom Interreg.

EUs utenriksråd behandlet EUs arktismelding 20. juni i år. Rådet anerkjenner de arktiske statenes primære ansvar, men mener at mange spørsmål kan håndteres mer effektivt gjennom regionalt eller multilateralt samarbeid. Fra EUs side trekkes særlig Arktisk råd og Barentssamarbeidet frem. Europaparlamentet vil behandle meldingen i høst. Fra norsk side har vi god dialog på alle nivåer for å oppnå størst mulig forståelse av norske prioriteringer.

Bærekraftig utnyttelse av havområdene i nord er i samsvar med norske interesser. På dette området er meldingen relativt balansert, og den danner et godt utgangspunkt for en konstruktiv dialog med EU fremover.

President,

På EU-toppmøtet i Bratislava i september ble det understreket at kontrollen med migrasjonen inn til Europa er blant de viktigste sakene for EU-samarbeidet.

Det er oppnådd bedre kontroll og registrering av de som passerer EUs yttergrenser. Sammen med nasjonale tiltak har dette resultert i en betydelig nedgang i antall flyktninger og migranter som kommer til Nord-Europa. I september ble det vedtatt et nytt rettsgrunnlag for grensebyrået Frontex. Dette skal bidra til å styrke kontrollen ved Schengen-områdets yttergrense.

Norge tok, sammen med Sverige, Tyskland, Østerrike og Danmark, initiativ for å forlenge midlertidig kontroll på indre grense fordi vi mener at flyktningsituasjonen fortsatt er utfordrende for Europa og fordi kontrollen med Schengen yttergrensen fortsatt ikke er god nok.

Kommisjonen har anbefalt at den indre grensekontrollen forlenges med tre måneder. Saken skal besluttes senere denne uken [11. november].

Retur og tilbaketakelse er et annet viktig område. Vi går nå inn i diskusjoner om hvordan sikre en bærekraftig flyktninge- og migrasjonspolitikk. Kommisjonen har i sommer foreslått regelendringer i det felles europeiske asylsystemet. Dette gjøres for å oppnå en mer effektivt og konsistent praksis.

Regjeringen ønsker en jevnere og mer rettferdig fordeling av asylsøkere i Europa, og vi støtter forslaget til ny fordelingsmekanisme i Dublin-forordningen. Diskusjonene om hvordan et slikt system skal fungere er i gang. Norge deltar for første gang i asylarbeidsgruppens behandling av endringer i Dublin-forordningen.

President,

Den politiske forståelsen oppnådd mellom EU og Tyrkia i mars begrenset umiddelbart antallet flyktninger og migranter som kom til Hellas. Det er stadig uavklarte spørsmål knyttet til visumliberalisering, og den politiske situasjonen i Tyrkia gjør også samarbeidet skjørt.

Det kommer fortsatt migranter til de greske øyene og særlig til Italia. Få returneres til Tyrkia. Som et resultat av bedre kontroll og registreringer er det færre migranter som reiser videre fra Hellas og Italia. Det betyr at et stort antall asylsøkere og migranter samles opp i disse landene. Dette setter de nasjonale systemene under stort press.

Per 27. oktober er 6399 personer relokalisert fra Italia og Hellas til andre medlemsland.

Tallet kan virke lite, men det er en positiv trend i antall saker som registreres for relokalisering og antall plasser medlemslandene stiller til rådighet.

Norge stilte de første plassene til rådighet overfor Italia i slutten av august. Tilsvarende til Hellas i slutten av september.

De første har nå kommet til Norge fra Italia. Målet er å stille 750 plasser til rådighet innen utgangen av 2016.

I forslaget til ny Dublin-forordning legges det opp til en permanent omfordelingsmekanisme. Kriteriene for denne mekanismen diskuteres nå i EU.

Kommisjonen har foreslått å etablere et asylbyrå som skal erstatte det nåværende støttekontoret for asylfeltet, EASO.

Målet for endringene er at byrået skal få en sterkere rolle i gjennomføringen av felles asylregelverk og en styrket operasjonell rolle. Norge har en tilknytningsavtale til EASO som gir oss full rett til deltakelse i alle aktiviteter som tilligger byrået.

Gjennom disse byråene har norske eksperter hatt oppdrag i land som er under et spesielt press. Av de 3500 gjenbosettingsplassene som Norge stilte til rådighet i 2015 har 1769 flyktninger ankommet Norge. Norge er blant landene som har tilbudt flest plasser til syriske kvoteflyktninger fra Tyrkia. I 2016 vil Norge etter planen ta imot 600 personer. 588 personer er så langt innvilget gjenbosetting under EU-Tyrkia-forståelsen.

Gjennom EØS-midlene er 24 millioner euro gitt i støtte til ulike migrasjonsprosjekter i Hellas. Regjeringen ønsker å utvide samarbeidet på migrasjonsfeltet med andre mottakerland i neste EØS-finansieringsperiode.

President,

En bedret europeisk evne til krisehåndtering er en styrke for det internasjonale samfunn og for Norge. Derfor vil Norge delta aktivt i EUs arbeid for å utvikle og styrke militære evner. Slik styrker vi egen og europeisk forsvarsevne, og vår evne til å operere sammen.

Siden britene stemte for brexit i juni, har det kommet flere initiativer fra sentrale EU-land for å styrke det europeiske samarbeidet om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Et eksempel er de franske og tyske forsvarsministrene som i september la frem forslag til hvordan det europeiske forsvarssamarbeidet kan styrkes.

I bunn ligger også EUs globale strategi, som høyrepresentanten for utenrikssaker og visepresident i Kommisjonen, Frederica Mogherini, presenterte for EUs stats- og regjeringssjefer i juni.

Det er foreløpig mye som er uklart når det gjelder disse initiativene. Dette gjelder både forslagenes konkrete innhold, de øvrige EU-medlemslandenes holdninger, samt hva slags ambisjonsnivå EU til slutt vil havne på. Konturene av forslagene, diskusjonen og ambisjonen vil bli tydeligere de kommende ukene [november/desember].

Kanskje kan noe av det som nå ligger på bordet i EU føre til at europeerne bidrar mer på forsvarsområdet. Det har vært et klart krav fra USA gjennom mange år. Et sterkere og mer koordinert EU er bra for Europa og europeisk sikkerhet. Det er bra for norske interesser.

Utfordringen oppstår hvis utviklingen i EU skulle føre til en mer uklar rollefordeling mellom EU og Nato, til parallelle strukturer mellom EU og Nato, eller til konkurranse om de samme ressursene.

Dette vil svekke begge organisasjoner og Europas stilling. Både Nato og EU forsikrer at dette skal unngås.

Vi trenger et sterkt EU, et sterkt Nato og et nært samarbeid mellom de to. EU og Natos felleserklæring fra Warszawa-toppmøtet var et godt og riktig skritt i så måte – et skritt som nå må følges opp med konkret samarbeid.

President,

Skal vi få bukt med grenseoverskridende alvorlig kriminalitet, må europeiske land hjelpe hverandre, utveksle informasjon og samordne sin innsats. De nettverk som organiserer menneskesmugling utviser i stor grad griskhet og kynisme, og de største opptrer på internasjonalt nivå.

Norge er ofte i «mottakerenden» av smuglerkjeden, mens hovedmennene kan ha base i andre land.

Dette stiller betydelige krav til internasjonalt politisamarbeid. Norge har gjennom operasjon Triton avdekket menneskesmuglere blant migrantene, foretatt bevissikring, som deretter overleveres mottakerlandets myndigheter for videre etterforskning.

Regjeringen ønsker derfor å styrke samarbeidet med EU på politi- og strafferettssiden. Målet er å stå bedre rustet i kampen mot nettverkene som organiserer smugling, menneskehandel, vinningskriminalitet og distribusjon av materiale som inneholder seksuelle overgrep mot barn.

Regjeringen vil også intensivere samarbeidet med EU om beredskap mot terroranslag, naturkatastrofer og andre alvorlige trusler. Norge deltar blant annet aktivt i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap.

Mekanismen sikrer Norge verdifull bistand fra andre land ved kriser der vår egen kapasitet ikke strekker til eller blir uttømt. Norge benytter mekanismen i økende grad, og har benyttet finansieringsmulighetene til blant annet nasjonale øvelser og transportkostnader.

Norge går også i bresjen i kampen mot voldelig ekstremisme. Den norske handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i 2014. Bakgrunnen var blant annet et behov for mer kunnskap, samarbeid og koordinering – både lokalt og nasjonalt. Det var også behov for mer internasjonalt samarbeid. For å sikre relevans i forhold til samfunnsutvikling og endringer i trusselbildet er handlingsplanen dynamisk, og den har også høstet stor anerkjennelse internasjonalt.

Norge deltar i en rekke internasjonale fora på feltet, og vi har en tett informasjonsutveksling med mange EU-land.

Vi ønsker fortsatt å være tett knyttet til EU på dette feltet. Vi deltar i den såkalte «Belgia-gruppen», et samarbeidsforum på ministernivå som finner sted i tilknytning til justis- og innenriksministermøtene i EU. Et utvalg land som har særlige utfordringer knyttet til fremmedkriger-problematikken diskuterer her tiltak og utveksler informasjon.

Flere norske aktører deltar og bidrar dessuten aktivt i Radicalisation Awareness Network (RAN), som gir gjensidig kompetanseheving blant annet for ansatte i førstelinjen.

President,

Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har gitt oppdrag til Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) om å etablere en pilot for en ordning med å rekruttere og sende ut innsatsteam med helsefaglig kompetanse til internasjonal innsats.

Helseressurser er slik tilført DSBs etablerte ordninger for innsatsteam. De nye innsatsteamene tilfredsstiller kravene i WHO og EUs godkjenningsforordninger for Emergency Medical Teams (EMT) og skal kunne stilles til disposisjon til EU.

President,

Den 12. desember 2015 ble Paris-avtalen vedtatt. Avtalen er den første rettslig bindende klimaavtale der alle land skal ha nasjonalt fastsatte bidrag for utslippsreduksjoner. I tillegg kan land velge å ha nasjonalt fastsatte bidrag for tilpasning, finansiering, kapasitetsbygging og teknologiutvikling og – overføring.

Norge har påtatt seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Norges intensjon er å oppfylle forpliktelsen sammen med EU, noe EU-landene ønsket velkommen på miljørådsmøte i september 2015.

Norge ratifiserte Parisavtalen formelt 20. juni, mens EU ratifiserte avtalen 4. oktober, og med det ble terskelen for ikrafttredelse passert. Parisavtalen trådte dermed i kraft den 4. november i år.

Norge deltar i dag i EUs kvotehandelssystem som dekker store deler av utslippene fra industri, petroleumssektoren, energiforsyning og luftfart. Ved en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålet for 2030, skal vi i tillegg samarbeide om utslippskutt i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, som hovedsakelig inkluderer utslipp fra transport, landbruk, bygg og avfallshåndtering.

I sommer la Europakommisjonen fram sitt forslag til nasjonale utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor, den såkalte innsatsfordelingsforordningen. Utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i EU skal reduseres med 30 prosent fra 2005 til 2030.

Innsatsen som er nødvendig for å oppfylle dette målet fordeles mellom landene ved at det fastsettes et eget mål for hvert land. Målene skal være i spennet 0 til 40 prosent. Fordelingen mellom land gjøres ut fra BNP per innbygger slik at de rikeste landene må kutte mest.

Dessuten skal målene til de rikeste landene justeres gjennom en innbyrdes omfordeling ut fra hensynet til kostnadseffektivitet. I Kommisjonens forslag har målene til noen av landene med de høyeste reduksjonskostnadene dermed blitt nedjustert, mens andre har fått oppjustert sine. Norge inngår ikke i forslaget, men et norsk måltall omtales i innledningen til forslaget til innsatsfordelingsforordning.

Omtalen av Norge er et sterkt signal om at Norge vil inngå i samarbeidet på grunnlag av samme rammevilkår som medlemslandene.

Kommisjonen har foreløpig lagt til grunn at Norges mål for utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor kan bli 40 prosent i forhold til 2005-nivå. Det foreløpige norske målet er beregnet ut fra Norges BNP per innbygger. EU-kommisjonen vil foreta nærmere beregninger av et norsk utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor i månedene som kommer. Vi er i løpende dialog med EU-kommisjonen om dette.

Selve avtalen med EU kan ikke inngås formelt før EU vedtar sitt regelverk. Forslagene fra EU-kommisjonen behandles nå av Rådet og Parlamentet, og kan forventes endelig vedtatt i løpet av 2017.

Reglene for fleksibilitet i gjennomføring av utslippsmålene fra inneværende innsatsfordelingsperiode foreslås i stor grad videreført i neste periode. I tillegg foreslår Kommisjonen nye fleksibilitetsmekanismer.

Norge vil oppfylle utslippsmålet både gjennom bruk av fleksibilitet og gjennom utslippskutt i Norge.

I tråd med stortingsmeldingen om ny utslippsforpliktelse for 2030 har regjeringen gått inn for at samarbeidet med EU skal skje i form av en bilateral avtale utenfor EØS-avtalen.

Europakommisjonen har imidlertid uformelt uttrykt en klar preferanse for en løsning innenfor rammen av EØS-avtalen, fordi det vil være raskere og mindre ressurskrevende å bli enige om en slik avtale. Vi er også opptatt av en rask og smidig forhandlingsprosess og regjeringen er åpen for å vurdere å benytte EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter.

Regjeringen vil i dialogen med Kommisjonen i tiden fremover avklare om, og eventuelt på hvilken måte, det kan bli aktuelt å benytte protokoll 31 som avtalegrunnlag.

President,

Norge er en pålitelig og langsiktig energileverandør til Europa. Norge dekker om lag 25 prosent av den samlede gassetterspørselen i EU. Vi er også en del av det felles nordiske og europeiske kraftmarkedet.

Strømkabler mellom Norge og kontinentet setter oss i stand til å kjøpe og selge kraft i stort omfang. Vi vil øke kapasiteten ytterligere de kommende årene ved å bygge forbindelser til henholdsvis Tyskland og Storbritannia.

EØS-samarbeidet omfatter rundt 70 rettsakter på energiområdet.

Energimarkedene i Europa er preget av omstilling. Regjeringens budskap til EU er at Norge vil fortsette å bidra til europeisk energisikkerhet gjennom å være en pålitelig og stabil energileverandør, og bidra til nødvendig omstilling gjennom tett samarbeid og partnerskap på energiområdet. Norsk gass og norsk fornybar energi er viktig for Europa, i dag og på lang sikt.

Utviklingen av energiunionen påvirker hele energisektoren og samarbeidet med EU. Senere denne høsten forventes Europakommisjonen å foreslå nytt regelverk på energiområdet.

Flere av forslagene kan få betydning for oss; gjennomgang av direktivet for energieffektivisering og bygningsenergidirektivet, nye direktivforslag på fornybar energi og markedsdesign, og en strategi for forskning, innovasjon og konkurranseevne under energiunionen.

I tillegg vil det legges frem et regelverk som skal utgjøre rammen for styring av EU-landene mot målene i energiunionen. Styringssystemet vil bestå av krav om strømlinjeforming av nasjonale planer og rapporteringsforpliktelser knyttet til de ulike regelverkene på energi- og klimaområdet.

Stortinget har i Innst. 401 S (2015-2016) bedt regjeringen om å fremme en sak til Stortinget om hvordan EUs energiunion vil påvirke Norge. Olje- og energidepartementet planlegger å komme tilbake med en sak om dette våren 2017.

President,

EØS-midlene er et viktig verktøy i gjennomføringen av regjeringens europapolitikk. Vi skal jobbe sammen med de 15 mottakerlandene for å skape et grønt, konkurransekraftig og inkluderende Europa.

Nyskapning, vekst og arbeidsplasser skal stimuleres gjennom egne programmer for innovasjon, næringsutvikling og forskning.

Vi skal også bruke våre midler til å fremme en offensiv klimapolitikk som bidrar til lavutslippsutvikling gjennom egne programmer for fornybar energi og energieffektivisering. Vi vil bidra til å gjøre landene mer tilpasningsdyktige overfor klimaendringer og gjøre landenes økosystemer mer robuste.

Vi vil ha økt fokus på støtten til justissamarbeid mellom Norge og mottakerlandene, inkludert politi-, asyl- og migrasjonssamarbeid.

Her har alle europeiske land et felles ansvar, og vi kan bygge videre på de erfaringer vi har gjort i Hellas i inneværende periode.

Utover disse satsingene handler det om å bidra til å skape et inkluderende Europa i en tid der det er tendenser til splittelse og populisme. Vi viderefører støtten til det sivile samfunn gjennom egne NGO-programmer. Sivilsamfunnet er under press flere steder og vår støtte er svært viktig. I tillegg ser vi at situasjonen for minoriteter i flere land også er vanskelig. Vi ønsker å styrke deres deltakelse i politikk og samfunnsliv og beskytte deres rettigheter. Deler av støtten vil bli øremerket bedre levekår for romfolk.

Etter at avtalene ble signert med EU den 3. mai i år, pågår forhandlinger om rammeavtaler med samtlige mottakerland. Avtalene vil bli signert fortløpende etter hvert som de blir klare. Den første avtalen ble signert med Romania 13. oktober. Ambisjonen er å ha alle rammeavtalene signert senest innen utgangen av 2017.

Deretter skal det utarbeides mer detaljerte avtaler for programmer og prosjekter, og de konkrete resultatene forventes først å foreligge noen år frem i tid.

President,

Å være en del av Europa handler om felles identitet knyttet til grunnleggende verdier som frihet, solidaritet og samarbeid.

Etablerte spilleregler for samkvem mellom stater utfordres. Grunnprinsippene i våre liberale demokratier settes på prøve. Denne utviklingen er svært alvorlig og rammer kjerneverdiene det moderne Europa er tuftet på. Vi ser brudd på folkeretten, voldelig ekstremisme, terrorisme, fremmedfrykt, intoleranse, korrupsjon, populisme og manglende etterlevelse av menneskerettigheter.

Disse tendensene får næring av krevende økonomiske utfordringer, høy arbeidsledighet særlig blant ungdom, og usikkerhet om fremtiden.

Respekt for grunnleggende friheter er en forutsetning for velfungerende demokratier. Regjeringen vil føre en tett dialog med EU for å sikre respekt for etablerte menneskerettigheter, demokratiske spilleregler og rettsstatsprinsipper.

Gjennom EØS-midlene bidrar vi til å styrke sivilsamfunnet i våre mottakerland. Det legges særlig vekt på å fremme menneskerettigheter, ytringsfrihet og uavhengige medier, beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og minoriteter. I dette arbeidet trekker vi blant annet på Europarådets kompetanse og bidrar til gjennomføring av Europarådets menneskerettighetskonvensjoner.

President,

Artikkel 19-forhandlingene ble innledet i februar i fjor. Hittil er tre forhandlingsrunder gjennomført, den siste 5. april i år. Nytt forhandlingsmøte vil finne sted 22. november. Forhandlingene har så langt vært konstruktive. Siden forhandlingene fortsatt pågår, kan jeg ikke gå nærmere inn på substansen her. Det er for tidlig å si når en avtale vil kunne sluttføres. En ferdig avtale vil bli forelagt Stortinget. Stortingets organer vil bli holdt underrettet underveis i den videre forhandlingsprosess.

President,

EU og USA har siden 2013 forhandlet om en handels- og investeringsavtale: Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). Forhandlingene blir neppe ferdigstilt før president Obama går av, men avtalen kan bli en realitet i løpet av få år. Dagens presidentvalg vil også kunne påvirke mulighetene for en avtale.

EU og USA er våre to viktigste handelspartnere. Regjeringen har derfor innhentet en ekstern utredning av hvilke konsekvenser TTIP kan få for Norge. Norsk Utenrikspolitisk Institutt overleverte sin rapport til næringsministeren den 2. november.

Rapporten konkluderer med at en TTIP-avtale hvor Norge står utenfor vil få moderat positive virkninger for norsk økonomi. Det er imidlertid betydelig variasjon mellom ulike sektorer. Dersom Norge slutter seg til TTIP, anslår NUPI at dette vil ha en betydelig positiv effekt på verdiskapingen i Norge. Et klart flertall av næringene vil tjene på at Norge slutter seg til TTIP. Samtidig viser rapporten at norsk tilslutning til TTIP vil bidra til nedbygging av importbeskyttelsen for norsk landbruk.

Regjeringen vil studere TTIP-rapporten nøye. Den vil utgjøre et viktig bidrag til vårt videre arbeid med å vurdere hvilke veivalg som kan være aktuelle for Norge.

I tillegg vil vi fortsatt følge nøye med på hvordan forhandlingene mellom EU og USA utvikler seg. Vi vil opprettholde den gode kontakten vi har etablert med forhandlingspartene.

President,

Rammeverket for elektronisk kommunikasjon utgjør et viktig felt i EØS-samarbeidet. I sitt nylig framlagte forslag om elektronisk kommunikasjon foreslår Kommisjonen å omdanne samarbeidsorganet for europeiske ekomregulatører, Berec, til et fullverdig EU-byrå der EØS-Efta-statene skal kunne delta. Vi anser dette som et gjennombrudd. På denne bakgrunn ligger det an til at den såkalte telekompakken av 2009 som blant annet oppretter Berec, nå vil kunne innlemmes i EØS-avtalen.

President,

EUs økologiregelverk fra 2007 og 2008 er ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Det førte til at Kommisjonen i juli i år besluttet at vi ikke lenger kan merke vår laks som økologisk i EU. Fra i sommer har derfor norsk laks ikke lenger kunne omsettes som økologisk i Storbritannia, Frankrike og enkelte delstater i Tyskland. Dette er en uholdbar situasjon for de norske aktørene som satser på eksport av økologisk laks til EU.

Regjeringen er opptatt av å ivareta interessene både for fisk og landbruk, og har lenge arbeidet for å få noen tilpasninger på landbruksområdet til EUs økologiregelverk, samt en tilpasning knyttet til bestemmelsene om opprinnelsesmerking av økologiske produkter.

Dette har vi dessverre ikke oppnådd, og har meddelt at vi vil frafalle de nevnte forespørslene om tilpasningstekster.

Norge er også avhengig av at Island gir sitt samtykke til innlemmelse av økologiregelverket i EØS-avtalen. Vi er kjent med at Island ønsker tilpasninger i økologiregelverket.

President,

Stortinget gjorde 13. juni 2016 vedtak om samtykke til at Norge deltar i beslutninger i EØS-komiteen om å innlemme rettsaktene som etablerer EUs finanstilsyn i EØS-avtalen. I tillegg vedtok Stortinget 16. juni 2016 Lov om EØS-finanstilsyn. Liechtenstein og EU godkjente innlemmelsen av rettsaktene om finanstilsynssystemet i EØS-avtalen hhv. i mai og juli.

Alltinget på Island ga 23. september 2016 samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen. Dette samtykket kom for sent til at EØS-komiteen kunne vedta innlemmelse i møtet som ble holdt 23. september. De aktuelle EØS-komitebeslutningene ble fattet ved skriftlig prosedyre 30. september.

EØS-komitebeslutningene av 30. september innebar innlemmelse av 31 rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen. Innlemmelsen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsyn er i samsvar med Stortingets samtykke om innlemmelse av finansmarkedsregelverk i EØS-avtalen av 13. juni 2016. Jeg viser til redegjørelsen for dette i Stortingets Europautvalg 20. september.

Stortinget vedtok 13. juni også lovbestemmelser (EØS-finanstilsynsloven og endringene i lov om kredittvurderingsbyråer) som gjennomfører de nevnte EØS-rettsaktene i norsk rett. Som varslet i forslaget til dette lovvedtaket fremmet regjeringen 30. september forslag om enkelte strukturelle og materielle tilpasninger i gjennomføringsregelverket. Formålet med forslagene i denne siste lovproposisjonen er å gjøre det norske gjennomføringsregelverket mer oversiktlig og lettere tilgjengelig.

Lovbestemmelsene som gjennomfører EØS-komitebeslutningene om tilsynsbyråforordningene og kredittvurderingsbyråforordningene ble satt i kraft første uke i oktober. Det tas sikte på å sette i kraft shortsalgregelverket 1. januar og Emir-regelverket i løpet av andre kvartal 2017.

Når rettsaktene som etablererer EUs finanstilsyn nå er innlemmet i EØS-avtalen, ligger det til rette for å ta inn det store antallet EØS-relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet som forutsatte en løsning av tilsynsbyråsaken. Etterslepet av rettsakter på finansmarkedsområdet som ikke er tatt inn i EØS-avtalen ligger nå på i overkant av 200 rettsakter. En nedbygging av dette etterslepet vil bidra til større grad av rettshomogenitet på finansmarkedsområdet i EØS-området, i tråd med formålet med EØS-avtalen.

Norske myndigheter har, i påvente av at EUs regelverk tas inn i EØS-avtalen, lagt vekt på å utvikle norsk regelverk, blant annet kapitalkrav for bank og forsikring, i samsvar med utviklingen i internasjonalt regelverk.

Blant de om lag 200 rettsaktene er det en del store, viktige parlaments- og rådsdirektiver og parlaments- og rådsforordninger, samt et stort antall delegerte rettsakter. EØS/Efta-statene har satt opp en prioriteringsliste for arbeidet med å utforme utkast til EØS-komitebeslutninger for de fleste av disse rettsaktene.

Viktige rettsakter å prioritere er blant annet virksomhetsreglene og regelverket for kapitalkrav for banker, regelverket for krisehåndtering av banker og innskuddsgaranti for banker samt regelverket for kapitalkrav for forsikringsselskaper.

Det ligger derfor fremover an til mange omfattende lovforslag på finansmarkedsområdet knyttet til gjennomføring av nye EØS-forpliktelser.

President,

Mange har fryktet konsekvensene av brexit. Men selv om brexit vil bety store endringer både for Storbritannia og EU, så er det lite som tyder på at det europeiske samarbeidet vil bli handlingslammet.

EU består, etter Storbritannias uttreden, fortsatt av 27 land. Disse 27 landene vil nå måtte meisle ut et nytt samarbeid for fremtiden. De må sikre at EU oppleves som det fredsprosjektet det er. De må sikre at EU leverer den velferden, den tryggheten og de løsningene som borgerne ønsker.

Britenes uttreden berører i høyeste grad også norske interesser. Det er i norsk interesse at EU og Storbritannia avklarer forholdet seg imellom på en måte som fremmer samarbeid og samhold, ikke bygger opp nye økonomiske handelsbarrierer og som demper tendensene til polarisering og populisme i Europa.

Det er i vår interesse at våre viktigste markeder i Europa er stabile og sterke. Vi trenger et velfungerende Europa som er i stand til å håndtere nye sikkerhetsutfordringer. Vi er tjent med en kontrollert og solidarisk håndtering av flyktninger og migranter i Europa. Vi er avhengige av at resten av Europa er med og drar lasset mot den grønne omstillingen vi står overfor.

Vi trenger ikke mindre samarbeid i Europa. Vi trenger et mer samkjørt og sterkere Europa.