EU akkurat nå og godt lagarbeid – ‘Team Norway’

Kjære alle sammen og tusen takk for invitasjonen til å komme hit. Jeg setter stor pris på det gode samarbeidet med Norges regionale kontorer her i Brussel. Jeg ser virkelig frem til å diskutere regionenes rolle i Europa med dere og andre i løpet av de neste to dagene. La meg allerede innledningsvis berømme den rollen regionkontorene og KS Brussel spiller med å knytte norske fylkeskommuner og kommuner tettere til beslutninger, kompetansemiljøer og nettverk i Brussel.

Dere ser etter muligheter for å finne løsninger på de samfunnsoppgaver en står overfor lokalt, er lyttepost og døråpner i Brussel, kort sagt et sentralt bindeledd mellom Norges befolkning på grasrotplan og befolkningen på grasrotplan i andre europeiske land.

Dere opererer på andre arena enn sentralforvaltningen og representerer derfor en egen, spesielt viktig dimensjon i EØS-samarbeidet.

Dere har bedt meg innlede dette seminaret med noen betraktninger om hvor EU står akkurat nå, og særlig når det gjelder brexit.

Det er ingen tvil om at Europa står overfor fundamentale utfordringer. La meg nevne noen av dem.

Kontinentet har gjennomgått en kraftig og langvarig økonomisk resesjon. Tendensen er nå noe mer positiv, men veksten er ujevn og sårbar. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, krisen har avslørt store strukturelle utfordringer og manglende konkurranseevne i flere land og dessuten svakheter i den økonomiske koordineringen landene imellom.

Samtidig traff migrasjonskrisen i fjor Europa med full styrke i det man begynte å se lys i den økonomiske tunnelen. Den har gjort det helt klart at Europas rammeverk for å håndtere slike kriser ikke er egnet til å møte utfordringene. Den har også skapt splittelse når det gjelder hvilken tilnærming Europa bør ha i migrasjonspolitikken.

I tillegg har som kjent våre naboer i vest – britene - gjennom en folkeavstemning valgt å forlate EU. Svært mange europeere, meg selv og Regjeringen inkluderte, hadde foretrukket det motsatte. Men nå er vi i en situasjon der vi alle må forberede oss på en Brexit og at dette vil sette sitt preg på den europeiske agendaen i lang tid fremover.

Jeg kunne nevnt mange andre viktige temaer i samme åndedrag. Sikkerhetsspørsmål i nærområdene, terrorbekjempelse, klimaforhandlingene, handelspolitikken med motvind for TTIP, er bare noen eksempler. Samtidig må vi ikke se oss blinde på utfordringene og krisene – Europa er fortsatt mulighetenes kontinent – også for Norge.

Det som slår meg når jeg møter mine europeiske kollegaer er enigheten om at Europa bare kan løse de store felles utfordringene sammen. Den norske regjeringen deler dette synet. Norge kan ikke isolere seg fra dette. Våre interesser og verdier er tett sammenvevet med Europas. Vår sikkerhet og velferd avhenger av et godt samarbeid med og mellom europeiske land. Vi må ikke glemme at EU er et fredsprosjekt. Sikkerhet var en rød tråd i Kommisjonspresident Junker «State of the Union-tale» i september.

Dette var også sentralt da EU-landene møttes uten Storbritannia i Bratislava 16. september. Et av målene var nettopp å vise samhold, og ikke minst understreke EUs evne til å levere resultater på de områdene innbyggerne er mest opptatt av, som sikkerhet, migrasjon og økonomi. Det ble presentert et veikart og timeplan for gjennomføring. Det viste også enighet om at brexit ikke må svekke EUs evne til å håndtere nettopp disse utfordringene.

Samtidig visket ikke Bratislava-møtet bort velkjente skillelinjer mellom ulike lands tilnærminger til disse temaene. Ingen tror det blir lett å stake ut kursen videre, men det finnes ikke noe realistisk alternativ til samarbeid. Det samme vil gjelde for Storbritannia, selv om man må finne frem til nye rammer for hvordan samarbeidet skal fungere.

La meg gå nå litt nærmere inn i brexit-spørsmålet: Folkeavstemningen 23. juni i Storbritannia synliggjorde en splittelse i befolkningen, og hvor ulikt EU-prosjektet oppfattes av ulike lag i samfunnet. Arbeidsinnvandring viste seg å bli det avgjørende temaet i folkeavstemningen, fortjent eller ikke.

Forhandlingene med EU om britisk uttreden vil først komme i gang etter at britene har utløst artikkel 50 i EU-traktaten. Statsminister May har nå sagt at det vil skje innen utgangen av mars 2017.

Når artikkel 50 er utløst, har partene en frist på to år på å bli enig om en utmeldingsavtale. Denne fristen kan forlenges ved et enstemmig vedtak av de 27 EU-landene. Er det ikke enighet om en avtale eller en forlengelse av fristen, opphører Storbritannias medlemskap automatisk etter to år.

I tillegg skal det forhandles en ny avtale som regulerer forholdet mellom britene og EU, og også britiske handelsavtaler med tredje-land etter at de er ute av EU. Denne prosessen er komplisert og vil bli tidkrevende.

Statsminister May har gjort det klart at «hyllevare» som EØS-avtalen eller den sveitsiske modellen ikke er aktuelt. Det likevel meget stor interesse for EØS-avtalen og Norges forhold til EU i Storbritannia.

Brexit vil også ha konsekvenser for Norge, ikke minst gjennom endret partsforhold i EØS. Selve EØS-avtalen består uendret, og la meg bare understreke at det ikke er EØS-avtalen som vil være forhandlingstema. Den ligger fast. Samtidig er vårt mål er å ha velfungerende løsninger med Storbritannia på plass så snart som mulig etter britisk uttreden fra EU.

Regjeringen har, i likhet med de fleste EU-land og en rekke andre, nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvenser av brexit. Arbeidsgruppen som ledes av UD, har deltakelse fra alle departementer.

Regjeringen er opptatt av at alle fra Norge som er engasjert i europapolitiske spørsmål utvikler et lagspill. Vi har fra arbeidet med næringsfremme og utenriksstasjonenes engasjement hentet merkelappen 'Team Norway.' Vinkelen er den samme, god lagarbeid gir bedre resultater.

Med alle de utfordringene vi nå står overfor, er det viktig at vi bruker våre ressurser best mulig. Ikke minst de dørene som EØS åpner inn mot arbeidet i Brussel.

Dere er sentralt plassert. Det er viktig at aktørene er klar over hverandres muligheter, deler informasjon og kjenner til hverandres nettverk. Det kan danne grunnlag for at man utvikler gode prosedyrer som setter forvaltningsnivåene i stand til å samhandle bedre.

Vi må bli flinkere til å dele hverandres kanaler og nettverk inn i dette arbeidet. Og her har vi en jobb å gjøre. Dette er kjernen av hva "Team Norway" betyr - et godt norsk lagarbeid for å oppnå enda bedre resultater til beste for norske interesser. Et godt "Team Norway" krever ikke nødvendigvis felles posisjoner for aktørene, men via deling av informasjon og kunnskap kan vi "spille hverandre gode".

En refleksjon her, er jo litt det kommisjonspresident Junker reflekterte i sin State of the Union tale; behovet for tettere dialog med innbyggerne.

Her har regionkontorene en klar rolle å spille. Kontorene bidrar med kompetanse-tiltak om EU/EØS-politikk, rapporterer på utviklingen innen prioriterte saksområder og bidrar til økt deltakelse i ulike former for europeisk samarbeid og utnyttelse av EUs programmer.

Dere kobler regionene opp til nettverk for å løse felles utfordringer knyttet til fornybar energi, byutvikling, transportsamarbeid, næringsutvikling, m.v., samt deltakelse i EUs forskningsprogrammer og utdanningssamarbeid, og mye annet.

Regionkontorene har dermed verdifulle informasjonskanaler og sammen har vi en mulighet til å dette et større bilde. Der bidrar med noe unikt som vi trenger enda mer av i fremtiden.

Vi har bidratt til å løfte fram regionskontorenes rolle som på EØS-konferansen 2016 for forvaltningen i juni, der Stavangerregionens Europakontor belyste nytten for en region av å ha et aktivt engasjement i Brussel. Heidi Jakobsen viste til den økte interessen det ble for EU/EØS-saker etter at Stavanger kommune, i hard konkurranse, lyktes med å få et fyrtårnprosjekt – triangulum – under Horisont 2020. Fra vår side, er det viktig å synliggjøre for sentralforvaltningen den rollen både lokalt og regionalt nivå spiller i europapolitikken, og ikke minst den viktige funksjonen dere som regionkontor spiller. Vi satte også stor pris på at regionkontor og KS Brussel arrangerte et lynkurs for nye folkevalgte om EU/EØS 8.-9. september i Brussel – og med over 100 deltakere.

På møtet i regionalt Europapolitisk Forum 22. september 2016 var det bred enighet om å se på gode modeller for bedre dialog mellom sentralforvaltning og fylkeskommuner og kommuner. (Neste møte vil finne sted 13. – 15. mars 2017 i Brussel.)

I Regionmeldingen slår vi fast at det er viktig at regionalt nivå har et aktivt engasjement og deltakelse i europeiske programmer og nettverk. Jeg tok selv initiativet på regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunen i april i år om 'å sammenstille det europeiske arbeidet som gjøres av fylkeskommunene i dag og gi de nye regionene en enda tydeligere rolle.' Vi setter stor pris på den gode dialogen vi nå har med fylkeskommunene. Vi vil også trekke på dere i regionkontorene og planlegger et møte 29. november i Oslo.

En av målsettingene er å er å sikre strategisk forankring politisk og administrativt for å bruke europeisk samarbeid og EUs programmer for å løse samfunnsoppdrag en står overfor

Det andre sporet er å bedre tilrettelegging av arbeidet på praktisk nivå. Regjeringen ønsker resultater. Kunnskapsdepartementet har gjennom sine bevilgninger til Forskningsrådet (NFR) styrket mulighetene for etablering av EU-nettverk og regionale mobiliseringsteam.

Informasjon er her sentralt element og nå er det for eksempel en bedre kobling mellom Forskningsrådets og Intereg.no sin informasjon om programmer. Gode eksempler spres både via en egen webside i Forskningsrådet over suksesshistorier og aktivt via KMDs nyhetsbrev Regionalnytt. Her har dere også Nyhetsbrev med gode eksempler som andre kan lære av – og spørsmålet er hvordan vi i fellesskap få ut mer informasjon.

Det er med glede at jeg kan rapportere at Regjeringen har opprettet et norsk Kunnskapskontor for forskning, innovasjon og utdanning i Brussel for å styrke det norske påvirkningsarbeid overfor EU. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er nå i samme båt. Kunnskapskontoret vil bli offisielt åpnet 8. desember.

Vi legger sterk vekt på at Kunnskapskontoret skal bli en suksess – og at de tre organisasjonene i fellesskap blir en samspilt ressurs i Brussel. Dette åpner nye muligheter for regionkontorenes kontakter med Norges fremste forskningsmiljøer og virkemiddelapparatet for kunnskap og innovasjon. Jeg forstår at dere allerede er i dialog med regionkontorene og så langt har hatt et temamøte om helse.

Fra vår side vil aktivt støtte opp og bidra til å synliggjøre kontorets aktivitet.

Gjennom EØS-midlene har vi et unikt verktøy for å styrke samarbeidet mellom Norge og de 15 mottakerlandene. Gjennom flere perioder med EØS-midler har både norske kommuner og fylkeskommuner tatt aktivt del i prosjektsamarbeid innenfor ulike sektorer. Dette er gledelig og vi håper at dette kan fortsette også i neste periode med EØS-midler.

For perioden (2014-2021) ønsker vi et styrket fokus på innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft. Vi vil også fokusere på miljø, energi, klima og lavutslippsøkonomi, samt justis- og innenrikssaker, herunder flyktninge- og migrasjonstiltak.

Gjennom EØS-midlene åpnes prosjekter og med mulighet for norske regioner og kommuner til økt nettverksbygging i mottakerlandene.

Vi mottar gjerne innspill på områder/tema der dere ser muligheter og hvordan vi kan arbeide sammen om å få flere norske partnere inn i prosjekter finansiert av EØS-midler. Vi ønsker å få til mer og enda bedre bruk av de programmer vi er med i, og ikke minst frigjøre synergiene mellom de ulike programmene.

Norge tar over formannskapet for Nordisk Ministerråd i 2017. Utgangspunktet er at de nordiske land er viktige for hverandre. Formannskapet organiseres langs tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden.

Vi er opptatt av å utnytte mulighetene for en mer aktiv nordisk europapolitikk – og også se hvordan Interreg og det grenseregionale samarbeidet kan bidra – som innen klima og energi.

Vi ser også muligheten av tema som en i felleskap kan benytte for å profilere Norden i Brussel og ønsker innspill fra dere.

Det er mange mørke skyer over dagens samarbeid i Europa. Men vi må ikke miste av sikte at det foregår en positiv og løpende politikkutvikling av betydning for oss – det være seg utviklingen av det indre marked, den digitale agendaen eller forskning og innovasjon. EØS-avtalen er vår forankring. Vi har gode muligheter til å arbeide tett sammen for å styrke norsk innspill til EUs prosess. Det er viktig å styrke 'Team Norway'. Arbeidet er godt i gang bl.a. under Europapolitisk Forum – der neste møte i mars legges til Brussel.

Vi setter stor pris på den verdifulle jobben dere ved regionskontorene og KS Brussel utfører for å koble lokalt nivå opp til EUs arbeid. Jeg håper også at Kunnskapskontoret skal utvikles til å bli en god medspiller – og som i felleskap med dere styrker norsk EU/EØS-arbeid.

Fra Regjeringens side ønsker vi å bidra aktivt til denne prosessen.