Innlegg på regjeringens kontaktkonferanse

• Kjære alle sammen, det er veldig spennende å være her, og jeg er glad for at så mange av dere har tatt dere tid til å komme og høre på oss.
• Regjeringens utgangspunkt er at norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Men, som dere her i salen vet, så er det ikke bare utenrikspolitikken som begynner i Europa. I stadig større grad begynner også norsk lokal og regional politikk i Europa. Faktisk er det sånn at 60 – 70 prosent av alle saker som diskuteres i norske kommunestyrer har sin opprinnelse i EU-beslutninger. Norsk europapolitikk utøves i stor grad av dere. Og jeg er imponert over den kunnskapen og det engasjementet jeg ser på lokalt og regionalt nivå.
• Da jeg var i Brussel for første gang som ny europaminister, så jeg dette europeiske engasjement tydelig. Jeg må si at jeg ble både overrasket og imponert over alle de regionene, fylkene og kommunene som etter hvert har opprettet egne kontorer i Brussel. Og jeg vet at disse kontorene gjør en kjempejobb med å tidlig fange opp signaler om viktige prosesser i EU.
• Jeg er opptatt av at norsk europapolitikk skal være et lagarbeid. Det er helt avgjørende om vi skal få gjennomslag i Brussel. Og jeg håper at vår nye «tidlig-varslingsgruppe» kan bidra til god informasjonsflyt mellom våre representanter i Brussel. Og jeg håper at dere bruker våre utestasjoner aktivt for å søke råd og de kontakter dere trenger for å lykkes i Europa.I tillegg synes jeg det er flott at Kunnskapsdepartementet planlegger å etablere et norsk kunnskapskontor for forskning, innovasjon og utdanning i Brussel.
• Kontoret skal være en møteplass for de ulike aktører som arbeider med forskning, innovasjon og utdanning. Her vil de regionale kontorene ha en naturlig plass.
• Jeg trenger altså ikke å fortelle dere at den viktige rollen dere har som regionale samfunnsutviklere ikke stopper ved fylkesgrensen, eller ved norskegrensen. Vi er ikke EU-medlemmer, men vi er alle en del av Europa, og vi er helt avhengig av et godt samarbeid både internt i Norge og utenfor Norge.

Regjeringens program for arbeidet med EU

• Som dere vet prioriterer regjeringen samarbeidet med EU høyt. For første gang har vi en egen europaminister. Regjeringen har lovet å ha en proaktiv europapolitikk.
• Vi vil noe med vårt forhold til Europa. I regjeringens europastrategi har vi satt opp fem prioriterte satsningsområder. Og jeg synes det er positivt at det er stor grad av sammenfall mellom våre prioriteringer og de ti prioriteringene som Europakommisjonen har gjort.
• På regionalt nivå ser vi også sammenfall mellom våre prioriteringer og hovedsatsingsområdene i Horisont 2020, prioriteringer i Interreg programmene Norge deltar i, og i EUs regionale planer og strategier. Det er et veldig godt utgangspunkt for arbeidet vårt.

Deltakelse i EUs programmer

• Mulighetene for å samarbeide med andre på europeisk nivå, og trekke på europeiske ressurser er mange. Regjeringen satser for eksempel stort på Horisont 2020 – EUs store innovasjons- og kunnskapsløft. Vi vil sikre at fremtidens konkurransekraft sikres gjennom forskning og innovasjon. Vi kommer aldri til å bli billigst. Derfor må vi være smartest. Og derfor må vi satse på innovasjon og forskning.
• Sterk norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet er en del av denne satsningen. Vi arbeider derfor for å øke andelen EU-midler som går tilbake til norske forsknings- og innovasjonsmiljøer. Her kan fylkeskommunene spille en nøkkelrolle.
• Det er ikke lett å nå opp i Horisont 2020. Det er derfor svært gledelig å se de gangene norske prosjekter vinner frem. Stavanger kommunes suksess med prosjektet «smarte byer», i samarbeid med Manchester og Eindhoven, er både inspirerende og imponerende i så måte.
• Fylkeskommunene har en viktig funksjon som "kapasitetsbyggere» lokalt. Dere kan bidra til å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn til internasjonalt arbeid. Hvis vi skal nå frem i programmer som Horisont 2020, trenger vi økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det er i fellesskap at vi kan løse utfordringene.
• Ett eksempel: I Østfold arbeider fylkeskommunen med å utvikle en strategi innenfor bioøkonomi i tett samarbeid med næringslivet. Et annet eksempel: NHO Agder har tatt initiativ til 'den store pengedagen' for å koble næringsliv og lokale aktører sammen via 'speed dating'.
• Forskningsrådet bidrar med støtte til regionale EU-nettverk, og det ser nå ut som om alle regionene vil være med her i løpet av året. Det er bra.
• Dere kjenner Interreg godt, og deltakelse her kan være et springbrett over til Horisont 2020. Flere har også erfaringer og nettverk nyttet til andre EU programmer, som for eksempel Aktiv Ungdom. Denne kompetansen og disse nettverkene må flere kunne dra nytte av. Vestfold fylkeskommune, med sitt interne opplæringsopplegg om nytten av programdeltakelse, er her et inspirerende eksempel.
• Samarbeidet på tvers av grensene gir regionale aktører økte muligheter, og en større verktøykasse for å løse utfordringer knyttet til regional utvikling. Gjennom Interreg-samarbeidet åpnes for eksempel muligheten for samarbeid med 'likesinnede' aktører. I tillegg kan Interreg være en spennende arena for diskusjon av EUs regionalpolitikk og utvikling av prosjekter til aktuelle EU-programmer.
• Ett eksempel på dette er samarbeidet i Østersjøregionen og koblingen til EUs østersjøstrategi. Norsk engasjement i Interreg-programmer og prosjekter her har bidratt til å forbedre miljøtilstanden, bidratt til å utvikle ren maritim transport, og styrke økonomisk og sosial utvikling i regionen.
• Et annet eksempel er Nordsjøkommisjonens strategi "North Sea Regions 2020". Her har man lagt vekt på den tilleggsverdien en egen makrostrategi for Nordsjøregionen gir.
• Gjennom deltakelsen i Østersjørådet er Norge også engasjert i et bredere samarbeid som omfatter Russland og tilstøtende regioner, som Nordlig dimensjon, Barentssamarbeidet, og naboskapsprogrammet Kolarctic. Her spiller de tre nordlige fylkeskommunene viktige roller.
• Dere er, som sagt, allerede svært aktive. Det viste også den rapporten Nibr skrev på oppdrag fra KS i fjor. Det er oppløftende for en europaminister å kunne konstatere at hele 60 prosent av kommunene, og faktisk alle fylkeskommunene, deltar i prosjekter under EUs programmer.

EØS-partnere

• I tillegg vil jeg gjerne trekke frem betydningen av å delta som partner i prosjekter i Øst- og Sør-Europa som støttes av norske EØS-midler.
• Gjennom EØS-midlene har vi et unikt verktøy for å styrke samarbeidet mellom Norge og de 15 mottakerlandene. Norske regionale aktører, både privat og offentlig sektor, er viktige for å utvikle gode prosjekter som kan komme norske regioner til gode.
• Mange av dere allerede er aktive. Men jeg vil oppfordre enda flere til å engasjere dere som partnere. Vi ser at de prosjektene som har norske partnere er blant de mest suksessfulle, og at man fra norsk opplever at partnerskapene har åpnet arenaer for samspill og skapt unik dialog for å finne gode løsninger.

Nordisk samarbeid

• Helt til slutt kan jeg ikke la være å nevne betydningen av nordisk samarbeid. Jeg er jo ikke bare europaminister, men også nordisk samarbeidsminister. Og jeg ser et stort potensial i økt nordisk samarbeid; ikke bare mellom statene, men også på lokalt og regionalt nivå.
• Våre nordiske naboland ligger helt i toppskiktet på den europeiske innovasjonsskalaen. Danmark og Sverige er blant de land som har kommet lengst i grønn omstilling.
• Det nordiske samarbeidet er derfor også viktig for å fremme innovasjon, grønn omstilling og konkurransekraft. «Norden i omstilling» vil bli en av hovedprioriteringene for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2017. Og vi er helt avhengig av at dere, det regionale nivået, engasjerer dere som viktige partnere for å fremme dette samarbeidet.

Avslutning

• Alt godt EØS- og EU-arbeid starter hjemme. Og jeg håper at dere vil være med i det lagarbeidet som må til for å løfte den samfunnsoppgaven vi i fellesskap har.
• Takk for meg!