Et klimaoffensivt utviklingsbudsjett

Regjeringen satser en halv milliard på klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse i budsjettet for 2020. Rundt sju milliarder kroner av bistandsmidlene brukes på klimatiltak.

I det ligger en økt innsats for et klimatilpasset landbruk, fiskeri og matsikkerhet med 100 millioner kroner, til om lag 1,2 milliarder. 

Ansvar for de fattigste

Ifølge klimaavtalen fra Paris bør Norge tilstrebe en balanse i støtten som går til utslippskutt og støtten til klimatilpasning. Det er viktig å arbeide for utslippsreduksjoner. Dette arbeidet skal styrkes, men dette er ikke nok. Vi har også et ansvar for å hjelpe de som i dag opplever klimaendringene hardest på kroppen, gjennom sviktende avlinger, sult og ved at flom og andre klima-relaterte kriser ødelegger skoler, helsestasjoner og grunnleggende infrastruktur. Her er det en grunnleggende urettferdighet: De fattige landene som rammes hardest, er samtidig de som har gjort minst for å forårsake problemene.

Fornybar energi

Zero og enkelte andre kritiserer i Vårt Land 8. oktober regjeringen for å redusere satsingen på fornybar energi med 255 millioner kroner. Forhistorien her er at regjeringen har doblet støtten til dette feltet i løpet av de to siste årene til over 1,14 milliarder kroner. I tillegg jobber vi nå med en satsing på garantiordninger, som senker risikoen og dermed gjør det enklere å investere i fornybar energi i fattige land. Samtidig er vi i sluttfasen av arbeidet med en ny strategi for fornybar energi i utviklingspolitikken.

Det tar tid å på en ansvarlig måte bygge opp den rette samlingen av prosjekter som den raske opptrappingen siden 2017 kan investeres i. Nå skal vi etablere en effektiv fornybar innsats i henhold til den nye fornybar-strategien. Innsatsen vil kunne økes over tid.

Samtidig øker regjeringen investeringen i utviklingsbanker og tilhørende fond som er viktige for investeringer i fornybar energi. Bare i neste års bidrag til Afrikabanken og Afrikafondet vil mer enn 100 millioner kroner gå til fornybar-investeringer.

Klimatrusselen

Klimaendringene truer en bærekraftig utvikling. Mer enn 100 millioner mennesker risikerer å bli skjøvet ut i ekstrem fattigdom de neste ti årene, på grunn av klimaendringer. 16 millioner mennesker ble i fjor fordrevet fra sine hjem av klimarelaterte årsaker, ifølge Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC). Det er to av tre som drives på flukt, viser tall fra FN. Tørke og flom ødelegger avlinger, og vi ser at sult er på rask fremmarsj i verden. Videre vet vi at matbehovet i verden vil øke med 50 prosent de neste 30 årene på grunn av en økende befolkning, samtidig som verdens avlinger vil reduseres med 30 prosent uten innsats for klimatilpasning.

Derfor er klimaarbeidet grunnleggende viktig for utviklingspolitikken. Og nettopp derfor har regjeringen lagt fram et klimaoffensivt utviklingsbudsjett.