Til neste år må vi trappe opp innsatsen i Afrika
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 27.12.2019
Av: Tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (innlegg i Bergensavisen, 27. desember)
- Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030, er det i Afrika vi må trappe opp innsatsen, skriver utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i denne artikkelen.
- I 1990 var det over to milliarder mennesker som levde i ekstrem fattigdom. FNs tusenårsmål satte retningen, og gode strategier og politisk vilje bidro til at målet om å halvere andelen ekstremt fattige ble nådd før 2015. Ifølge Verdensbankens beregninger lever i dag 740 millioner mennesker fortsatt i ekstrem fattigdom.
- De siste årene har tyngdepunktet for hvor de aller fattigste bor, flyttet seg. De fleste som lever i ekstrem fattigdom, bor nå i Afrika sør for Sahara. Denne andelen vil fortsette å vokse. Derfor vil regjeringen nå øke innsatsen i dette området i utviklingsbudsjettet for 2020, og i årene fremover.
- Mens økonomien i Kina og India har vokst voldsomt de siste årene og bidratt til at mange millioner ikke lenger lever i fattigdom, er situasjonen en helt annen i Afrika. Noen land oppnår bra økonomisk vekst og lykkes med å bedre levekårene for innbyggerne. I andre land går utviklingen i feil retning.
- I Afrika er det allerede mange som nå opplever å måtte flykte på grunn av klimaendringer og klimarelaterte naturkatastrofer. Så mye som 95 prosent av landbruksarealet i Afrika sør for Sahara er avhengig av naturlig nedbør. Det er derfor veldig sårbart for endringer i vær og klima. I tillegg er det mange millioner som er på flukt på grunn av konflikter og uro.
- Nylig kom FNs utviklingsprograms levekårsindeks for 2019. For 15. år på rad slår rapporten fast at «Norge er verdens beste land å bo i». Det er derfor lett å forstå at rapporten fikk lite oppmerksomhet i norske medier. Det er lett å glemme hvor heldige vi er.
- Selv om det for mange også kan være krevende å bo og leve i Norge, har de fleste av oss det godt materielt sett. Den velstanden gir oss også et ansvar for å bidra til å skape en bedre hverdag for andre. Vi må gjøre mer for dem som ikke er så heldige at de vokser opp i et demokratisk land med store naturressurser, en godt utbygd velferdsstat og lav arbeidsledighet.Fordelen med at norsk økonomi går godt, betyr også at bistanden øker, siden vi har bestemt å bruke én prosent av inntektene våre (BNI) til bistand. Neste år øker regjeringen bistandsbudsjettet med 3,6 prosent til 39,2 milliarder. Dette er penger som betyr at vi kan bidra blant annet til at flere barn blir vaksinert, at flere barn får gå på skole, til å bekjempe skadelige skikker som barneekteskap, preferanse for gutter og kjønnslemlestelse, og moderne slaveri.
- Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030, er det i Afrika vi må trappe opp innsatsen. Derfor vil vi prioritere å øke innsatsen i de minst utviklede landene sør for Sahara. Det gjør vi blant annet ved å styrke innsatsen til klimatilpasning, nødhjelp, helse og utdanning. Men bistand er bare en del av innsatsen som må til. De afrikanske lederne jeg har møtt understreker at jobbskapning og investeringer i infrastruktur er avgjørende for at de skal lykkes med fattigdomsbekjempelse. Det trengs både nasjonale og utenlandske investeringer. Næringslivet har en viktig rolle å spille.
- I budsjettet for 2020, har vi også opprettet en ny budsjettpost på 466 millioner til sårbare grupper, som funksjonshemmede i utviklingsland, og til kampen mot moderne slaveri. Årsaken er enkel: Ingen skal utelates!