Utdanning til jenter er nøkkelen til bærekraft

Passer småsøsken

For ungdomsjenter er bildet dessverre annerledes. Kun én prosent av de fattigste jentene i lavinntektsland fullfører videregående skole.­ Istedenfor å tilbringe dagen på skolebenken, passer de småsøsken eller egne barn, gjør hus­arbeid eller de jobber. ­Eller kanskje holdes de hjemme av foreldre eller en ektefelle som mener skolen ikke er et sted for jenter.

Ofte er jenters reproduktive rolle et argument for at de ikke skal gå på skole. Jenter skal føde barn, de skal være mødre og trenger derfor ikke utdanning, blir det påstått. Slik fratas jenter kunnskapen - og dermed makten - til å ta beslutninger til beste for eget liv og helse. Til å delta i samfunnsliv og arbeidsliv. Til å få benytte sitt fulle potensial.

Der hvor jenter har tilgang til utdanning, er også både antallet tenåringsgraviditeter og spedbarnsdødelighet lavere. Utdanning som omfatter seksualitetsundervisning er dermed også en god investering i familieplanlegging og færre, men friskere barn. Gjennom en trygg og god ­skolegang kan de få kunnskapen de trenger for å forme sin egen framtid.

Det er gode grunner til å fortsette arbeidet for jenters utdanning. Vi vet at dersom alle jenter fikk tilgang til ungdomsskole-utdanning, ville man nesten ­eliminere forekomsten av barneekteskap og tidlig graviditet (før fylte 18 år).

En kvinne med gjennomført ungdomsskole vil tjene nesten dobbelt så mye som en kvinne som ikke har gått på skolen. Kvinners deltagelse i arbeidslivet er en forutsetning for et lands økonomiske utvikling. Det kjenner vi godt fra vårt eget land. Når flere­ bidrar til økonomien og kan ­betale skatt, får vi bedre velferd, helse og utdanning for alle. Jenter skal ha rett til utdanning, men det handler ikke bare om individuelle rettigheter og muligheter - utdanning for jenter handler om hele samfunnets framtid. I våre møter med statsledere i fattige land er det oppmuntrende å høre at vi veldig ofte deler denne erkjennelsen. Det gir håp, selv om det er langt fram.

En hovedprioritet

Norge er en sterk støttespiller for å nå alle bærekraftsmålene, ikke minst for bærekraftsmål 4 om retten til god utdanning og bærekraftsmål 5 om likestilling. Jenters utdanning er derfor en hovedprioritet i norsk utviklingssamarbeid. Vi er opptatt av at alle jenter skal få skolegang som gir kunnskaper og ferdigheter som er relevante for vår tid. Koblingen mellom helse og utdanning er spesielt viktig. Kunnskap om kropp, samliv, helse­ og rettigheter er nødvendig for at ungdom skal kunne ta gode valg og skape positive relasjoner.

Kunnskap er nøkkelen til ­arbeid, inntekt og innflytelse. I kampen om tilgang til utdanning og kunnskap taper de mest sårbare, jenter på flukt, jenter med funksjonsnedsettelser, og etniske minoritetsjenter. Det er et ­paradoks. For nettopp skolegang kan være disse jentenes kilde­ til et bedre liv. Kvinnedagen er en anledning til å løfte frem disse jentene. Og å understreke ­viktigheten av å ikke miste dem av syne. Det vi vet helt sikkert er at utdanning til jenter i alle samfunn bidrar til god og ­bærekraftig utvikling for alle. De fortjener vår fulle støtte.