Norge leder fortsatt an

Utdanning er en av fem hovedprioriteringer i norsk utviklingspolitikk. Regjeringen doblet bistanden til utdanning fra rundt 1,7 milliarder kroner i 2013 til 3,4 milliarder kroner i 2017. Støtten til utdanning økte ytterligere i 2018 til 3,5 milliarder kroner. Regjeringen har derfor innfridd dette løftet og vi fortsetter å prioritere utdanning høyt.

Tydeligere lederskap

Redd Barna etterlyser i Vårt Land et tydeligere norsk lederskap fra Norge på global utdanning.  Jeg er glad for at Redd Barna anerkjenner Norges betydelige bidrag for å styrke retten til utdanning. Det er likevel grunn til å minne om at å være en global leder for utdanning handler om mer enn pengene vi bevilger over bistandsbudsjettet. Lederskap handler vel så mye om å bygge brede partnerskap og å stå for våre verdier. Dette er avgjørende for å oppnå bærekraftsmål 4 om kvalitetsutdanning for alle innen 2030.

Å besørge utdanning for egne innbyggere er først og fremst et nasjonalt ansvar. I min utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget understreket jeg at målet for utviklingssamarbeidet er å bidra til at landenes egne myndigheter gjøres i stand til å nå bærekraftsmålene. Vårt bidrag skal støtte opp om landenes egen politikk og institusjoner. Kun slik sikrer vi varige resultater og at alle barn og unge får innfridd sin rett til utdanning og læring.

Fortsatt en pådriver

Norge har vært og er fortsatt en pådriver for å nå de mest sårbare med utdanning. Dette arbeidet er anført av statsministerens sterke engasjement for utdanning, særlig for jenter. Norge er her en pådriver for at givere setter utdanning for de mest sårbare øverst på prioriteringslisten. Dette arbeidet mener jeg er et tydelig eksempel på norsk lederskap på feltet.

Lederskap handler også om å stå for våre verdier. Som Redd Barna viser til, har Norge tatt et tydelig standpunkt i spørsmålet om profittbaserte utdanningsaktører. I tråd med vårt ønske besluttet styret i Det globale partnerskapet for utdanning at partnerskapets midler ikke skal gå til profittbaserte utdanningsaktører. Beslutningen underbygger vårt syn på at det er landenes egne myndigheter som skal sitte i førersetet og at hver bistandskrone brukt på utdanning skal gå til læring, ikke profitt.

Utdanning har vært og vil forbli en bærebjelke i utviklingssamarbeidet. Innsatsen vår vil merkes både gjennom økonomiske bevilgninger, tilstedeværelse på de sentrale arenaene og ikke minst i dialogen med partnerland.

Forsterke sammenhengen

Samtidig mener jeg vi må bli bedre på å forsterke sammenhengen mellom utdanning og andre innsatsområder. Vi har 17 bærekraftsmål som alle er viktige. Fremgang på ett mål har positiv innvirkning på andre mål – og motsatt. Effekten av skolegang øker betraktelig når utdanning fører til en jobb i et velfungerende arbeidsmarked. Videre er god ernæring en forutsetning for læring – og vi må derfor sørge for at barn har tilgang på nok, trygg og sunn mat. Regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer er et eksempel på hvordan vi nå arbeider med å utnytte synergiene på tvers av våre innsatsområder.

Norge vil fortsatt være en global leder på utdanningsområdet. Vår viktigste jobb nå er å fortsette å arbeide for å få flere med på laget. Dette er avgjørende for å oppnå bærekraftsmål 4 om kvalitetsutdanning for alle innen 2030.