Kongo - hva nå?

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit. I Utenriksdepartement lever vi av og for utenriks- og utviklingspolitikk. Det tette samarbeidet mellom utenrikstjenesten og sivilsamfunnsorganisasjonene – det som gjerne kalles «den norske modellen» - er en uvurderlig styrke ved vårt arbeid. Slik sett er det en ekstra stor glede å være her i kveld.

Dere vet like godt som meg, eller bedre enn meg, at DR Kongo er et land med mange utfordringer. Slik har det vært svært lenge. Landets historie har vært blodig. Joseph Conrad publiserte romanen Heart of Darkness – Mørkets hjerte i 1899. Den utspiller seg som kjent i Kongo, og det har i tiden siden utgivelsen vært få lyspunkter i mørket. Men lyspunkter finnes, ikke minst den store innsatsen mange kongolesere selv legger ned for en bedre utvikling. I så måte var fjorårets fredspris til Denis Mukwege riktig pris til riktig mann.

24. januar i år fikk DR Kongo ny president. Félix Tshisekedi tok over makten fra Joseph Kabila, som hadde sittet ved makten siden 2001. Så vet vi at valget var omstridt og vi vet at den forrige president og hans parti beholder viktige maktposisjoner i samfunnet. Men det er likevel et visst rom for endringer som kan skape bedre utsikter til fred og utvikling for alle kongolesere. 

Statssekretær Marianne Hagen besøkte DR Kongo i februar. Hun hadde samtaler både med representanter for den nye og den utgående regjeringen. I Øst-Kongo fikk hun et godt innblikk i det viktige arbeidet til sivilsamfunnet. Vi håper at slike besøk vil styrke Norges relasjoner både med statlige og ikke-statlige aktører og styrke rammebetingelsene for norsk innsats. I mai vil jeg selv foreta et besøk til Kinshasa og Øst-Kongo. 

Mitt håp er at flere kongolesere nå vil kunne få en tryggere hverdag og at de omfattende ressursene som det internasjonale samfunnet bruker på humanitær bistand, etterhvert kan brukes på langsiktig, bærekraftig utvikling. 

Departementet gjennomgikk i fjor Norges tilnærming til samarbeid og operasjonelle innsatser i DR Kongo, og besluttet å opprettholde strukturen av tre hovedinnsatsområder:  

• Beskyttelse av sivile og humanitær respons.

Dette inkluderer den humanitære bistanden og responsen på seksuell og kjønnsbasert vold. Arbeid mot seksualisert vold har vært en sentral prioritering i den norske innsatsen gjennom flere år. Dette har inkludert omfattende støtte til oppbygging av infrastruktur, kompetanseutvikling, rettshjelp og støtte til drift ved mottaks- og opplæringssentre i Øst-Kongo. Jeg vil takke mange av dere som er her i dag for den verdifulle innsatsen dere har gjort, både innenfor dette området, men også innfor hele porteføljen som Norge støtter.

• Bærekraftig fred og demokratiutvikling.

Vi gir omfattende øremerket støtte til FNs stabiliseringsarbeid i Øst-Kongo, både finansielt og gjennom utsendte Nordem-eksperter og vi støtter en rekke sivilsamfunnsprosjekter. I vanskelig kontekster som DR Kongo, er støtte gjennom multilaterale kanaler et godt virkemiddel. Vi har et godt samarbeid med FNs kontor for menneskerettigheter.

• Bidrag til bærekraftig utvikling

Klima- og skogsamarbeidet forblir et hovedelement i relasjonen til DR Kongo. Klima- og miljødepartementet (KLD) har ansvaret for dette, og jeg er glad for at min statsrådkollega vil delta i panelet for å si mer om denne satsingen.

Skogsamarbeidet har en klar utviklingstilnærming. Vi ønsker å fremme alternative inntektsmuligheter som legger til rette for mer bærekraftig forvaltning av naturressurser og bevaring av skogen. Familieplanlegging står også sentralt. På dette området blir det spesielt spennende å se hvilken betydning den nye politiske konteksten kan få. 

Norge har også vært en god støttespiller for FNs fredsoperasjon i DR Kongo. Utover vår pliktige andel av finansieringen og den øremerkede støtten til stabiliseringsarbeidet, har vi gitt et viktig bidrag til FNs operasjon gjennom Nordem-ekspertenes kompetanse på viktige områder som menneskerettigheter, likestilling og folkerett. 

Norge gir omfattende støtt til DR Kongo. I 2018 hadde Utenriksdepartementet, Norad og ambassadeseksjonen i Kinshasa direkte forvaltningsansvar for omkring 266 millioner kroner. Klima- og skogsamarbeidet som KLD har ansvar for bidrar årlig med omkring 300 millioner kroner. I tillegg kommer andre bidrag via multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken.  

DR Kongos historie gir ikke mye rom for optimisme. Men vi må ikke gi opp. Fredsprisen til Dr. Mukwege var en inspirasjon for alle som bryr seg om landet. Et politisk skifte kan gi grunnlag for styrket håp. Og er det noe jeg vet det er mye av i denne forsamlingen, og blant landets innbyggere, så er det håp.

For meg er det inspirerende å få treffe dedikerte aktører og kongointeresserte på et arrangement som dette. Jeg ønsker dere lykke til med arrangementet og ser frem til et godt samarbeid fremover.