Nøkkelrolle for næringslivet

Næringslivet sitter på en viktig del av løsningen hvis vi skal klare å skape utvikling og redusere fattigdom i verden, og derfor vil regjeringen ha tettere samarbeid med privat sektor i utviklingspolitikken.

Tirsdag 6. februar deltar jeg på Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling (NKIU). Næringsutvikling og jobbskaping er et av de fem prioriterte områdene for norsk utviklingspolitikk, og i årene som kommer må verden skape millioner av nye arbeidsplasser.

Afrika sør for Sahara trenger sju-åtte millioner nye arbeidsplasser bare for å holde tritt med befolkningsveksten. Hvis prognosene slår til, vil Afrikas befolkning blir dobbelt så stor innen 2050. Halvparten vil være under 30 år. Her ligger det en enorm utfordring for oss som jobber med utviklingspolitikk, men også en stor mulighet for næringslivet. Sammen kan vi oppnå mye.

Mens mange har vært opptatt av Afrikas mangel på utvikling, er afrikanske land som Ghana og Etiopia i dag blant verdens raskest voksende økonomier. I det ligger det også muligheter for norsk næringsliv. Mange store norske selskaper er allerede på plass i utviklingsland, med betydelige investeringer. Jeg håper flere ser mulighetene som åpner seg i fremvoksende markeder. Det økonomiske tyngdepunktet i verden er allerede i drift fra vest til øst. Fremover vil også landene i sør bli viktigere.

Næringsutvikling og gode, langsiktige investeringer er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse i Afrika, men det er ikke tvil om at veksten også er en mulighet for norsk næringsliv. Spesielt på de områdene vi har høy kompetanse, som for eksempel fornybar energi eller marin og maritim virksomhet. Norske myndigheters innsats, gjennom utviklingspolitikken, er å bidra til å gjøre institusjonene sterkere, de politiske styresettene mer stabile, og øke kompetansen – slik at investeringene blir mindre usikre. Det er viktig å understreke at dette først fremst er utviklingslandenes eget ansvar. Derfor deltar Norge i G20-initiativet Compact with Africa som knytter lokale myndigheters ansvar for bedre rammebetingelser opp mot utenlandske investeringer.

Tettere samarbeid med privat sektor i utviklingspolitikken er en viktig del av Jeløya-plattformen, og tirsdagens konferanse blir viktig for å mobilisere næringslivets bidrag til næringsutvikling. Det trenger ikke være noen motsetning mellom en bedrifts kommersielle mål og våre utviklingspolitiske mål. Tvert imot. Lykkes vi med å støtte opp om utviklingsland og lokalsamfunn slik at de kan ta imot investeringene fra norsk næringsliv, bidrar vi til å skape arbeidsplasser som gir millioner av mennesker mulighet til å jobbe seg ut av fattigdom for godt. Det er utvikling på sitt beste.

I disse dager investerer Yara én milliard dollar i en kalium-gruve i Etiopia. Selskapet trenger faglært arbeidskraft for utbyggingen og driften av gruven. Men Afar-regionen, som er der gruven skal ligge, er den fattigste i Etiopia. Høy arbeidsledighet og lav kompetanse preger arbeidsmarkedet. For en kortsiktig investor ville løsningen vært å fly inn kvalifisert personell. I stedet har Yara og norske myndigheter inngått et strategisk partnerskap for å bygge opp en yrkesfagskole med 700 plasser innenfor mekanikk, elektronikk, service og byggfag.

Oppbyggingen av yrkesfagskolen gjøres i samarbeid med blant andre Utviklingsfondet og lokale utdanningsmyndigheter, og gjør at det lokale arbeidsmarkedet kan levere den kompetansen som Yara og andre selskaper etterspør. Bare i fjor mottok Norad søknader om ulike former for strategisk partnerskap verdt mer enn en milliard kroner. Det viser at norske myndigheter, sivilt samfunn og næringsliv finner sammen for å skape flere og bedre arbeidsplasser.

Norsk næringsliv er godt posisjonert til å bidra til bærekraftige samfunn over hele verden. Både gjennom løsningene de selger og ved ansvarlig drift. Regjeringen forventer og opplever at norske bedrifter er blant de fremste i å utøve samfunnsansvar internasjonalt. De sørger for anstendige arbeidsforhold og respekt for menneskerettighetene i hele verdikjeden. Dette gir også lokalt næringsliv noe å strekke seg etter. Målet er at arbeidstakere i alle land får en anstendig lønn å leve av, trygghet i jobben og visshet om at de kommer hjem til familien sin etter endt arbeidsdag med helsen i behold.

Regjeringen legger til grunn at norsk næringsliv kjenner og følger FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. For å tydeliggjøre regjeringens forventninger, lanserer vi nå en nettportal som skal gi selskaper som søker statlig støtte god informasjon og veiledning om samfunnsansvar og gjeldende retningslinjer. Jeg håper det vil bidra til at bedriftene foretar bedre aktsomhetsvurderinger og dermed håndterer risiko bedre.

Hvis vi skal nå bærekraftsmålene, må privat sektor spille en sentral rolle. Vi skal derfor heie på og samarbeide med de selskapene som tør å satse og som skaper arbeidsplasser og reduserer fattigdom i utviklingsland.