Mål- og resultatstyring i bistanden

God morgen!

Tusen takk for invitasjonen til å være her og tusen takk for en god rapport. Den holder etter mitt skjønn et høyt faglig nivå og er god lesning.

Det gjøres utvilsomt utrolig mye godt arbeid i norsk bistandsforvaltning i dag. Men det betyr jo ikke at vi ikke sammen kan bli bedre. At vi skal oppnå resultater av det vi holder på med, er noe vi alle er opptatt av.

Med et stort bistandsbudsjett har vi et stort ansvar for å forvalte midlene på best mulig måte. Regjeringen har allerede gjort viktige grep på området ved konsentrere bistanden. Tematiske satsinger, færre mottakerland, færre kanaler, færre tiltak, færre avtaler. Å spre bistanden for mye utover gjør oss mindre strategiske og mindre fokuserte. Færre og større avtaler øker muligheten for å få til resultater.

Som jeg sa på allmøtet her hos Norad allerede noen dager etter at jeg ble utviklingsminister, vil jeg ikke måles på intensjonene – men på resultatene.

Derfor skal jeg videreføre arbeidet for å gjøre forvaltningen av bistandsbudsjettet bedre og mer effektiv, slik at vi oppnår enda bedre resultater i fremtiden.

Det er lett å snakke om at resultater er viktig. Det kan kanskje være litt irriterende for erfarne og dyktige medarbeidere at det kommer inn en ny statsråd som krever resultater, som om man tidligere ikke var opptatt av resultater i det hele tatt. Jeg er overbevist om at alle her i dag er sterkt opptatt av å nå resultater og jobber hardt og målrettet for dette. Men jeg tror at vi alle, og det kommer jo også frem av rapporten, har et potensial når det gjelder å bruke erfaringer fra tidligere prosjekter i arbeidet med nye prosjekter, også på et strategisk nivå.

Tredelt skala

Siden den store resultatevalueringen fra 2014 «Can we demonstrate the difference that Norwegian Aid makes?» har vi innført krav om resultatrammeverk for bistandsavtaler og styrket kompetansen blant ledere og saksbehandlere på resultatområdet. Vi har gått gjennom retningslinjene for resultatarbeid og har en oppdatert manual for resultater, risiko og tverrgående hensyn. Det er også innført et internt resultatsystem der vi angir mål for resultatoppnåelsen på en tredelt skala med tilfredsstillende, delvis tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende i forbindelse med avslutning av avtaler.

Men selv om vi krever resultatrapportering av våre partnere på avtalenivå, viser evalueringen at vi har en vei å gå for at rapporteringen skal bli merkbart i vårt arbeid med resultater på strategisk nivå. Et hovedfunn i rapporten er at de mange evalueringene av norske bistandsprosjekter i for liten grad bidrar til læring, forbedring og til å synliggjøre merverdien av det enkelte tiltak for å nå målene i utviklingspolitikken. Dette er kritikk vi må ta på det største alvor.

Hvis mål- og resultatstyring skal ha effekt, må evalueringene samspille med strategien. Strategien og de overordnede målene må være førende for valg av prosjekter, kanaler og tematiske satsinger – og evalueringene av de samme prosjektene må igjen få betydning for strategien og hvilke prosjekter vi innlater oss på i fremtiden.

For å si det litt enkelt: Når noe ikke virker, må vi slutte med det. Når noe virker godt, må vi gjøre mer av det. Vi skal ikke kaste gode penger etter dårlige prosjekter.

For å klare dette, er åpenhet om resultatene første steg. Gikk prosjektet som planlagt? Hva var vellykket? Hvorfor oppnådde vi ikke de resultatene vi håpet på?

Tilgjengeliggjøring av resultatene er steg to. Vi trenger mer debatt om innholdet i utviklingspolitikken. Norges engasjement i ulike tiltak er allerede offentlig tilgjengelig for alle. På tilskuddsportalen finnes det veldig mye informasjon om hvor mye penger Norge bruker hvor.

Det som derimot glimrer med sitt fravær, er resultatene av dette arbeidet. Skal vi skape debatt om hvordan Norge bruker 35 milliarder norske skattekroner, må resultatene være både åpne og tilgjengelige.

For å oppnå dette har jeg satt i gang arbeidet med å etablere en elektronisk resultatportal. Digitaliseringen gjør det mulig å effektivisere innhenting av resultatinformasjon på en helt annen måte enn manuelle systemer gjør. Det er en mulighet vi må benytte oss av. I resultatportalen skal alle som ønsker det få innsikt i alle prosjekter, og følge status for gjennomføring og grad av måloppnåelse. En slik portal kan for eksempel bruke et trafikklyssystem for å få frem fremdrift og resultatoppnåelse i prosjektet. Og så kan man klikke seg inn for å lese detaljene om hva som førte til suksess eller hva som var utfordringene.

En slik portal vil være en nyvinning som over tid kan få stor betydning for både debatten og den overordnede strategiske tilnærmingen til utviklingsfeltet.

Det er likevel viktig å understreke at hovedarbeidet med å etablere en slik portal ikke ligger på det tekniske planet. Vi må også tydeliggjøre målene innenfor den enkelte ordning og definere klare indikatorer for utvikling slik at de enkelte tiltakene blir målbare. Dette må vi ha hele utenrikstjenesten med på – ikke minst dere i Norad som jobber med resultater.

Steg tre er å ha en systematisk tilnærming til å ta i bruk kunnskap fra tidligere prosjekter når nye prosjekter og satsinger lanseres. Mitt løfte er at evalueringene ikke skal legges i en skuff, men at de vil bli brukt aktivt slik at vi kan få enda mer ut av hver bistandskrone i fremtiden.

En krevende oppgave

Resultatmåling på effekten av bistand er en krevende oppgave, og selvsagt ingen mirakelkur. Noen ganger har et prosjekt til formål å oppnå flere mål. Det hender også at et prosjekt får virkninger selv om det ikke var tilsiktet. Ofte har et prosjekt både negative og positive sider. Og det kan være mange årsaker til at et prosjekt blir vellykket eller mislykket. Mottakerlandets utviklingstrinn, ressurser og styresett er de viktigste faktorene som påvirker effekten av bistand. Fordi det er så mange ulike faktorer som påvirker utvikling, er det generelt krevende å måle effekten av bistand. Det er også svært vanskelig å skille ut effekten av norsk bistand spesielt, siden det bare utgjør en liten del av samlet internasjonal bistand og andre bidrag som f.eks. private kapitalstrømmer som gir utvikling.

I tillegg er det slik at ca. halvparten av vår bistand blir kanalisert gjennom multilaterale kanaler. Disse har gjerne ulike metoder for resultatmåling som hver for seg kan være gode, men det kan ofte være vanskelig å skille ut effekten av den norske bistanden spesielt.

Det er heller ikke sånn at alle prosjekter kan gi gode resultater. Vi tar ofte høy risiko i utviklingsland som har begrenset evne til å ta imot hjelp. Da vil noen prosjekter slå feil. Det helt greit så lenge vi lærer av feilene, avslutter prosjektene, justerer kursen og tar med oss lærdommen inn i fremtidige prosjekter.

Min ambisjon er ikke å overøse partnerne våre med nye krav, men jeg tror at vi kan bli bedre på å stille de riktige spørsmålene som gjør at vi kan få enda mer utbytte av rapporteringen. Det er ikke om å gjøre å rapportere så mye som mulig. Men det er om å gjøre å rapportere på de riktige tingene.

En større grad av standardisering vil gjøre det enklere å bruke resultatene på strategisk nivå, slik at evalueringene blir en viktig del av vurderingen når vi avgjør hvilke tiltak vi skal støtte, endre eller avslutte. Det viktigste med evalueringene er heller ikke nødvendigvis konklusjonen nederst på arket, men de erfaringene og forbedringspunktene som vi kan lære av for å oppnå bedre resultater i fremtidige prosjekter.

Når vi snakker om mål- og resultatstyring, som fort kan bli litt teknisk, er det viktig å huske på hvorfor det er så viktig med måloppnåelse og resultater.

For det første er det verdt å huske på at det er fellesskapets penger vi forvalter, og at disse må brukes på en best mulig måte. Dette er viktig i seg selv, men det er også en forutsetning for at det norske folk skal opprettholde den giverviljen vi ser i dag. Støtten fra befolkningen er sterk, men det er ikke en støtte vi kan ta for gitt. Derfor må vi vise frem resultatene – både de prosjektene som går bra og de prosjektene som går mindre bra. Ærlighet og åpenhet skaper tillit og jeg er ikke redd for å vise frem virkningen av prosjektene våre, uavhengig av resultat og måloppnåelse.

For det andre – og dette er det viktigste – så er vårt utviklingssamarbeid av stor betydning for et stort antall mennesker som lever i nød og som kjemper for å overleve og skape en bedre fremtid for seg selv og sine barn. Barn som vil realisere sine drømmer, ungdommer som vil ha utdanning og en jobb å gå til, foreldre som vil gi barna et trygt hjem å vokse opp i og syke som trenger helsehjelp. Vi har et ansvar for å bidra til andres utvikling. Det ansvaret tar vi!

Takk.