Utvikling krever samarbeid

På kommentarplass 20. februar oppfordrer Andreas Økland meg til å prioritere byråkratene og glemme næringslivet i utviklingsarbeidet. For å bidra til utvikling i fattige land, er det gode grunner til å huske både næringslivet og bistandsforvaltningen, men også andre aktører, som det sivile samfunn og akademia.

Jeg er enig med Økland i at vi må være organisert på en slik måte at bistanden blir mest mulig effektiv. Jeg vil bli målt på resultatene og ikke intensjonene, og mitt mål er at vi skal få mest mulig utvikling for hver bistandskrone vi bruker. Derfor skal jeg se nærmere på organiseringen av bistandsforvaltningen. Men utviklingsarbeid er mer komplekst enn det, og derfor må vi ikke glemme de andre viktige aktørene.

Bærekraftsmålene, som alle FNs medlemsland ble enige om i 2015, er en erkjennelse av at bistand alene ikke er nok for å oppnå utvikling. Målet med bistand er å bli uavhengig av den, og derfor må utviklingsarbeidet dreie seg om mer enn pengeoverføringer. Det er når ulike sektorer og virkemidler spiller på lag – både her hjemme, og ikke minst i landene vi har utviklingssamarbeid med – at vi virkelig kan oppnå langsiktig vekst, gode resultater og bærekraftige samfunn.

Bærekraftsmålene omfatter alle land og alle deler av samfunnet. Målet er å sikre alle tilgang til utdanning og et godt helsetilbud, og bygge samfunn med gode styresett og likestilling – for å nevne noen av de mange målene. Men uten en privat sektor som bidrar til skatteinntekter og arbeidsplasser, kan vi heller ikke få bærekraftige systemer i offentlig sektor.

Nøkkelen til langsiktig vekst og utvikling er en lønnsom og ansvarlig privat sektor som skaper jobber og inntekter. Dette gjelder like mye for lavinntektsland som for Norge. Derfor må bistanden generere private pengestrømmer og investeringer, slik at utviklingslandene på sikt skal kunne finansiere sin egen velferd og klare seg uten bistand.

Norge skal være en pådriver for å nå bærekraftsmålene innen 2030 – både her i Norge og i resten av verden. Det er både i utviklingslandenes og vår interesse at vi klarer det. En viktig forutsetning er at alle sektorer og mange ulike aktører spiller på lag. Da kan vi ikke glemme næringslivet.