Innlegg i Stortingets europautvalg

La meg først få takke for tilrettelegging på meget kort varsel av dette møtet i Europautvalget. Bakgrunnen er at det halvårlige møtet i EØS-rådet finner sted tirsdag til uken, den 19. november, og at regjeringen i går ferdigstilte norske posisjoner.

Som utvalget er kjent med, er EØS-rådet det øverste organ i EØS-samarbeidet. Møtene i EØS-rådet gir mulighet til å diskutere EØS-samarbeidet i bred forstand samt mer konkrete EU/EØS-saker. EU-siden er representert ved det sittende formannskapet, som dette halvåret er Litauen, og i tillegg deltar representanter fra EUs utenrikstjeneste, kommisjonen og EU-land.

Mitt hovedbudskap i EØS-rådet vil være at EØS-avtalen gjennomgående fungerer godt og etter intensjonen, ved at den gir næringslivet i alle EØS-landene like konkurransevilkår og nødvendig forutsigbarhet. Dette er igjen meget viktig for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Jeg vil i EØS-rådet også informere EU om regjeringens holdning i noen konkrete enkeltsaker hvor regjeringen har en annen holdning enn Stoltenberg II-regjeringen. Jeg vil spesielt trekke fram tre saker:

• tredje postdirektiv
• legemidler og pediatri
• tollregimet for ost og kjøtt

Først om EUs tredje postdirektiv: Direktivet fullfører den gradvise liberaliseringen av postmarkedet som har funnet sted i EU-området, og som Norge har vært med på gjennom innlemmelse av første og andre postdirektiv i EØS-avtalen. Tredje postdirektiv innebærer at også formidling av mindre postsendinger under 50 gram skal være gjenstand for konkurranse. Regjeringen Stoltenberg II reserverte seg mot en innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Dette ble formidlet til EU av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre på møtet i EØS-rådet den 23. mai 2011.

Direktivet avskaffer postselskapenes enerett til å befordre brev under 50 gram og til en pris under to og en halv ganger grunntaksten, som tilsvarer porto for et 20-grams brev. Direktivet setter krav om minst fem dagers postomdeling per uke og åpner for at man kan fortsette ordningen med enhetsporto.

Regjeringen ønsker å innføre fri konkurranse innenfor post- og pakketjenester. Vi har derfor besluttet å oppheve reservasjonen mot EUs tredje postdirektiv.

Vi ønsker å la Posten få økt handlingsrom for bedre å kunne tilpasse seg økt konkurranse og endrede brukerbehov. Vi ønsker å være del av et europeisk marked for posttjenester der Posten kan få delta fullt ut. Samtidig skal vi fortsatt sørge for et godt og likeverdig posttilbud over hele landet.

Ettersom reservasjonen mot postdirektivet ble framsatt på et møte i EØS-rådet, er det naturlig at reservasjonen trekkes tilbake i samme organ. Jeg vil derfor informere EU i EØS-rådet 19. november om at Norge er rede til å innlemme EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen.

Tredje postdirektiv er ikke politisk klarert av Island. Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil først kunne skje når slik klarering foreligger. Regjeringen har imidlertid igangsatt arbeidet med en ny postlov for å oppheve Postens enerett for brev under 50 gram. Regjeringen vil videreføre enhetsporto for enkeltsendinger over hele landet. Lovforslaget vil bli forelagt Stortinget uavhengig av når EØS-komiteen fatter vedtak om innlemmelse av postdirektivet i EØS-avtalen.

Så til legemidler og den såkalte pediatriforordningen: Bakgrunnen er at legemidler som omsettes i EU, må ha markedsføringstillatelse før de kan tilbys på markedet. Dette regelverket er inntatt i EØS-avtalen. Tillatelse gis enten gjennom en nasjonal eller en sentral godkjenningsprosedyre. I den sentrale prosedyren gis tillatelse av kommisjonen etter anbefaling fra Det europeiske legemiddelbyrå, EMA. I EØS/Efta-landene er det de nasjonale legemiddelmyndigheter som gir den formelle godkjenningen.

I 2006 vedtok EU et eget regelverk om legemidler til barn, pediatriforordningen. Formålet er å sikre bedre dokumentasjon av effekt og sikkerhet når det gjelder legemidler til barn, og å sikre økt tilgjengelighet av legemidler spesielt beregnet på barn. Regjeringen mener dette er meget positivt. Tidligere har legemidlene stort sett vært testet på voksne og ikke vært godkjent til bruk på barn. I Meld. St. 10 for 2012–2013 God kvalitet – trygge tjenester er det anslått at 45 til 60 prosent av all bruk innenfor barnemedisin og opp mot 90 prosent av bruk på for tidlig fødte barn skjer utenfor legemidlets godkjente bruksområde. Pediatriforordningen krever at legemidlene testes og godkjennes også til bruk på barn. Dette er viktig fordi barn i mange tilfeller har en annen effekt av legemidlet enn voksne. Utvikling av legemidler til barn reduserer risikoen for feilmedisinering.

Drøftelse om innlemmelse av pediatriforordningen i EØS-avtalen har tatt svært lang tid, og det er tidligere ikke konkludert på norsk side.

Saken berører spørsmålet om bøteleggingskompetanse. EUs posisjon er at Eftas overvåkingsorgan, Esa, må gis myndighet til å bøtelegge foretak med hovedsete i et EØS/Efta-land ved brudd på vilkårene i en sentralt godkjent markedsføringstillatelse, både når det gjelder barnemedisin, jf. pediatriforordningen, og legemidler mer generelt, jf. prosedyreforordningen. Hensikten er å speile EUs eget system og sikre et mest mulig rettslig homogent indre marked. Dette vil innebære at Esa gis myndighet til å gi bøter til norske rettssubjekter.

Statens legemiddelverk vil fortsatt ha myndighet til å vedta pålegg om retting, tilbakekalle tillatelser og gi tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, da Esas myndighet vil være et tillegg til, og ikke en erstatning for, nasjonal overvåking og håndhevelse.

Det er ikke faglige innvendinger mot at bøteleggingskompetansen overføres til ESA i den foreliggende sak. Uansett vil Norge måtte følge kommisjonens praksis for at forutsetningene for samarbeidet på legemiddelområdet skal være ivaretatt. Overføring av myndighet til ESA vil etter alt å dømme ikke få betydning for tilgangen til godkjente legemidler i Norge eller for norsk legemiddelindustri.

Økt overføring av håndhevings- og bøteleggingsmyndighet til kommisjonen er en del av utviklingen av det indre marked de senere år. Hensikten er å sikre effektiv og ensartet overvåking og håndhevelse av det felles regelverket. Når kommisjonen har slik myndighet overfor EU-landene, er EUs utgangspunkt at tilsvarende myndighet må legges til Esa overfor EØS/Efta-landene.

Regjeringen legger vekt på å forvalte EØS-samarbeidet på en måte som sikrer mest mulig fullverdig deltakelse i det indre marked, slik at EØS-avtalen gir norsk næringsliv likeverdige konkurransevilkår. Regjeringen har i samsvar med dette besluttet at pediatriforordningen kan innlemmes i EØS-avtalen samt at Eftas overvåkingsorgan, Esa, kan gis myndighet til å bøtelegge foretak som bryter med vilkårene for markedsføring av legemidler, da dette er innenfor Grunnlovens rammer og grunnprinsippene i EØS-avtalen. Stortingets samtykke vil bli innhentet etter Grunnloven 26 annet ledd.

Den siste saken jeg ønsker å orientere om, er tollregimet for ost og kjøtt. Som kjent foretok regjeringen Stoltenberg II fra 1. januar 2013 en omlegging fra mengdetoll, kroner per kilo, til prosenttoll ved import av biffer og fileter av storfe, lammekjøtt og faste oster. Det ble gitt unntak for enkelte ostetyper som ikke er direkte konkurrenter til norske volumprodukter. Nåværende regjeringspartier var imot denne omleggingen.

Importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres. Regjeringen mener at norsk landbruksproduksjon tåler konkurranse på kvalitet fra andre land. Nye internasjonale handelsavtaler i framtiden kan dessuten gjøre det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken.

Omleggingen i tollregimet for ost og kjøtt er blitt kraftig kritisert av EU og en rekke av EUs medlemsland, som oppfatter tiltaket som proteksjonistisk. Reaksjonene har ikke minst vært sterke hos våre nærmeste naboland, som også er Norges viktigste støttespillere i andre sammenhenger.

For det første anfører EU at tiltaket strider mot intensjonene i EØS-avtalens artikkel 19, som er en gradvis liberalisering av handelen med basis landbruksprodukter. For det andre vises det til at omleggingen strider mot bestemmelsen i den seneste artikkel 19-avtalen, som trådte i kraft 1. januar 2012, hvor det heter at ”partene skal sikre at de fordelene de gir hverandre ikke settes i fare av andre restriktive tiltak på import”.

Saken er tatt opp av EU på høyt politisk nivå med Norge en rekke ganger under Stoltenberg II-regjeringen. EUs landbrukskommissær har i brev datert 23. oktober i år til landbruks- og matministeren gitt uttrykk for at forholdet mellom EU og Norge er anstrengt som følge av endringene i det norske tollregimet, og uttrykker håp om at tiltakene vil bli reversert ved første anledning. EUs råd har i sin siste rapport om EØS-samarbeidet i klare ordelag bedt Norge reversere omleggingen. Videre vedtok Europaparlamentet med stort flertall den 4. juli en resolusjon med sterk kritikk av de norske endringene av tollregimet. Samlet viser dette den betydelige politiske vekt EU tillegger denne saken.

Regjeringen har som målsetting å endre det foreliggende tollregimet for ost og kjøtt. Det er imidlertid behov for noe tid til å vurdere den foreliggende situasjon før forslag til endringer i dagens system legges fram. Dette vil jeg meddele EU i EØS-rådets møte 19. november, samt at Norge fortsatt vil følge opp de forpliktelser som ligger i EØS-avtalens artikkel 19 og avtalene utgått av denne.

****

Se også Stortingets referat fra diskusjonen.