Stortingets europautvalg 4. november 2013

Foreløpig referat - endelig versjon kommer senere

Komiteleder og medlemmer av utvalget,

La meg innledningsvis si at jeg ser frem til godt samarbeid med Europautvalget, som er Stortingets organ for konsultasjoner med regjeringen om aktuelle EU/EØS-saker. Jeg vil gjøre mitt ytterste for at utvalget så tidlig som mulig involveres slik at vi kan ha dialog om EU-initiativ og prosesser som er viktige for Norge. Det er også grunnen til at jeg har ønsket at første del av dagens møte benyttes til mer overordnet refleksjon og dialog om mål og rammer for EUs klima- og energipolitikk fram til 2030. Disse problemstillingene diskuteres nå i en innledende fase i EU og i EU-landene. Den politikk EU vil komme fram til på dette området, vil være av største betydning for norske interesser, økonomisk, næringspolitisk og miljøpolitisk. Derfor må også vi drøfte disse spørsmålene i hele sin bredde, både her hjemme og med EU og EU-landene.         

Men før vi går inn i klima- og energispørsmålene, la meg si litt om regjeringens europapolitiske ambisjoner og mål. 

EØS-avtalen og de øvrige avtalene med EU er basis for regjeringens europapolitikk. Til tross for den økonomiske krisen i mange europeiske land, har det indre marked vist seg robust. EØS-avtalen sikrer adgang til dette viktige markedet og gir forutsigbarhet for norsk næringsliv. Den er avgjørende for å sikre norsk velferd og norske arbeidsplasser.

Samtlige norske departementer, en rekke underliggende etater og norske kommuner og fylker arbeider med det viktige EØS- rammeverket og relevante EU-saker. Mitt inntrykk er at det gjennomgående gjøres mye solid og godt arbeid. Men den strategiske prioriteringen og koordineringen på det politiske nivå må styrkes. Det er nødvendig å sette større politisk kraft inn i dette arbeidet. Derfor har regjeringen utnevnt en statsråd for EØS- og EU-saker. Min rolle er å være pådriver for å sikre at regjeringen samlet utnytter de politiske muligheter som finnes for et aktivt og samordnet arbeid med EØS- og EU-saker. Målet er at norske interesser fremmes og ivaretas på best mulig måte.

Regjeringens ambisjon er å prioritere klarere hva som er viktig for Norge og komme tidligere inn i beslutningsprosessene i EU. Vi vil arbeide for at EU/EØS-aspektet er fullt ut integrert i det løpende arbeidet og er godt forankret. Gode EU/EØS-strategier i hvert departement og solid EU/EØS-kompetanse på alle nivåer, er to blant flere virkemidler.

Regjeringen vil også engasjere seg i viktige EU-prosesser med betydning for Norge. Men skal vi medvirke, må vi engasjere oss tidlig. Det nytter ikke å vente til reglene er ferdig utformet og vedtatt. Da er det for sent. Vi vil jobbe målrettet, systematisk og aktivt opp mot EU-systemet. Vi vil blant annet prioritere deltakelse på uformelle ministermøter i EU, etablere nettverk og fremme norske synspunkter. Kontakt med hovedstedene i EU-landene er også svært viktig.

Regjeringen ser også noen umiddelbare utfordringer i vårt EØS-arbeid: Det har bygget seg opp et etterslep på rundt 500 rettsakter som har trådt i kraft i det indre marked, men som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Alt dette skyldes ikke Norge; noe ligger også på Island eller Liechtenstein. Dette er uheldig, ikke minst for norsk næringsliv, fordi det gir ulikhet i regelverk mellom EU og Norge. Regjeringen vil gi dette arbeidet høy prioritet og ta offensive grep for å få ned etterslepet og for å redusere den tid vi bruker på å gjennomføre EØS-regler i norsk rett etter at de er vedtatt i EU.

I et begrenset antall saker kan det være politiske, rettslige eller faglige sider ved EU-rettsakter som vi må vurdere nærmere. I slike saker vil vi ta den tid som er nødvendig for å oppnå gode løsninger.

En proaktiv europapolitikk er også en åpen europapolitikk der vi inviterer til debatt og meningsutveksling, og der vi ønsker å involvere bredt de miljøer og parter i det norske samfunn som er berørt av politikkutvikling i EØS og EU. Regjeringen vil invitere berørte parter tidligere inn i arbeidet med EØS- og EU-saker. En del av min rolle blir også å bidra til mer offentlighet og debatt rundt spørsmål i europapolitikken. Jeg har observert at Riksdagens Europakomité er en arena for konsultasjoner om svenske posisjoner før man går i forhandlinger i rådet, mens det i Norge har vært mer at man orienterer om hvilke EØS-rettsakter som skal implementeres i norsk rett. Selv om vi har en annen tilknytning til det europeiske samarbeidet enn Sverige, tror jeg at når vi nå ønsker å være mer strategiske, er det naturlig å se på om Europautvalget kan være en arena for både diskusjon, konsultasjon og informasjon.  

Vår klare målsetting er også å involvere Stortinget tidlig i diskusjonen om viktige EU- og EØS-relaterte prosesser, før de er avsluttet i EU. Den løpende europapolitikken må være et lagarbeid. Så raskt som EU endrer seg, kan vi ikke bare jobbe gjennom én kanal. Her er også organisasjoner, bedrifter, kommuner og fylker, i tillegg til Stortinget, viktige.

For dagens møte i Europautvalget har vi, som jeg sa tidligere, valgt å invitere til en litt bredere dialog og innspill i forhold til EUs klima- og energipolitikk fram mot 2030. EU er i ferd med å virkeliggjøre sine såkalte 20-20-20 prosent mål - knyttet til reduksjon i CO2-utslipp, andelen fornybar energi og energieffektivisering, som var svært ambisiøse da de ble vedtatt. I dag er de på god vei til å nå målene, i hvert fall når det gjelder reduksjon av CO2-utslipp og produksjon av fornybar energi. De har satt inn sterke virkemidler for å få det til.

Flere EU-land tar klimaendringene på stort alvor, med en voksende og konkurransedyktig grønn industri som resultat. Dette er av betydning for Norge, og vi har - som energinasjon og som EØS-medlem - både interesse av og mulighet for å medvirke der våre interesser berøres. Dette forutsetter at vi fremstår som relevant og troverdig, og at vi aktivt utnytter mulighetene til å spille inn våre syn. Det er Regjeringens ambisjon at vi skal få det til.

En god mulighet til å medvirke tidlig er i tilknytning til Kommisjonens diskusjonsdokument, grønnboken, om energi- og klimarammeverk fram mot 2030, som ble fremlagt i vår. Grønnboken diskuterer målsettinger for fremtidig politikk, i hvilken grad de skal være juridisk bindende, hva som er mest kostnadseffektivt, om nye finansierings-mekanismer bør introduseres, - bare for å nevne noen. Grønnboken er ikke noe tog som går, men et første viktig dokument i en debatt som vil gå i lang tid. Et nytt viktig dokument er ventet rundt årsskiftet.

Også vi må gå inn i de problemstillingene Grønnboken og nye dokumenter vil trekke opp. Vi må ta debatten, bredt, med berørte parter og miljøer i Norge. Også i det politiske miljøet. Og vi må gjøre våre avveininger i spenningen mellom energipolitiske og miljøpolitiske interesser, hensyn og mål. Slik også medlemslandene i EU må gjøre sine avveininger mellom ulike interesser, hensyn og mål. Regjeringen tror vi står bedre rustet til å foreta disse avveiningene, og til å spille inn i EUs pågående prosess, om vi har en bred og åpen debatt, både i dag og fremover, etter hvert som problemstillingene blir klarere formulert og konturene av en fremtidig europeisk klima- og energipolitikk blir tydeligere.

Jeg er glad for at mine kolleger klima- og miljøminister Tine Sundtoft og olje- og energiminister Tord Lien er med på dette møtet for å gå litt mer inn i disse problemstillingene fra sine ståsteder.

****

Se referat fra diskusjonen på Stortinget.