Stortingets europautvalg 4. november 2013

Foreløpig referat - endelig versjon kommer senere

La meg starte denne delen av dagsorden med norsk deltakelse i EU-programmer. Vi har vært fullverdig deltaker i mange EU programmer siden EØS-avtalen trådte i kraft. Programmene gir studenter og forskere, bedrifter og organisasjoner, institusjoner og myndigheter tilgang til forsknings- og kunnskapsutvikling som skjer i EU. De utgjør en sentral del av vårt samarbeid med EU. De er også viktige for utvikling av politikk i EU og gir oss på den måten muligheter for medvirkning i EUs prosesser.   

Neste programperiode starter i 2014 og går fram til 2020.

Programperioden samsvarer med EUs langtidsbudsjett. Siden arbeidet med EUs langtidsbudsjett har tatt mer tid enn forutsatt, vil de formelle vedtakene i EU om opprettelse av programmene ikke bli tatt før mot slutten av året. Det betyr at også vi har knapp tid på vår side for de formelle prosesser som skal til for å sikre norsk deltagelse.

Jeg ber om forståelse fra Stortinget for dette. Regjeringen legger opp til bred og aktiv norsk deltakelse. Vi arbeider nå med å legge til rette for at vi kan utnytte mulighetene som ligger i programsamarbeidet på best mulig måte.

Status i forhandlingene om utvidelse av EØS-avtalen med Kroatia
Så til utvidelsen av EØS med Kroatia. Det er nå i realiteten enighet om vilkårene knyttet til Kroatias tilslutning til EØS-avtalen. Det legges opp til at Kroatia vil motta i alt 9,6 millioner Euro for perioden 1. juli 2013 til 30. april 2014 gjennom de to EØS- finansieringsordningene. Videre legges det opp til at Norge får kompensasjon for bortfall av tapt handel med fisk gjennom en ekstra tollfri kvote på 1400 tonn bearbeidet sild til EU. Det vil bli utarbeidet en proposisjon til Stortinget om utvidelsen så snart avtalen er formalisert. 

Forhandlingene om nye EØS-midler og handel med fisk for en ny periode (etter 30. april 2014)
Som utvalget vil være kjent med, utløper nåværende femårsperiode for de to EØS-finansieringsordningene og tidsbestemte kvoter for eksport av fisk til EU 30. april 2014. Avtalepartene skal ved periodens utløp vurdere fortsatt behov for økonomisk og sosial utjevning og ha en dialog om nye tollfrie fiskekvoter. Det synes klart at EU vil fremme krav om nye finansielle bidrag. EUs Råd har utarbeidet et mandat for de forestående forhandlingene.

Regjeringen vil om kort tid fastsette mandat for forhandlingene. Vi forventer at forhandlinger deretter vil innledes. Norge har helt siden starten av EØS-avtalen vært positiv til å bidra finansielt til sosial og økonomisk utvikling i mindre velstående EU-land, innenfor rammen av hva vi anser som rimelig og rettferdig. Samtidig er det viktig for regjeringen at nye finansielle bidrag etter 1. mai neste år ledsages av tilfredsstillende løsning for norsk markedsadgang for sjømat. 

Makrell/sild. Færøyene og Island

Makrell
La meg så si litt om situasjonen når det gjelder makrell og sild i forhold til Færøyene og Island. Først om makrell. Frem t.o.m. 2009 ble makrellen i Nordøst-Atlanteren forvaltet etter avtale mellom Færøyene, Norge og EU. Island var ikke part i avtalen, fordi makrellen ikke hadde tilhold i islandske farvann. Fra 2007/2008 har makrellens vandringsmønster endret seg og ført deler av makrellbestanden over i Islands økonomiske sone. I tillegg er det trolig mer makrell i færøysk sone enn tidligere. En rekke forhandlingsrunder om en forvaltningsavtale mellom Færøyene, Island, Norge og EU de siste årene har ikke ført frem til enighet.

Norge og EU inngikk derfor i 2010 en 10-årig avtale om forvaltning av makrellen med et fast forhold seg imellom (Norge rundt 28 prosent, EU rundt 62 prosent), mens ca. 10 prosent settes av for fiske av tredjeland – inkludert Færøyene og Island. Færøyene og Island har siden 2010 gitt seg selv overdrevent store fiskekvoter sett i forhold til sonetilhørighet. Dette ble fra norsk side og fra EUs side ansett som uforsvarlig i forhold til bestandens bærekraft. Norge reagerte i 2010 mot Island og Færøyene med å innføre forbud mot ilandføring av fangster fra islandske og færøyske fartøyer. Forbudet står fortsatt ved lag. Nye forhandlingsrunder i oktober 2013 har så langt ikke gitt noen løsninger på fordeling.

Vitenskapelige undersøkelser viser at makrellbestanden øker i både volum og utbredelse. Dette vil kunne gi grunnlag for bevegelser i forhandlingene. EU har antydet vilje til å komme Færøyene og Island i møte. Norges tiltak mot Færøyene og Island vil også måtte vurderes på nytt på grunnlag av endringene i bestanden. Nye forhandlingsrunder vil avholdes før jul.

Sild
Når det gjelder sild har Norge, Island, Russland, EU og Færøyene tidligere regulert kvotefordelingen i en fempartsavtale. I 2012 nektet Færøyene å inngå avtale med denne fordelingsnøkkelen.  Færøyene økte sin egen sildekvote for 2013 fra 5,16 prosent til 17 prosent av det vitenskapelige anbefalte fangstvolum for bestanden (TAC). Sildebestanden er i dårlig forfatning og Færøyenes økning i egen kvote gjør at totaluttaket ikke lenger er bærekraftig. EU har vedtatt tiltak mot import av færøysk sild og sildeprodukter. Også makrell er omfattet på grunn av blandingsfiske. Færøyene har reagert kraftig mot EUs tiltak, som de anser for å være i strid med FNs Havrettskonvensjon. Danmark har derfor på vegne av Færøyene stevnet EU for et internasjonalt voldgiftstribunal under Havrettskonvensjonen.

Norge har i august i år iverksatt landingsforbud mot færøysk sild og gitt uttrykk for at ytterligere tiltak vil vurderes, selv om vi fastholder ønsket om en forhandlingsløsning på konflikten. De fem partene er enige om å nedsette en forskergruppe for å kartlegge sildebestandens sonetilhørighet.  Når dette arbeidet ferdigstilles mot slutten av 2014 vil vi ha et grunnlag for å forhandle om ny fordelingsnøkkel.

Det europeiske råds møte 24.-25. oktober
Naturlig nok var vekst og sysselsetting et hovedtema når EU-landenes regjeringssjefer møttes 24.-25. oktober. Det var bred enighet om at digitalisering av økonomi og forvaltning vil styrke Europas konkurranseevne. Det ble også slått fast at arbeidet med å rydde opp i og forenkle ulike EU-regler må fortsette med full kraft, ikke minst for å lette regelverksbyrden for små- og mellomstore bedrifter. Dette er målsettinger som også regjeringen prioriterer høyt. EU-lederne la også vekt på at et velfungerende felles europeisk forskningsområde, som også Norge er med i, er en forutsetning for økt innovasjon i Europa. De bekreftet målet om å ferdigstille Det europeiske forskningsområdet innen 2014. Regjeringen deler denne målsettingen.

På det utenrikspolitiske området sto forberedelser til toppmøtet i Det østlige partnerskap senere i november øverst på dagsordenen. Hovedbudskapet fra medlemslandene er at Ukraina må holde reformtrykket oppe for å kunne undertegne en assosieringsavtale med EU på dette partnerskaps-toppmøtet. 

Migrasjon ble også drøftet i lys av båttragediene i Middelhavet i høst. EU-lederne la vekt på byrdefordeling og at en må ta tak i de grunnleggende årsaker til migrasjon. Innsatsen må økes, ikke bare i EU-land, men også i opprinnelsesland og transittland. EUs nyopprettede innsatsgruppe for Middelhavet skal i begynnelsen av desember legge fram konkrete forslag til hvordan situasjonen best kan håndteres på kort og noe lengre sikt.  Norge er bedt om å komme med innspill i dette arbeidet. Regjeringen stiller seg positiv til dette og arbeider nå med å se hvordan Norge kan bidra best mulig.

Forhandlingene om en handels- og investeringsavtale mellom EU og USA (TTIP) og konsekvenser for Norge
Leder, la meg kort til slutt si at forhandlingene mellom EU og USA om en handels- og investeringsavtale er viktig for Norge. Forhandlingene er fortsatt i en innledende fase. Selv om partenes ambisjoner til en viss grad er kjent, er det på mange områder vanskelig å vurdere hva utfallet vil kunne bli. Mye tyder på at det regulatoriske området blir svært viktig i en avtale. Som del av det indre marked vil utviklingen i det regulatoriske samarbeidet mellom EU og USA få betydning for oss.

En transatlantisk avtale som bidrar til økt økonomisk vekst på begge sider av Atlanteren, vil ha positive ringvirkninger også for Norge. På den annen side vil norske bedrifter kunne komme relativt sett dårligere ut dersom EU og USA enes om standarder eller regler vi ikke omfattes av.   

Regjeringen er opptatt av at norske interesser blir ivaretatt og at vår konkurransesituasjon sikres. Vi må derfor fra norsk side følge prosessen mellom EU og USA tett og benytte alle kanaler for informasjon og innflytelse. Regjeringen vil gi dette arbeidet høy prioritert.

****

Se referat fra diskusjonen på Stortinget