EUs energi- og klimapolitikk. Hva betyr den for Norge?

Kjære alle sammen, takk for invitasjonen. Fint å være her på dette seminaret. Dere setter på kartet et tema som er viktig for regjeringen, som er viktig for Norge og som er viktig for Europa.

Som politikere må vi løse dagens utfordringer, men også ha blikk for morgendagen. Vi må ruste Norge for fremtiden. Det må vi gjøre i tett samarbeid med resten av Europa. Bellona er en organisasjon som tenker på denne måten. Tidlig så Bellona at miljøspørsmål måtte finne europeiske løsninger. Tidlig ble Bellona en uredd stemme i Brussel. Tidlig ble Bellona lyttet til i Brussel.

I går deltok jeg på EU-toppmøtet om vekst og sysselsetting i Milano. Det var første gang at vi deltok på et slikt møte. Og en sjelden mulighet for oss til å drive aktiv europapolitikk på innsiden av EU-systemet. For til tross for vårt utenforskap er det ingen internasjonal aktør som betyr mer for Norge enn EU. I Sunnvolden-erklæringen sier vi at norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Vi kunne sagt det samme om norsk innenrikspolitikk. For et par uker siden ble EU-rettsakt nummer 10 000 tatt inn i EØS-avtalen.

20 år med EØS og 10.000 rettsakter har bidratt til en gjennomeuropeisering av Norge.

Så det er ingen tvil om at utviklingen i EU har betydning for oss. Og det er ingen tvil om at vi har tunge nasjonale interesser å ivareta. Siden regjeringens tiltredelse, har vi derfor vært klare på at vi må kjenne vår besøkelsestid i Brussel. Vi har lenge hatt en aktiv europaforvaltning. Nå styrker vi det politiske engasjementet.

Vi skal ha klart for oss hva vi mener om det som skjer i EU, og vi skal spille inn hva vi mener til rett tid. Tydeligere, tyngre og tidligere. Vi skal ha en stemme i Europa, selv om vi ikke har stemmerett. Det er den røde tråden i regjeringens europastrategi som ble lagt frem i sommer. Her er klima- og energiområdet ett av satsningsområdene.

Vi har opprettet et eget regjeringens europautvalg. Utvalget ledes av meg og skal sikre tidlig samordning av norske posisjoner. På møtene skal vi legge strategier for norsk medvirkning i EUs politikk og regelverksutforming. Vi skal også drøfte norske innspill som skal fremmes på den europeiske areaen.  For vi skal ikke bare vente på det som kommer fra EU, vi skal også bruke samarbeidet i Europa til å fremme våre hjertesaker. Det har blitt gjort alt for sjeldent i norsk europapolitikk. Første møte i Regjeringens europautvalg omhandlet EUs klima- og energipolitikk. Et uttrykk for hvor viktig dette området er for Regjeringen – ja, hvor viktig dette området er for Norge. I oppfølgingen av dette møtet utformet vi et posisjonspapir som nå distribueres i Europas hovedsteder og i EU før toppmøtet i slutten av oktober. 

Mitt inntrykk er at EU forventer at vi spiller en rolle på dette politikkområdet. Vi er ønsket som partner i utformingen av fremtidens klima- og energipolitikk i Europa. Sist mandag var klima- og miljøministeren og olje- og energiministeren i Milano.

Klimaministeren deltok i den såkalte «Green Growth Group» som er en sammenslutning av 13 EU-land med høye klimaambisjoner. Her har vi for første gang plass ved bordet.  Olje- og energiministeren deltok på det uformelle møtet med EUs energiministre samme dag. I begge fora ble Norges posisjoner fremlagt.

Det pågår nå to overordnede og relaterte energipolitiske prosesser i EU som Regjeringen følger tett. Den første omhandler styrket energisikkerhet. Den andre er utviklingen av EUs klima- og energirammeverk som var hovedtema i Milano. Jeg vil i det følgende si noe om disse to prosessene, og hvilken betydning de har for oss.

Energisikkerhet

Situasjonen i Ukraina har som kjent satt energisikkerhet øverst på EUs energipolitiske agenda. Med de politiske begivenheter i øst som bakteppe, la Kommisjonen fram en strategi for økt energisikkerhet i slutten av mai. Strategien skal på kort sikt gjøre EU bedre rustet mot leveringsforstyrrelser, og på lang sikt redusere EUs importavhengighet. Målet er styrket forsyningssikkerhet ved å øke antallet leverandører og transportruter, ved å produsere mer energi fra bærekraftige kilder og ved å redusere forbruket gjennom ulike tiltak for energieffektivisering. I meldingen kommer også Kommisjonen med et klart ønske om å styrke partnerskapet med Norge på energiområdet.

Fra vår side har vi understreket vår posisjon som en pålitelig, langsiktig og kommersielt basert leverandør av energi til Europa. Selskapene på norsk sokkel står for salget av gass, på kommersielle vilkår.

Vårt skille mellom «politikk og butikk» er forstått og respektert i EU. I den situasjon som er oppstått med Ukrainia-krisen, er dette viktigere enn noen sinne. Samtidig er det avgjørende for alle aktører å forstå den politiske konteksten. Et eksempel: Litauens president omtaler det nye, flytende LNG-mottaksanlegget i Klaipeda som et norsk-sørkoreansk-litauisk geopolitisk partnerskap. Som kjent skal Høegh LNG drifte anlegget med gass levert av Statoil når det etter planen er på plass senere i år. Litauens energisikkerhet vil utvilsomt bli styrket.

Og eksempelet illustrerer hvor viktig det er å tilrettelegge for at markedsaktørene kan bidra til gode løsninger på de utfordringer Europa står overfor. Jeg deltar selv når skipet ankommer Litauen senere i denne måneden.

EUs klimarammeverk 2030

Den andre overordnede prosessen omhandler som sagt utformingen av EUs klima- og energirammeverk for 2030. Med det vil EU meisle ut mål og virkemidler for en ny mellomstasjon på vei mot lavutslippssamfunnet i 2050. Kommisjonens har foreslått mål om 40% utslippsreduksjon av klima­gasser i EU og en andel fornybar energi på 27% på EU-nivå i 2030. Det er ambisiøse mål, ikke minst fordi mange av de såkalte «lavest hengende fruktene» allerede vil være høstet i perioden frem til 2020.

Etter en gjennomgang av fremdriften innen energieffektivisering i EU, foreslo Kommisjonen i juli at EU også skal ha som mål å redusere energiforbruket med 30% i 2030. Målene er omstridte, og EU-landene er delt i to hovedgrupper langs et øst-vest-skille.

Mens de 13 landene i Green Growth-gruppen støtter Kommisjonens mål for reduserte utslipp og fornybar energi, er mange av medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa bekymret for hvilke økonomiske konsekvenser den foreslåtte politikken vil få for dem. EUs stats- og regjeringssjefer skal konkludere på toppmøtet i slutten av oktober slik at EU har politikken på plass i god tid før klimatoppmøtet i Paris i 2015. Utfallet er ikke gitt, men jeg tror ikke EU vil la denne muligheten til å bekrefte sitt lederskap i det internasjonale klimaarbeidet passere.

Igjen: Norge har tunge nasjonale interesser å ivareta og viktige bidrag å komme med. I innspill før møtene i Det europeiske råd både i desember, mars og nå i oktober har vi derfor tilkjennegitt våre synspunkter overfor EU. Vi mener rammeverket bør bygge på ett ambisiøst utslippsmål med et reformert kvotehandelssystem som viktigste virkemiddel.

Et velfungerende marked vil også bidra til energiøkonomisering og investeringer i fornybar energi som bidrag til å nå 2030-målet. Det er viktig å unngå at tiltak som gjennomføres får utilsiktede virkninger.

Vi ser at kvotehandelssystemet bidrar til utslippskutt, men lave karbonpriser gjør at systemet ikke fungerer som virkemiddel for klimavennlig teknologiutvikling. Det er ikke tilfredsstillende. Vi skulle gjerne sett raskere og mer omfattende tiltak i EU som kan bidra til en høyere karbonpris og omlegging til energikilder med lavere utslipp, slik at bl.a. kull i større grad kan erstattes av gass, og ikke motsatt som er tilfellet i dag.  

Så til diskusjonen om gassens rolle: Vi mener at Europa trenger naturgassen i overgangen mot et lavutslippssamfunn. Gass er den mest klimavennlige fossile energibærer, og kraftproduksjon basert på gass er velegnet for balansering av varierende produksjon av fornybare energikilder.  Norge dekker i dag vel 20 prosent av EUs gassforbruk og kan være en betydelig bidragsyter til EUs energisikkerhet i mange år framover.

Produksjon av gass krever imidlertid store investeringer og et velfungerende gassmarked. Norge mener en felles innkjøpsordning for gass i Europa vil kunne stå i motstrid til dette.

Vi har også understreket behovet for videreutvikling av det indre energi­marked og forsterket innsats for utvikling av teknologi for karbon­fangst- og lagring. Her er Norge en bidragsyter. Effektive løsninger for karbonfangst og lagring er etter vårt syn avgjørende for å klare å redusere CO2-utslippene tilstrekkelig til å nå 2-gradersmålet og bør derfor inngå i det nye klima- og energirammeverket. Vi ser en økende internasjonal interesse for å bruke testsenteret på Mongstad. Det viser at anlegget er et bidrag til verdens­dugnaden for å utvikle kostnadseffektiv CO2-fangsteknologi.

Og, før sommeren besluttet regjeringen å bidra til opprettelsen av et forsknings­program i EU som vil støtte driftsfasen på et fullskala­prosjekt for CO2-håndtering i Nederland.

Vi har også signalisert til EU at vi er villige til å bruke ytterligere EØS-midler til CCS-prosjekter. Som kjent skal vi bare gjennom noen forhandlinger først.

Mitt klare inntrykk er at våre synspunkter blir oppfattet som relevante i EU.  Det er flere grunner til det, men vår posisjon som stor energieksportør og vårt internasjonale klimaengasjement er åpenbare grunner til at vi har en stemme som blir lyttet til.

Jeg vil takke dere for alle gode bidrag til arbeidet med de norske innspillene. På kort varsel stilte Bellona og flere andre her i salen, opp i en ny hurtig-høringen i slutten av september. Lagspill styrker kvaliteten på de norske innspillene til EU.

I juli trådte som kjent det nye Europaparlamentet sammen, og i september utpekte Kommisjonens nye president, Jean-Claude Juncker, de nye kommissærene. Med et nytt mannskap på plass i Brussel, må vi være offensive og tilpasningsdyktige. Og vi må alle være på ballen.

Avslutning

Som jeg sa innledningsvis: Politikk handler om å ta valg både for i dag og for fremtiden. Regjeringen vil føre en europapolitikk som bidrar til gode energi- og klimapolitiske løsninger både for Norge og for Europa som helhet – for oss som lever i dag og for dem som kommer etter oss. Det gjør vi best sammen med dere - som et lag. Takk for oppmerksomheten!