Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Sjekkes mot framføring

Regjeringen har lagt frem en strategi for samarbeidet med EU, og er også i arbeid med retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengen-saker. Strategien skal gjelde frem til stortingsvalget i 2017, og angir hovedlinjene i regjeringens europapolitikk.

Målet med regjeringens europapolitikk er å få gjennomslag både for norske interesser og å bidra til en positiv utvikling i Norge og i andre land. Samarbeidet med EU er avgjørende for å ivareta norske interesser på de utvalgte områdene i strategien. For å lykkes med å påvirke beslutninger i EU må Norge være tydeligere, tyngre og tidligere ute i europapolitiske spørsmål. Dette krever at vi jobber bedre med å samordne norsk europapolitikk.

Et sentralt tiltak i strategien er opprettelsen av regjeringens europautvalg. Utvalget skal møtes regelmessig, og skal sikre strategisk og tidlig samordning av norske posisjoner. Det vil spille en nøkkelrolle i å samordne norske initiativer overfor EUs institusjoner og medlemsland.

Hvis vi skal delta på en meningsfylt måte i det europeiske ordskiftet, må den norske debatten om EU- og EØS-saker foregå samtidig med debatten i EUs medlemsland. Vi er derfor opptatt av å bruke Stortingets europautvalg, de halvårlige EU- og EØS-redegjørelsene og meldinger til Stortinget for å informere og konsultere Stortinget om EU- og EØS-saker så tidlig som mulig.

Nye retningslinjer
Som nevnt, er regjeringen også i ferd med å ferdigstille nye retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengen-saker. Formålet med retningslinjene er å bidra til at forvaltningen av vår deltakelse i EØS- og Schengen-samarbeidet skjer på en strategisk, helhetlig og effektiv måte. Disse retningslinjene gjelder for arbeidet med EØS- og Schengen-regelverket fra identifisering av nye initiativer i EU og gjennom formuleringer av norske posisjoner til innlemmelse i avtaleverket. Det er to faser her: Det er innlemmelse i avtaleverket og gjennomføring av regelverket nasjonalt. I dag er det slik at for gjennomføringen gjelder utredningsinstruksen, mens for innlemmelsesprosessen gjelder ikke utredningsinstruksen i forvaltningen. Det vi nå legger opp til, er at retningslinjene på sikt skal innarbeides i utredningsinstruksen, slik at også prosessen med innlemmelse av rettsakter vil dekkes av den.

Energisikkerhet
Så til klima- og energirammeverket, herunder kommisjonens forslag til energisikkerhetsstrategi.

Som et svar på Det europeiske råds bestilling i mars la kommisjonen 28. mai frem en energisikkerhetsstrategi for EU. I strategien foreslås det hvordan EU på kort sikt kan bli bedre rustet til å møte forstyrrelser i energileveransene og på lang sikt redusere avhengighet av enkelte energibærere, leverandører og transportruter.

I EU legges det nå stor vekt på at arbeidet med styrket energisikkerhet blir en integrert del av klima- og energirammeverket for 2030. Dette er også viktig for oss, og vi arbeider med norske posisjonspapirer på dette.

Regjeringen har gitt klart uttrykk for at Norge vil fortsette å være en stabil og sikker leverandør av gass til Europa. Vi har også informert EU om at selskapene på norsk sokkel produserer nær full kapasitet. Eksporten kan kun økes marginalt og over en kortere tidsperiode. Alt salg skjer på kommersielle vilkår og av kommersielle aktører.

Som deltaker i det indre energimarkedet gjennom EØS-avtalen har vi også understreket den betydning effektive markeder vil ha for bedret energiforsyningssikkerhet. I samtaler medlemmer av regjeringen har hatt med kommisjonen og sentrale EU-land, har vi også lagt vekt på diskusjonen om energisikkerhet ikke må bidra til et negativt omdømme for naturgass. Som den minst forurensende av de fossile energibærerne vil gass kunne bidra vesentlig til den omleggingen mot et lavutslippssamfunn som Europa er inne i.

Tettere nordisk dialog
Potensialet for europapolitisk samarbeid i Norden har av ulike grunner ikke vært fullt utnyttet. I løpet av våren har jeg derfor sondert med mine nordiske kollegaer omkring muligheten for tettere dialog og samarbeid om spørsmål knyttet til EU og EØS. Responsen i hovedstedene har vært meget positiv.

Jeg har et langsiktig og realistisk perspektiv på et slikt samarbeid. Tanken er ikke å formalisere eller institusjonalisere et nytt nordisk samarbeidsområde eller å påtvinge en nordisk ramme i hele bredden av europapolitikken. Men jeg tror at de nordiske landene i flere sentrale europeiske debatter har felles verdigrunnlag og felles interesser å ivareta, og at det er potensial for å kommunisere dette bedre.

Temaer som vi har identifisert som aktuelle for styrket nordisk samarbeid, er bl.a. EUs klima- og energirammeverk, spørsmål knyttet til konkurransekraft og det indre marked, samt migrasjonsspørsmål, arbeidsmarked og debatten om den europeiske velferdsmodellen. Sammen har de nordiske landene – og de er med sine 26 millioner innbyggere og sin samlede økonomi blant de ti–tolv største i verden – en helt annen påvirkningsmulighet enn hver for seg. Det bør vi utnytte.

Jeg vil også nevne at erklæringen fra statsministermøtet i Reykjavik i forrige måned underbygde ønsket og målet om et sterkere nordisk samarbeid i europapolitikken.

Horisont 2020
Regjeringen har vedtatt en strategi for hvordan Norge skal lykkes i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Vi legger opp til et høyt ambisjonsnivå for den norske deltakelsen i Horisont 2020 og det europeiske forskningsområdet.

I dag er vi ikke flinke nok til å utnytte og dra nytte av det europeiske forskningssamarbeidet. Vi ønsker derfor å bruke mulighetene bedre. Strategien fastsetter ambisjonsnivået for den norske deltakelsen i Horisont 2020. Målsettingen er at 2 pst. av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. Det er ambisiøst og vil kreve en økning i deltakelsesnivået på i overkant 60 pst. sammenliknet med det 7. rammeprogram.

For å nå dette ambisiøse målet må vi mobilisere. Siden Horisont 2020 skal bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer innenfor miljø, transport og energi, krever dette et nært samarbeid og nye samarbeidsformer mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor. Dette arbeidet er høyt prioritert.

Fritt sykehusvalg
Så til retten til fritt sykehusvalg i Europa. ESA har mottatt en rekke klager fra privatpersoner i Norge, som mener at Norge ikke oppfyller deres rett til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land. Etter en vurdering av det norske regelverket, sendte ESA den 14. mai 2014 et åpningsbrev til Norge, hvor ESA konkluderer med at Norge ikke ivaretar sine forpliktelser til å dekke utgifter til sykehusbehandling i andre EØS-land etter EØS-avtalen. Norge har en frist på to måneder på å svare.

I arbeidet med gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet ble det konkludert med at dagens regelverk for dekning av utgifter til sykehusbehandling ikke fullt ut ivaretar våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Det ble derfor foreslått av forrige regjering at dagens refusjonsordning for helsehjelp mottatt i andre EØS-land skulle utvides til å omfatte utgifter til sykehusbehandling.

Regjeringen vil om kort tid sende på høring forslag til forskriftsendring for å gjennomføre dette. Det vil etter vår oppfatning langt på vei rette opp de manglene som ESA påpeker. Vi vil på bakgrunn av ESAs åpningsbrev også vurdere om det er behov for endringer i retten til behandling i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge.

EUs finanstilsyn
Så til et annet viktig spørsmål, nemlig deltakelse i EUs finanstilsyn. I det forrige møtet i Europautvalget orienterte finansministeren om status i saken. Vi arbeider fortsatt med å finne en løsning – etter nærmere tre års drøftelser med EU-siden. Det at en løsning ennå ikke er på plass, skaper økende bekymring både i finansnæringen og hos finanstilsynene. Den store, praktiske utfordringen er en stadig lengre rekke av EU-regelverk som ikke blir innlemmet i EØS-avtalen fordi vi ikke har funnet en løsning på finanstilsynsspørsmålet og hvordan håndtere det i EØS-avtalen.

Årsaken til det nå store etterslepet på finansområdet, om lag 50 rettsakter, er at disse rettsaktene legger nye oppgaver og kompetanse til EUs finanstilsyn. Selv om en lang rekke rettsakter foreløpig ikke kan tas inn i EØS-avtalen på grunn av tilsynsbyråforordningene, tilstreber vi oss på å tilpasse norsk regelverk til nytt EU-regelverk utenfor rammen av EØS-avtalen, f.eks. ved å gjennomføre EUs nye kapitalkravregelverk for banker, nye regler om alternative investeringsfondsforvaltere m.m. Dette er tiltak som bare korrigerer for noe av det uheldige i denne situasjonen. Det er vanskelig å se for seg et fungerende EØS-samarbeid for finansielle tjenester på sikt uten at vi finner en løsning vedrørende EUs finanstilsyn.

Dette er en juridisk vanskelig sak bl.a. fordi EØS-avtalen ikke er godt tilpasset den utviklingen som har vært på EU-siden med etablering av byråer med utstrakt kompetanse og myndighet. Medlemslandene i EU har som kjent avgitt myndighet til de tre overnasjonale finanstilsynene for henholdsvis banksektoren, EBA, pensjons- og forsikringssektoren, EIOPA og verdipapirsektoren, ESMA, som skal bidra til finansiell stabilitet og håndtere vanskelige problemstillinger i et finansmarked som ikke stopper ved landegrensene. I dette ligger også håndteringen av kriser og løsning av tvister mellom nasjonale tilsyn. For Norge oppstår det også konstitusjonelle utfordringer fordi de tre tilsynene på finanssektoren i spesielle tilfeller kan fatte vedtak rettet mot private aktører.

(Unntatt offentlighet)

Retningslinjer for regionalstøtte
Så til EUs nye retningslinjer for regionalstøtte. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste virkemidlene for å stimulere til vekst og verdiskaping i hele Norge. Derfor har regjeringen vært opptatt av å ha en tett dialog med både EU og ESA helt frem til det siste. Gjennom intens innsats har vi oppnådd et godt resultat innenfor de rammene som ligger i vedtaket fra juni i fjor. Det viser at det hjelper å engasjere seg direkte og på politisk nivå mot kommisjonen. Det ligger an til at Norge kan beholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for flere virksomheter enn først antatt.

Norske myndigheter notifiserte ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til ESA på nytt den 3. juni. Unntakene for energi- og transportsektorene er her mindre omfattende enn i notifikasjonen som ble sendt i mars. Det innebærer at bl.a. drosjebiltransport, flyttetransport, bergverk og utvinning av olje og gass likevel kan inngå i den foreslåtte ordningen, og her er det aktiviteter som ikke minst er viktige for nordnorsk næringsliv.

Regjeringen la 6. juni frem en egen proposisjon om differensiert arbeidsgiveravgift. Vi foreslår at næringslivet i 233 kommuner får lav avgift fra 1. juli, og vi kommer med kompenserende tiltak for sektorer som faller utenfor ordningen. Forslaget inkluderer alle kommuner som i dag har differensiert arbeidsgiveravgift samt 31 nye kommuner. Blant de nye kommunene er det flere i innlandet.

Det er lærdom å trekke av at man ikke fra norsk side engasjerte seg politisk i saken i fjor da det fortsatt var rom for å påvirke hovedvedtaket. Saken illustrerer behovet for en mer aktiv europapolitikk og viktigheten av tidlig involvering i europaspørsmål.

(Unntatt offentlighet)

Forholdet til Ungarn
La meg legge til en siste utvikling i en sak av viktighet knyttet til EØS-midlene. Det gjelder vårt forhold til Ungarn. Vi har siden nyttår vært i dialog med ungarske myndigheter for å klargjøre at vi forventer at de holder seg til inngåtte avtaler når det gjelder modellen for forvaltning av EØS-midlene. De har ensidig endret organiseringen av forvaltningen av midlene på ungarsk side. Det er ikke akseptabelt, og vi gikk derfor til suspensjon av EØS-midlene tidligere i år. Vi har vært i dialog med ungarerne om dette, og det er ingen utsikt til løsning på dette.

Samtidig, eller noenlunde parallelt med dette, har ungarsk side startet det de kaller en revisjon, som kan ligne mer på en etterforskning eller «raiding» av NGO-forvaltningsorganet, NGO-midlene som gjennom EØS-midlene gis til Ungarn. Med det setter de et veldig press på NGO-sektoren og på personer som er aktive i NGO-sektoren i Ungarn. Det er meget alvorlig, og vi har klargjort at dette også er uakseptabelt. Vi er fortsatt i dialog, men det er liten vilje på ungarsk side, og vi kan bli nødt til i relativt nær fremtid å trekke konklusjoner dersom vi ikke får en løsning med ungarsk side i tråd med det avtaleverket som ligger.

****

Statsrådens innlegg i debatten:

La meg først gå inn på dette med dialogen med Stortinget. Når det gjelder tanken om korte meldinger til Stortinget, vil de ikke ha noen annen status enn meldinger til Stortinget. Det er meldinger til Stortinget, men vi har allikevel ønsket å gi et signal både til oss selv i regjeringen, til forvaltningen og til Stortinget om at vi ønsker å bidra med meldinger som er egnet til å opplyse saker, men også til å skape debatt. Poenget er ikke å lage omfattende utredninger, men å bidra til en ny form for debatt og for ikke minst å få en skriftlighet i dialogen med Stortinget om europaspørsmål.

Så setter vi også pris på den innsatsen Stortinget gjør og har gjort for å styrke arbeidet med EU. Jeg tror at ønsket om mer informasjon er noe vi skal ta alvorlig. Det at vi kommer tilbake med utdypende informasjon om finanstilsynene, er på basis av ønsker fra bl.a. Europautvalget og etter en diskusjon hvor vi har kommet til at det er tjenlig å gå mer i dybden. Disse meldingene vi planlegger, vil også kunne bidra til det.

Så tror jeg også at det at vi etablerer et regjeringens europautvalg og nye retningslinjer for forvaltningens behandling av saker, gjør at vi gjennom tidligere behandling i regjeringen kan legge opp til en mer konkret dialog med Stortinget gjennom en lengre fase i behandlingen av EØS-saker.

Om energisikkerhet
Til spørsmålet om energisikkerhet både fra Agdestein, Arnstad og flere: Når det gjelder forsyningssikkerhet og europeiske valg i så måte, er det klart at vi støtter målet om økt forsyningssikkerhet til Europa, men utover det har vi ikke noe standpunkt om valg av rørledningsløsninger for forsyninger til Europa fra andre steder enn Norge.

Til Arnstads spørsmål: Det er helt åpenbart, og det er vi veldig opptatt av, at Norge har andre interesser enn de fleste EU-land. Vi har en annen energimiks, og vi har eksportørinteresser som vi er opptatt av å ivareta. Men det er nettopp derfor det er viktig at vi engasjerer oss, for det vi ser, er en økende produksjon av politikk og regelverk på energiområdet på EU-siden.

Utviklingen av det indre energimarked, en energimarkedspakke, bringer regelverk som har betydning for oss. Vi ser at klima- og energirammeverket er politikk, men kommer trolig til å bli regelverk. Vi ser også at den energisikkerhetsrapporten som nå kommer, som foreslår politikkendringer, også kan føre til reguleringer som i sin tur vil påvirke Norge gjennom EØS-avtalen. Da er det viktig for oss å engasjere oss tidlig i debatten for å bringe våre synspunkter til torgs, og ettersom vi er en betydelig aktør og det er interesse i EU for våre energiressurser, er det viktig at vi bruker vår stemme til å bidra til politikk og regelverksløsninger som er tjenlig for oss.

Når det gjelder spørsmål som kapasitetsmarkeder og kabler til Storbritannia og Tyskland, er dette helt klart et viktig tema i våre diskusjoner med de to landene, med kommisjonen og med andre EU-land. Senest i forrige uke diskuterte jeg dette i London med den britiske viseministeren for energi og med europaministeren. Vi har fått positive signaler fra Storbritannia om at den løsningen vi ønsker, kan være i emning. Dette er ikke helt i boks ennå.

Om arbeidsgiveravgift
Når det gjelder spørsmålet om arbeidsgiveravgift, har vi gjennom kontakter og møter på politisk nivå med kommisjonen blitt møtt med en holdning om at det er positivt at Norge nå har engasjert seg på politisk nivå i diskusjonen med EU om arbeidsgiveravgift. De er kjent med at den forrige regjeringen diskuterte med ESA, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en politisk dialog med kommisjonen i denne prosessen. Det er klart at det er kommisjonen som bestemmer regelverket og er en viktig påvirkningsfaktor. Dersom det har vært slik kontakt, har den i hvert fall ikke vært dokumentert.

Romfolksmidler
Så kan jeg til sist si at romfolksmidler vil bli ivaretatt i EØS-midlene, og når det gjelder forenkling, har EU en egen forenklingsagenda. Britene ønsker å dra den videre. Vi mener, selv om det ikke er opp til oss å bestemme, at det er viktig med nordeuropeiske perspektiver i EU, og vi ser at den britiske forenklingsagendaen møter støtte hos våre nordiske naboer og hos Tyskland. Vi ser derfor positivt på den og ønsker å engasjere oss i den sammenhengen.

****

For fullstendig referat: Se Stortingets nettsider.