Taktskifte i et jubileumsår – ny strategi, utfordringer og forventninger

Sjekkes mot fremføring

 

 

• Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. Fint å være her. Sjelden med så mye EU/EØS-kompetanse i samme rom. Det er betryggende og oppløftende for en EU/EØS-minister. Dere spiller en nøkkelrolle i vårt arbeid overfor EU.

 

• Norsk forvaltning har de siste 20 årene gjennomgått en omfattende europeisering både sentralt, regionalt og lokalt. Dere har opparbeidet betydelig erfaring og kunnskap. Dette erfaringsgrunnlaget bygger denne regjeringen videre på. 

 

• Alle er kjent med at europapolitikken er viktig for denne regjeringen. Hvorfor? Fordi norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Slik omtaler vi utenrikspolitikken i Sundvollen-erklæringen. Og like viktig er at norsk innenrikspolitikk ofte også begynner i Europa. Derfor har denne regjeringen en aktiv europapolitikk. Derfor fikk jeg ny jobb.

 

• Vi har lenge hatt en aktiv europaforvaltning. Nå skal vi bringe politikken inn. Vi skal styrke det politiske engasjementet. Derfor var noe av det første denne regjeringen besluttet at regjeringens medlemmer skal delta i EUs uformelle ministermøter. Kontinuerlig tilstedeværelse i disse fora gir oss inngrep på politisk nivå, senker terskelen for kontakt med ministre i EU når en sak haster, og ikke minst – det kan være inspirerende.

 

• EØS-avtalen er bærebjelken i vårt forhold til EU. 20 år i år. Et barn av sin tid, og langt fra perfekt. Men jeg ønsker å understreke dette: EØS-avtalen har fungert godt i disse 20 årene og fungerer fortsatt godt.

 

• I den offentlige debatten kan man ofte få inntrykk av at EØS-avtalen innskrenker norske borgeres og bedrifters rettigheter og muligheter. Dette er grunnleggende feil. Ja – EØS-avtalen fastlegger spilleregler innenfor deler av vår økonomi og vårt samfunn. Men det vesentlige er at det dreier seg om et felles sett av spilleregler. Avtalen sikrer norske bedrifter konkurrerer på like vilkår som bedrifter fra EU-land. Derfor er det en tung nasjonal interesse å bevare og videreutvikle EØS-avtalen.

 

• EØS-avtalen har ikke bare bidratt til å europeisere norsk næringsliv, men også norsk samfunnsliv, hverdagsliv og ikke minst arbeidsliv. For en tid tilbake besøkte jeg Solund i Sogn og Fjordane: Av 800 innbyggere er 80 fra andre EØS-land og halvparten av de 40 ansatte på hjørnesteinsbedriften. Jeg traff den lokale verftslederen som fortale at arbeidsinnvandringen holdt liv i både verftet og lokalsamfunnet. Denne hverdagseuropeiseringen er ofte underkommunisert.

 

• Norge er ikke medlem av EU. Men det finnes ingen annen internasjonal aktør vi samarbeider tettere med. Dette er vår viktigste utenrikspolitiske arena. Vi er mer integrert enn mange EU-land, og utviklingen i EU har derfor avgjørende betydning for oss.

 

• Europa er inne i en brytningstid. Globale maktforskyvninger utfordrer europeiske lands rolle og innflytelse – fra vest til øst, fra nord til sør.  Samtidig sliter EU fortsatt med etterdønningene av finanskrisen. Det er økonomiske lyspunkter, men den sosiale krisen kommer til å vare lenge.

 

• Forhandlinger mellom EU og USA om å etablere verdens største frihandelsområde (TTIP) skal bidra til vekst og arbeidsplasser i møtet med konkurransen fra nye økonomiske stormakter. Det er positivt for Norge, men vi skal ikke underslå at det er en utfordring at vi står på sidelinjen.

 

• Europa er også i sikkerhetspolitisk krise. Situasjonen i Ukraina og Russland har brakt sikkerhetspolitikken tilbake til vårt kontinent. Mange av de viktige diskusjonene finner sted i EU. Vi sitter ikke rundt bordet. Og det betyr at vi må jobbe enda hardere for å komme i inngrep på det utenrikspolitiske området i Europa.

 

• Utviklingen i EU stiller forvaltningen overfor nye krav. Og ikke minst, det krever mer av oss politikere. Vi må gi tydelige styringssignaler. Og vi må gjøre det tidlig. Det er tidkrevende - og stadig vanskeligere - å rydde opp når vi kommer for sent inn.

 

• Det er saken om differensiert arbeidsgiveravgift et godt eksempel på. Her gikk toget våren 2013. På norsk side var det ingen aktiv dialog med Kommisjonen og heller ingen informasjon til Stortinget, berørte landsdeler eller næringslivet i den avgjørende fasen. Vi har oppnådd en del i siste minutt. Vi kunne trolig ha oppnådd mer om vi hadde vært tidligere ute. Jeg er opptatt av at dette er en sak vi skal dra lærdom av.

 

• Som dere vet, har regjeringen nylig vedtatt en strategi for vårt samarbeid med EU. Med den ønsker regjeringen å skape felles bevissthet om hva vi prioriterer og hvordan vi skal arbeide for å nå våre mål. Strategien kan sammenfattes i tre ord: Tydeligere, tyngre og tidligere. Prioriteringene samsvarer med Sundvolden –erklæringen og regjeringens åtte satsningsområder.

 

• Hovedprioriteringene i strategien er økt konkurransekraft og verdiskaping, bedre kvalitet i forskning og utdanning, en ambisiøs klima -og energipolitikk, økt trygghet og sikkerhet og en helhetlig migrasjonspolitikk. Virkemidlene er politisk engasjement og samordning, åpenhet og debatt, kunnskap og samarbeid med EU-land.

 

• Åpenhet og tidlig medvirkning henger sammen. En åpen dialog med kommuner, bedrifter, arbeidslivets parter og andre organisasjoner i samfunnet gjør det lettere for oss å fange opp nye initiativer i EU. Det setter oss i stand til å kartlegge norske interesser på en mer grundig måte. Kort sagt, det hever kvaliteten på vår europapolitikk.

 

• Skal vi medvirke når EU utarbeider nytt regelverk, er det dessuten avgjørende at vi fører en godt samordnet politikk. Et hovedgrep i strategien er opprettelsen av Regjeringens europautvalg. Det skal også gjøre det lettere for forvaltningen å løfte EØS/EU-saker opp til politisk nivå, før formelle vedtak er fattet i EU.

 

• For å nå regjeringens ambisiøse målsettinger i europapolitikken er det nødvendig å ha effektive og forpliktende prosedyrer. Vi vil derfor om kort tid vedta nye retningslinjer for EØS- og Schengen-arbeidet i forvaltningen.
  De nye prosedyrene blir enklere, men også tydeligere og mer krevende med hensyn til tidsfrister – nettopp for å kunne være tidligere ute.

 

• Norsk europapolitikk henger som sagt tett sammen med utviklingen i EU. Flere har stilt spørsmål om hvordan Europaparlamentsvalget vil påvirke EUs arbeid og hvordan det vil påvirke oss.

 

• Vi ser et parlament som er mer polarisert enn tidligere, med større representasjon for EU-skeptiske fløypartier av ulike slag. Samtidig er det verdt å merke seg at de tradisjonelle partigruppene utgjør et stort, styringsdyktig flertall. Det er ingen grunn til å tro at arbeidet i parlamentet vil stoppe opp.

 

• Men vi kan vente oss mer debatt – og til tider - mer støy. Vår oppgave blir å knytte gode kontakter og å navigere klokt i det nyvalgte parlamentet – et parlament som jo må gi sin tilslutning det regelverket vi tar inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen.

 

• EUs politikk de nærmeste årene vil bli meislet ut når nytt Europaparlament trer sammen og ny Kommisjon utpekes til høsten. Vi må forvente at nye initiativer, strategier og politikkdokumenter blir lagt fram i et raskere tempo enn vi har sett det siste halvåret. Det vil være et viktig bakteppe for gjennomføringen av europapolitikken.

 

• På mange måter er det nå arbeidet begynner. Det kan vi bare gjøre sammen. Europapolitikken er et lagarbeid – og igjen: jeg takknemlig for – og helt avhengig av - den kunnskapen, den erfaringen og det utrettelige engasjement dere her i salen besitter.