Tidlig, tydelig og samlet – Norge i det indre marked

Det er en glede å være her. Dette arrangementet representerer to av regjeringens europapolitiske hjertesaker: For det første viktigheten av vår deltakelse i det indre marked. For det andre viktigheten av lagarbeid – at vi trekker sammen. 

Denne måneden har vi alle hatt bildene fra kvelden 9. november 1989 på netthinnen. En verdenshistorisk begivenhet. Men trolig også den internasjonale hendelsen de siste årene som har hatt størst betydning for vår norske hverdag. Samme år som Berlin-muren falt lanserte daværende kommisjonspresident Jaques Delors ideen om å invitere Efta-landene med i det indre marked, og vi begynte veien mot EØS. Dermed ble vi på vår noe særegne måte en del av det frihetsprosjektet som foldet seg ut i Europa på tampen av det 20. århundre.

EØS-avtalen er på mange måter storpolitikk i det konkrete. Vi knyttes tettere sammen gjennom dagligdagse aktiviteter. Vi innfører likt regelverk, som sikrer at en hårføner kjøpt i Italia har samme standard som en hårføner fra Tyskland.

Vi selger Tripp-Trapp-stoler så barn kan sitte trygt i hele Europa.  Og vi reiser ut. Ikke bare på ferie, men også for å studere, for å forske og for å jobbe. Og ikke minst – folk fra resten av Europa reiser til oss. Sju prosent av alle sysselsatte i Norge er arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-land. Det tjener dem. Det tjener oss.

Fri bevegelse for europeere er det fremste symbol på hva vi har oppnådd i Europa. Ikke bare siden 1989, men siden det europeiske samarbeidet ble bygget på ruinene etter andre verdenskrig. Det det var nettopp dette murens fall handlet om: Menneskene på begge sider skulle ha frihet til å velge sine egne liv.

Lech Walesa har påpekt at rivingen av muren startet lenge før høstdagene i Berlin for 25 år siden. Det startet i skipsverftene i polske Gdynia og Gdansk på 70- og 80-tallet, hvor den første arbeideroppstanden mot kommunistregimet i Polen fant sted. Der jobbet polske Marcin, som jeg i vår møtte i sin nye jobb ved et verft i Solund kommune. Takket være murens fall – og vår deltakelse i det indre marked – kan Marcin jobbe og bo i Solund på like vilkår som sine norske kolleger og sambygdinger. Fra Gdansk kom også en ung Donald Tusk, som senere ble statsminister i Polen og nå president for Det europeiske råd. Også han jobbet en periode i Norge i sin ungdomstid. Et tydelig bilde på hvor viktig utviklingen i Europa er både for enkeltmennesket og for vår norske hverdag.

Regjeringens europastrategi

Regjeringen har sittet med makten i et drøyt år. Som Monica understreket i sitt innlegg: Vår klare ambisjon er å løfte europapolitikken – med strek under ordet politikken. Vi har lenge hatt en aktiv europaforvaltning. Ikke til forkleinelse for gode byråkrater – men tiden har vært moden – kanskje overmoden - for å bringe politikken inn. For det er et faktum: Ingen internasjonal aktør påvirker Norge mer enn EU. Intet samarbeid er viktigere for Norges fremtid enn samarbeidet med EU. Intet marked er viktigere for Norge enn det indre marked. Det er bakgrunnen for regjeringens europastrategi som ble lagt fram i juni.

Vi satser på de politikkområdene hvor europeisk samarbeid gir en merverdi – både for Norge og for EU. Hovedprioriteringene våre omfatter konkurransekraft og verdiskaping, forskning og utdanning, klima og energipolitikk, trygghet og sikkerhet og migrasjonspolitikk.  Områdene er ikke tilfeldig valgt. De handler om de store grenseoverskridende utfordringene – og det handler om å ruste Norge for fremtiden – i samarbeid med våre venner i Europa.

Hva må til for å skape vekst og sysselsetting? Hvordan kan norsk næringsliv og forskningsmiljøer videreutvikle fremtidig innovasjon- og konkuranseevne? I år har to nordmenn blitt tildelt Nobelprisen i medisin. Deres suksess begynte med to skarpe hjerner, EU-nettverk og EU-midler.

Regjeringen har en ambisiøs europapolitikk. Men som kjent er det ikke nok å bare ville. Ambisjonene skal gjennomføres.

Regjeringens ferske Europautvalg er et viktig instrument i europapolitikken. Utvalget skal sikre strategisk samordning av norske posisjoner. Og vi må ta diskusjonen selv når vi ikke har alle detaljer og konsekvensutredninger på plass.

Regjeringen jobber nå med en plan for hvordan vi skal gjennomføre prioriteringene i europastrategien Resultatet skal munne ut i et arbeidsprogram for 2015.  Vi skal engasjere oss i nye initiativer så vel som finne løsninger på gamle saker. Å få ned etterslepet av rettsakter er én prioritert sak. Det handler som kjent om å sikre like kjøreregler – sikre forutsigbarhet og like konkurransevilkår i hele det indre marked.

Viktigheten av åpenhet og debatt

Tidlig, tydelig og samlet er overskriften i dag. Ved å være nettopp tidlig, tydelig og samlet som et lag kan vi nå langt, både hjemme og i Europa.

Samtidig skal vi ikke være så redd for å være uenige. Kritisk diskusjon er forutsetning for god politikk. Diskusjon får fram engasjement og kaster lys over sakene. Bringer oss videre.  Vi skal gjøre vårt for å legge til rette for at flere kan engasjere seg, både nå og fremover. Om noen dager lanserer vi en ny digital læringsressurs med EU og EØS-informasjon til unge. Kunnskap er avgjørende for at fremtidige generasjoner kan engasjere seg. Ja – det er avgjørende for at vi alle kan engasjere oss.  Og vi må tenke utover det klassiske høringsbrevet.

I vår hadde næringsministeren og jeg et felles informasjonsmøte om TTIP på Litteraturhuset. Næringsministeren la fram rapporten om mulige konsekvenser av TTIP for Norge. Interessen for rapporten var overveldende, og viser viktigheten av å komme sammen, dele informasjon, dele synspunkter allerede på et tidlig tidspunkt. Og som kjent: interessen for TTIP har ikke blitt mindre i den senere tid verken her hjemme eller i Europa.

Ifølge handelskommissær Cecilia Malmström som jeg møtte i Brussel forrige uke, er TTIP "noe av det eneste folk snakker om nå".  Malmstrõm og jeg diskuterte også om hvordan friere handel over Atlanteren kan bli en viktig vitamininnsprøytning for både det transatlantiske området og hele verdensøkonomien. En avtale kan også bidra til å heve globale standarder og få fremgang i de viktige multilaterale handelsforhandlingene. Det vil i så fall også tjene oss.  

I dag har vi fått presentert et nytt og viktig dokument om TTIP og mulige konsekvenser for Norge. Jeg vil berømme NHO og Nupi. Dere viser både initiativ og ansvar ved å levere et så substansielt bidrag til debatten. Jeg ser fram til å lese.

For saker som TTIP må regjeringen tenke langsiktig. Andre ganger må vi reagere raskere.  I arbeidet med å følge opp EUs nye klima- og energipolitikk frem til 2030 har vi arbeidet tett og effektivt med berørte parter. Vi har besøkt bedrifter, deltatt i konferanser, gjennomført minihøringer og invitert til konsultasjoner med både næringsinteresser, miljøbevegelse og opposisjonspartiene.

I september arrangerte vi en ny minihøring. Den resulterte i et oppdatert norsk posisjonspapir, som ble overlevert EU på ministermøter i Milano. Og vi ser igjen: Europapolitikk er et lagarbeid. Det styrker kvaliteten på våre innspill. Det styrker gjennomslagskraften overfor EU.

Avslutning

Samtidig -  det vil ikke alltid være slik at regjeringens syn er den samme som NHOs eller andre her i salens syn. Dere har egne interesser å forsvare og sånn skal det være. Alle typer aktiviteter styrker Norges medvirkning. Bruk de europeiske nettverkene nettverket deres aktivt: bruk bransjeorganisasjonene, samarbeidspartnere i EU, Business Europe, tankesmier, EUs institusjoner, Stortinget – engasjer dere gjennom alle kanaler. Regjeringen er en av dem. Og vår dør er åpen. Så kanskje er det dette som er viktig; å være tidlig, tydelig og ikke nødvendigvis alltid samlet, men at vi samles – som her i dag til en indre markedskonferanse. Ved å komme sammen, ved å dele informasjon, ved å diskutere kan vi lære av hverandre og sammen bidra til å løfte norsk europapolitikk. Det er vi alle tjent med.

Takk for oppmerksomheten!